Huset med de rare i

Surfer paa kolesterolboelgen

2010-07-12T16:03:00.004+02:00

Det gikk ikke saa bra med nederlenderne. Et helt land pakket ned de oransje loevekostymene og fake hockeysveisene og lusket slukoeret hjem. Vi syntes litt synd paa dem, men undret oss likevel mest over hvor mye tid begge lag, baade det spanske og det nederlandske hadde tilbragt rullende paa bakken, med grimaser som imiterte den stoerste smerte i ansiktet. Vi anbefalte spesielt spanjolene aa stikke hjem til mammaen sin igjen for spise empanadas eller hva de naa gjoer der nede - vaar medfoelelse fikk de i alle fall ikke.
Vi lurer likevel paa om vi skal ta deres eksempele til etterfoelgelse.

Vi inntok nemlig dagens frokost paa pannekakerestaurant. Eller: badet i fett, salt, sirup, ost, bacon, krem og hermetisk frukt. Til frokost. Au au au. Det er bare aa innta horisontalen, finne fram en bok som er god nok til at man orker bli liggende.
Tsjau.

A bicylette

2010-07-11T14:13:00.003+02:00

Amsterdam er for tiden ganske varmt. Og svett. Og fullt av spanjoler som sier "Ooh, sorry sorry! I didn't know you were waiting for the bathroom!" Det hoerer med til historien at vi er 5 stykk paa ett bad, at klokka var 9 om morgenen og at han hadde vaert der siden 8. Lukta ikke reint naar han kom ut engang.

Oppturer:
-Vi har leid sykler. Ikke er de oransje heller, som alt annet i denne fotballgale byen. Det inkluderer haaret til en del av de vi bor med, og plasttreskoene til en av dem (laget for aa tres utenpaa dine egne).
-Vi skal se kampen paa pub her, drikke oel og rope masse.
-Rene klaer! Hurra!
-Pannekakefrokost planlagt i morgen
-Van Goghmuseet neste. Naa skal vi kjoepe solsikketrykk alle sammen.

Og til informasjon: De som vil ha postkort kan sende oss adressen i kommentarfeltet (du trenger ikke vaere registrert). Yeah!

Om det aa ville stramme grepet rundt halsen paa en liten spanjol eller to

2010-07-10T20:06:00.002+02:00

Konklusjon: Berlin var virkelig fint. En hel dag tilbragt med parking, pilsing og labbing paa Prenzlauer Berg. Oh joy!

Saa: Amsterdam. Hasj, prostistusjon, nusselig arkitektur og Van Gogh. Noe for alle, med andre ord.

Det mest nevneverdige med togreisen vestover var en totalsvikt i airkonditionanlegget. Total. Par dette med et reisefoelge i kupeen ellers bestaaende av en bunke halvuniformerte tyske barn paa sommerskole og et snes spanske herremenn. Sistnevnte demonstrerte absolutt mangel paa manerer og dannelse og var generelt svaert lite imponerende. Et hoydepunkt var ufrivillig flerstemt allsang av italienske 90-tallshits. Ingen av de sydlandske herrene lot seg hemme sv sviktende tilgang paa oksygen, dramatisk oekende luftfuktighet eller jeg-skal-sleppe-en-atombombe-paa-dere-blikk fra undertegnede.
Naa er vi vel inlosjert, renere og penere og absolutt i bedre humoer. Snart skal vi gaa til det skritt aa vaske klaer. De stinker nemlig.
Sneiks!

2010-07-07T12:38:00.000+02:00

her er:
- sjörövere
- fotball
- pene mennekser
- godt humör

Berlin!

Tæn. Vi jobber med saken.

2010-07-05T11:26:00.002+02:00

Etter all turistvirksomheten (joda, vi bruker stygge sportssandaler) skulle vi bare bevege oss rolig mot hostellet, og der hadde vi kanskje mer flaks enn fortjent. "Hm! Lyd?" tenkte vi, gikk etter den og fant en lydprøve til Copenhagen Jazz festival. Programmet er ufattelig stort, så vi bare lukket øynene og pekte. Stor suksess. Massiv negerdame - check! Billig øl - check! Kjempesvett og superentusiastisk trommis med felles kjente og mer konserttips - check!

Til alt overmål traff vi ca en halv vennekrets som hadde vært på Roskilde ved frokosten dagen etter, uanstendig skitne, med barberte mager og ganske mye brunere enn oss. Hostellet hadde dessverre ikke ledige senger til oss en natt til, men Berlin er sikkert ålreit det og. Nå skal vi bare gå og kjøpe litt selvbruningskrem så vi matcher Ida når hun flyr inn fra Tyrkia.

Cpoenhagen, vad smugt

2010-07-04T17:16:00.002+02:00

Det er daarlig stil aa trette folk med skildringer av reiseruter, moeter med kollektivtrafikk eller hva man spiste til middag. Jeg moette Nora i Goeteborg. Goeteborg kjente ingen sorg for oss, og vi rakk Koeben-toget med solide 2 min margin.
La oss heller ta litt statistikk.
* Vi bor i Noerrebro. Antall sinte, steinkastende poenkere sett = 0 (skuffende)
* Antall allerede omtalte amerikanere paa dannelsesreise moett = 1
* Antall fordommer om amreikanere paa dannelsesreise gjort til skamme = 2,3 (han kom rett fra et maanedlangt arbeidsopphold på Fen bondegaard på Finnskogen. Slaa den.)
* Antall amerikanske venner faatt = 1
* Antall liter ubehagelig klam svette svettet = ca 0,7
* Antall turisthotspots besoekt = 2,5

2010-07-02T21:45:00.002+02:00

Med dette skal jeg prøve å forandre bloggen fra død husblogg til en akseptabelt morsom reiseblogg. Det ække greit, legg merke til det litt halvhjertede forsøket ovenfor. Alle, inkludert vi, trodde bloggen hadde pensjonert seg. Så viser det seg at den bare har vært på ferie. Ferien til bloggen slutter når vår begynner: vi skal på interrail!

(”Så jævlig orginalt”, tenkte du sikkert nå. ”Blogge. Også fra interrail, da”.)

Men; vi tar altså opp tråden, trenden, tralten, og fortsetter med det formidlingsarbeidet vi brenner voldsomt for hver gang vi føler oss kule og morsomme. Vi er der det skjer, når det skjer, under, over, i, mellom - alle preposisjoner egentlig.

I skrivende stund er deler av delegasjonen vår og ruller seg i gjørma på Roskilde, andre ruller seg i spa-gjørme i Hellas. Noen ruller ikke i det hele tatt, men pakker. For eksempel undertegnede. Det ser ut som Hiroshima, men er ellers riktig lovende.
Ut over snusfornuftig fottøy, diverse artikler i mikrofiber, toalettsaker i bittebittesmå flasker og miniguider tar jeg med:
- Uproporsjonalt mange plagg med blomstermønster.
- En mp3-spiller hvor filene ikke har samarbeidet nevneverdig i overføringen. Overvekten i repertoaret hviler dermed på ”Best of”-plater med artister som var kule på begynnelsen av 80-tallet.
- Et veldig flunkende nytt pass jeg har klart å grine meg til. Nuff said.
- En klokketro på at sola vil skinne, havet glitre og klokkene i Notre Dame ringe hele tiden, samt en sunn, småsjåvinistisk idé om at til og med amerikanere på Europe-trip er hyggelige folk, bare litt mindre dannede enn oss.

Jeg tror jeg trygt kan si på vegne av gruppen, som kommer til å variere en del i deltakere, at vi har gledet oss litt. Tross alt har vi aldri vært på dannelsesreise før, vi heller. Ove gikk i April så langt som til å opprette en egen facebook-gruppe og noen særs sjarmerende PDF-er vi har nerda på når livet har blitt grått og gått oss imot. Vi har til og med klart å bli enige om de grove trekkene i reiseruta:
Køben, Berlin, Amsterdam, Brussel, Paris, Nice, Budapest.
Resten blir opp til la dolce vita, la vida loca osv. Følg med – det blir spenning rundt hver sving!
Ikke minst – vil vi klare å holde ut med hverande? Kommer vi til å toge av sted i en endeløs sky av hyling og drama eller bare en passive agressive-stillhet?

Jeg kan se for meg følgende kilder til konflikt:
- M synes det er upassende med blogginnlegg med bilder av oss solbrente, fulle, som gjør teite ting. Langt mindre tekster som beskriver det nevnte. Resten synes det er toppers. M kommer til å tape denne kampen.
- Generell utmattelse, gnagsår, heteslag, og energinivå. Da kan det klikke for den beste. Unntatt Ove. Enn så lenge tror vi at Ove er snill og tålmodig som dagen er lang, og smørblid som, vel, smør. Jeg lover å skrive om det når han motbeviser dette.

Ellers er det bare å henge med. Eller bare kikke innom en gang i uka. Nå har jeg en liten liter Antibac å pakke. Over og ut så lenge.

Hørt på bussen

2010-03-16T09:16:00.003+01:00

Buss 44 kl 07.40 inn mot sentrum, sjåføren over anlegget:

"Jajaja dere, da ser vi et sikkert vårtegn her, vi har en motorsykkel i filen til venstre."

Snøsøndag

2010-03-14T18:27:00.003+01:00

Ofte synes jeg det er ganske slitsomt å forholde seg til folk, meg selv inkludert. Det er liksom så mye å ta hensyn til, alles planer, ønsker, sosiale ferdigheter og manglende slike. Det hjelper liksom ikke med lett bakrus, blåmerker etter møter med isen og purringer fra biblioteket. Noen søndager burde man helst grave seg ned og vente på våren.

Og så kommer Bjørn på besøk^^

So long United Airlines.

2010-03-11T22:41:00.003+01:00

De fleste musikere må fly før eller siden, og man skulle jo tro en hardcase var en god forsikring for at instrumentet kom frem i like mange deler som det hadde før du dro.

Alle er ikke like heldige, verken med instrumentet eller kundeservice. Før sutret man til venner og kjente, nå kan man ta igjen på Youtube. Haha!

http://www.youtube.com/watch?v=5YGc4zOqozo

Merk hvor mange views den har, og så kan vi begynne å regne på markedsføringskroner som vil gå med til å rette opp dette^^

(Og hvis noen vet hvordan man får vist videoen i selve bloggen mottas tips med takk)

Bloggebloggeblogge

2010-03-10T09:14:00.002+01:00

Ok. Lenge siden sist, jeg gir den et nytt forsøk, bloggverden here we go again!

Siden det er en stund siden sist kan vi oppdatere litt.

Nora, Ida og Ove er fortsatt hybelboere. Alle er single (her kommer det mer info). Geir har flyttet inn, vi ser ham ikke så mye. Han spiller poker og går siste semester på ind.øk-masteren sin.

Vi drikker fortsatt uanstendige mengder kaffe, støver ned og spiser is når verden går oss imot. Vi reflekterer stadig over hvem som er den beste potensielle ektemannen av Johnny Depp og George Lamb. Vi snakker i det hele tatt fortsatt mye tull. Yeah!

Sosiologiske eksperimenter, avdeling Oslo

2009-08-30T12:10:00.002+02:00

Studenter er ofte åpne og kontaktsøkende mennesker, ferske førstegangsstudenter spesiellt og ferske førstegangsstudenter med høy promille eksepsjonelt. Vi tok tak i oppgaven: Hva er det flaueste du noen gang har opplevd?
Ikke flaut som i tabloid-pinlig + sexskadale + Ari Behn og Mia Gundersen løper nakne ned Karl Johan, men det som har føltes som den pinligste situasjonen for deg personlig.
Både TT og jeg er vordende journalister og tok oppgaven svært alvorlig, der vi minglet elegant rundt på Chateu Neuf på fiske etter gode historier. Her er utdrag fra noe av det vi klarte å fravriste folk:

- " Jeg var elleve år, og skulle på Vika kino sammen med mormor og morfar og lillesøsteren min. Nå har det seg sånn at både mormor og morfar hører særs dårlig. Dessuten hadde morfar allerede da en sykdom som gjorde at mye av den indre muskulaturen hans var svekket. I krysset ved nasjonalteateret er det kjåka fullt av folk, alle venter på grønn mann. Her får morfar med ett et underlig ansiktsuttrykk. Han inntar en bredbent positur, og roper inn i øret mitt "KAN DU SI TIL MORMOR - AT JEG MÅ - TISSE?!" Så stiller han seg bredbent midt i fotgjengerfeltet og tisser. Jeg har aldri skammet meg så mye i hele mitt liv." - Smått overstadig jente 20

- "Jeg ble sittende fast i borgveggen på Akershus festning (uvisst hvordan)og måtte hentes ned med redningsmanskaper i klartetau. Turistene flokket seg rundt under oss og tok masse bilder, pekte og lo. Jeg var fjorten år og ville bare dø." - Jente 21-

"Jeg hadde ved en tidligere anledning blitt med ei litt eldre dame hjem fra byen. Sikkert rundt de førti, tenkte jeg. Eldre damer er bra, de! Dessuten setter de mer pris på oss gutter enn det dere unge gjør. Så var jeg hjemme hos en ny kamerat for første gang. Jeg tenkte "Dette stedet ser da merkelig kjent ut". Jeg skjønte hvorfor da jeg ble presentert for mora hans. Så flau har jeg aldri vært i hele mitt liv." - Glætt type, 26

"Dette hendte da jeg gikk i 6 klasse. Jeg var på stafettlaget til trinnet mitt: stafetten er meget tradisjonstung, og like tradisjonsfastlagt og forventet er det at skolen jeg gikk på alltid vinner. Min etappe, den femte, var slak oppoverbakke med gress, det hadde regnet. Da jeg begynte å løpe skled jeg, og kavet sånn at jeg ikke klarte å overta pinnen sånn som man skal. Da jeg endelig fikk festa grepet om den falt jeg og datt, så gress og gjørme sprutet. Da jeg til slutt fikk overlevert pinnen til nestemann ønsket jeg mest at gjørma hadde slukt meg. det året tok trinnet mitt bare tredjeplassen." - Glætt type 2, BI og bærumsgutt

Sosiologisk-empirisk konklusjon: De fleste opplever mange pinligheter i løpet av livet, men den absolutt verste perioden er den mellom 10 og 15 år. Alt er feil, alt er potensiellt dritflaut. Man er klossete, sjanert, hengslete og jævlig. Puberteten er noe dritt - vær glad det er over.

Bursdabursdabursda!

2009-08-16T19:58:00.003+02:00

Jeg hadde bursdag i går, og er herved ferdig med å være tenåring.
Det betyr faktisk vel så mye som å bli atten, for nå er jeg helt voksen. Hvertfall i den forstand at det er ingen bursdager igjen å vente på og glede seg til, for da er jeg ett år eldre og får lov til noe nytt. Jeg er også litt mindre ung og fremadstormende enn jeg var i går. På den annen side: jeg kan gå på byen hvor jeg vil, jeg kan kjøpe min egen whiskey, og er helt på høyden hva alder angår.

Oppsummering av dagen:
1. Bursdagsfrokost. I stekte rundstykker og lagde krone med navnet mitt på
2. Fri fra jobb! Det får man nemlig på bursdagen sin der jeg jobber.
3. Jeg har søte venner, og de kjenner meg godt. Gavene besto av penger, sjokolade, Hemulen-skål, CD-gavekort, Sex and the city - the movie og kostymedrama. Blant annet. Supertusen takk!
4. Romdrinker med lime og sukker uten blandevann skal behandles med omhu
5. Snorre er en fantastisk aerobicinstruktør. P-p-p-pokerface! Pokerface!
6. Rød leppestift og cava er en super kombo, og med leppestiften ser du alltid hvilket glass som er ditt.
7. Jeg er dårlig til å stå på hodet etter nevnte flaska cava og rom
8. I sine høyhælte sko er veldig stilige, og ganske vonde å gå hele veien hjem med
9. Date klokka 12 om morgenen dagen derpå er litt rart. Frokost type calzone fra 7-11 er kanskje (bare kanskje) ok, kaffe fra Dromedar er livreddende.

Konklusjon: jeg synes i grunnen ett år i mellom disse dagene er litt lenge, og tror jeg skal begynne å feire ubursdag^^

Syndrom 2

2009-08-13T09:32:00.004+02:00

Et kort innspill, bare. Henrik har her satt ord på et problem flere av oss sliter med, men møter særs lite forståelse for fra våre daglige omgivelser. Det handler selvfølgelig om musikklinjesyndromet.
Denne lidelsen har både sine for- og bakdeler:
- Nedsatt sosial funksjonsevne.
- I ekstra høyt eksponerte perioder; ødelagt nattesøvn.
- Problemer med å få utført påkrevd arbeid sammen med mennesker som "synes det er digg å høre på musikk når de jobber. Slapper av, liksom". De tror deg ikke når du forteller dem at det er de som er avvikerne.
+ Syndrombærere imellom oppstår ofte en helt spesiell kontakt og et unikt, sterkt felleskap.
+ Syndromet kan, noen ganger, men slett ikke alltid, være opphavet til de reneste kreative orkanutbrudd.

En typisk syndrombærer mange kanskje vil kjenne til er Wolfgang Plagge, sist sett i Nrk's "Landeplage". Han bærer alle ytre kjennetegn: oppsperrede øyne, salig smil, gravalvor og overdrevne, brå armbevegelser. Alt selvfølgelig konfrontert med ytre eller indre musikk.

Panser

2009-08-09T17:21:00.005+02:00

Okei, jeg er tydeligvis såpass distré at jeg glemte å poste innlegget jeg skrev forrige søndag. Siden da har altså Nora blitt kjempevoksen og feira bursdag, mens jeg har vært travelt opptatt med fadderuke og sånt. Her er uansett de ukegamle nyhetene:

Jeg er Ove. Jeg er husets ferskeste raring og har med det vunnet retten til å bidra med ymse hverdagsfortellinger, observasjoner og joviale anekdoter her på bloggen. Jeg funderte lenge på hva jeg skulle skrive her, men da jeg våkna her i morges, fullt påkledd og lettere henslengt i mitt spartansk banankasseinnredede rom, var tvilen som blåst bort, dog erstattet av en snikende hodepine. Here goes:

Jeg har lært mye rart de ukene jeg har bodd her. Gode eksempler: hvor fascinerende og mangfoldig hybelkaninlivet kan være, viktigheten av tøymykner, at man må dra på butikken jevnlig for å slippe å spise tørt knekkebrød eller havregryn med vann til frokost og, ikke minst, at man må sørge for alltid å ha en oversiktlig, velsortert krydderhylle. Havregrøt med sukker og karri var intet festmåltid. Det siste døgnets lærdommer har imidlertid vært av en annen karakter. I har nemlig både innviet meg i betydningen av et nytt uttrykk og bidratt sterkt til at jeg virkelig har fått lære dette begrepets sanne natur. Jeg snakker om panserfylla.

Panserfylla er en situasjon som oppstår når du etter en helaften med drikkeleken "Gjett hvilke land jeg har vært i" og annen pubertal moro finner deg selv elegant ravende, snøvlende og ute av stand til å gjøre rede for hvor i alle dager du egentlig befinner deg. Kanskje tror du at det er en god idé å putte en kjegle på hodet - da blir den jo en kjempemorsom hatt! Det er det selvfølgelig ikke. Panserfylla oppstår naurlig nok etter inntak av betydelige mengder løsemidler. Sprit er nok å foretrekke, men det er erfart og veldokumentert at øl også får jobben gjort.

Etter ei ordentlig panserfyllekule, bittert angrende og i fosterstilling, tenker man gjerne at dette skal man ikke gjøre igjen på veldig, veldig lenge. Dette tenkte jeg også i morges, bare for å innse at jeg har to uker med fadderuke, først og fremst bestående av jevn drikking og sene kvelder, foran meg. Men hvem vet, kanskje er det bare en to ukers rotbløyte som gjør susen når 100 vordende kjemistudenter skal knytte vennskapsbånd. (Jeg tror jeg gleder meg!)

Nøff nøff

2009-08-05T14:44:00.002+02:00

Vondt inni hodet. Vondt utapå hodet.
Vondt inni magen, vondt utapå magen.
Vondt i hele jævla kroppen - absolutt hver minstre lille kvadratcentimeter.
Hva er dette? Kan det være...*tam ta ta taaaa* svineinfluensa?

Det er ikke godt å si, for jeg har ikke tenkt å kreke meg til legevakta bare for at noen skal få stikke nåler i den skjøre kroppen min for å kanskje finne det ut om en ukes tid eller to.
Nei. Jeg kan foreløpig trekke tre konklusjoner:
1. Det er ikke det å være syk som er stas. Det er det å bli dullet med og tatt vare på. Inne min første skikkelige sykeperiode som borteboende (fra mor og far) forstår jeg at ingen til å dulle = ekstra sørgelig syketilværelse.
2. Uansett om det er svineinfluensa eller ikke - i følge sikre kilder vill jeg ikke merket forskjell uansett - kommer jeg til å fortelle alt og alle at jeg har vært utsatt for den skrekkingytende pandemien. En hit i selskapslivet, et ekte patytriks!
3. Siden det uansett ikke er noen til å dulle, er det like greit å kle på seg og gå på jobb. Man føler seg til og med friskere. Note to self: hold deg inne på kontoret, ikke ha kontakt med andre - et utbrudd av pandemipanikk i et hus med over 200 ansatte er en dårlig idé.

Nøff said. For å si det sånn.

PS!
Les denne: Norge i Rødt, rødt og rødt - Sykeunderholdning jeg setter pris på; ta f.eks marxistiske sjekketriks:

”Jeg er basis – vil du være overbygging”
”Vil du være med i teltet mitt å lage revolusjon”
”Jeg er tese, du er antitese – syntese?”

Nøff.

Gullkorn

2009-08-02T18:31:00.003+02:00

Jeg sitter i skrivende stund nydusjet og lykkelig sliten etter fire dager på Storås med Camp Badgirls/Camp Jådd. Jeg har sovet i telt, våknet i telt, drukket granatpils og gått på konsert. Jeg har ledd høyt, fått lange klemmer av vilt fremmede og danset rekedansen iført sovepose.
Jeg har også delt partytelt med festlige mennesker som har sagt følgende:

Ung dame A strør lykkelig om seg med komplimenter:
"Å! Du va jo kliss lik Kurt Cobain, bare at han va kjækker!"

Ung mann A forsøker å hevde seg:
"Ska gi dæ liten æ!"

Ung mann B etter en kommentar om morgenstund og gull i munn:
"Det va ijt nå my gull i munn min i morges nei..."

Festival er tingen ^^

Trond har forlatt oss

2009-07-26T18:56:00.000+02:00

...og dratt til et bedre sted. Nærmere bestemt egen leilighet på Møllenberg. Som erstatning har vi fått inn Ove, som snart skal drilles i blogging. For at dere skal bli litt bedre kjent legger jeg ut litt info under.

1. Ove er veldig fotogen
2. Ove er Farmen-deltager
3. Ove er knekt
4. Ove er 40 år i dag
5. Ove er helt edru
6. Ove er gestaltpsykoterapeut med etterutdanning
7. Ove er lokalisert i Alvdal
8. Ove er en kunnskapsrik mann, med mye klokskap
9. Ove er deilig
10. Ove er med!

Så sier ihvertfall Google.

Begivenhetene; slag i slag

2009-07-24T10:48:00.000+02:00

1.
"Zuuup", sa det. Så var visakortet borte. Borte inni minibankmaskinen på 7-11, Youngstorget. Jeg ble litt lang i maska og spurte damen i kassa; "Unnskyld, men den ekle tingesten der åt nettopp opp kortet mitt!" Hun så medfølende på meg og ba meg gå i banken.
Her her finnes to alternativer:
- Bli stressa, redd, evt klikke i vinkel og vri meg i bekymring hele veien til banken.
- Akseptere min midlertidig kortløse tilværelse og bare gå til banken.

Jeg velger det siste og ser situasjonen som et utrykk for en av de egenskapene jeg faktisk setter pris på hos meg selv: Siden jeg er vant til å forholde meg til at ting ikke går akkurat som planlagt er det nesten umulig å bringe meg ut av fatning, gjøre meg opprørt eller sint. Er stort sett løsningsorientert og svært rolig.
Også når jeg har regninger som skulle vært betalt i går. Hvis du spør andre vil de sikkert si at de blir stressa av min manglende evnen til stress.

I banken kjenner de meg igjen nå. Jeg har vært der sikkert 20 ganger de siste to månedene - alltid er det noe feil jeg må ha dem til å fikse. I dette tilfellet kan de forklare at kontoen er overtrukket fordi transaksjonene fra India har vært forsinket. Minusen i seg selv kan forklares med at jobben ikke betalte lønn sist måned.
Jeg akspterer det faktum at jeg er kortløs og pengeløs i en uke fremover, og angrer ikke det spor på at jeg brukte de siste kontantene på "Harry Potter and the Half blood prince". Det var absolutt verdt det. Terningkast 5!

2.
Jeg kom hjem fra orienten med et berg av reisegaver og et enda større berg skitne klær. Veloppdragen og huslig som jeg er vasker jeg svart og hvitt for seg, men stoler på at de andre kan vaskes sammen.
Ikke denne gangen. Alt er lilla.
Lyselilla.
Fargen kler meg svært dårlig, og jeg merker at dette gjør meg langt mer opprørt en overtrukket konto, manglende lønnsutbetaling, gjeld eller slukt visakort til sammen.

3.
Det er opp og avgjort! Det blir Blindern på meg. Nå må jeg bare finne en brilleinnftning som matcher min nye, lyselilla garderobe. Gleder meg som et lite barn.

Hvis noen lurer paa...

2009-07-12T11:17:00.000+02:00

...om M har sluttet aa blogge, saa er svaret NEI.
Det er bare det at jeg ikke blogger i hybelverdenen, men herifra, fra den fjerne oesten, der trafikkregler ikke fins, ingen snakker engelsk og ingenting koster neonting, men alle er blide og hjelpsomme, selv om de glor faelt paa to hvite jenter som ikke alltig gidder aa dekke til knaerne 100% naar termostaten kryper mot 50 grader.
I dag: Om politiovervaakning og soevnmangel. Foelg med, foelg med!

Sukk

2009-06-23T11:40:00.000+02:00

Ute stråler sola, byen er fantastisk folketom - de få jeg ser har shorts, sandaler og lange, brune ben. De har med seg kurver med badeballer og fersk juice.
Jeg har trillekoffert, svart dongeribukse, svart kaffe.

Siden i går:
Gmail innboks (40)
Outlook innboks (28)
Gjøreliste med så langt 18 punkter.

Akk o ve. Det er bare å la badeballen seile sin egen sjø og brette opp ermene.

Folkelig? I think so.

2009-06-11T17:28:00.000+02:00

Mange gjort et poeng ut av å fortelle meg at de ikke synes jeg er særlig folkelig. Ikke av og til, men mange ganger. Som om det var en skikkelig bra standing joke - hå nei, hun, hun er ikke mye folkelig, hun!
Som om det å som ivre etter å beskrive akkurat hvor lite folkelig andre er ikke er en sikker indikator på at man har ca hundre svin på skogen sjøl - bah! Gå hjem og vogg!
Hvis man må:
- Komme fra Østfold.
- Synes at Heidi Hauge den artisten i Norge som har mest sjel
- Spise bernaise-saus og ketsjup på all mat
- Gå med grilldress alle helgedager
- Synes at charter-Svein er kongen på haugen…
…for å ha noe som helst å stille opp med i folkelighetskonkurransen er det bætterdø flere enn meg som ligger litt tynt an.

Alt for ofte setter vi likhetstegn mellom det som er såkalt "harry" og begrepet folkelig. ”Folkelig” må jo per definisjon være noe et flertall har til felles. Jeg har tatt en grundig sjekk med SSB, faktaopplysningenes høyborg, og det viser seg at jeg og flertallet har både det ene og det andre til felles. Nevner i fleng:
- Jeg ser på Nrk-nyhetene, men ellers mye på TV2
- Foreldrene mine er ikke rike, jeg er ikke rik.
- Jeg har vært på hyttetur i år, gått litt på ski, men ikke mye.
- Karaktersnittet etter fullført videregående er på ingen måte astronomisk.
- Jeg snakker dialekt.
- Hovedarbeidsplassen min er på kontor i en privat bedrift.
- Jeg definerer meg til den politiske venstresida, i likhet med flertallet av det norske folk.
- Bruce Springsteen har, etter min mening, mye fint å komme med. Også det fra 80-tallet.
- I snitt drikker jeg i snitt tre kopper kaffe hver dag, noe mindre øl, men støtta røykeloven helhjerta da den kom. I likhet med det store flertallet.

Kilde: SSB
Come on, prove me wrong! Jeg har masse til felles med folk flest, ergo jeg er folkelig!

Dette, derimot -

2009-06-09T00:08:00.000+02:00

Forrige innlegg var et sutrinnlegg. Følger opp med et eksempel på hvordan verden virkelig burde vært (muligens minus dette med Jason Mraz, da) og hvordan ting virkelig burde gjøres:

Pendeltåg mot Märsta, Stockholm

I ett bås sitter en tjej ~25 och lyssnar på musik och mimar med. Mitt emot sitter en jämnårig kille, som också lyssnar på musik. Han upptäcker plötsligt mimandet och tittar mer och mer koncentrerat på henne. Efter ett tag tar han upp sin MP3-spelare, trycker några gånger och håller sedan upp den framför tjejen. Hon tittar först väldigt skeptiskt på killen och MP3-spelaren, men efter att ha tittat noga på spelaren spärrar hon upp ögonen och tar ut öronsnäckorna ur öronen.
Killen: Det är rätt, eller hur?
Tjejen: Hur visste du det?!
Killen: Jason Mraz är en av mina favoritartister och jag måste faktiskt säga att du är ganska söt när du mimar till din musik.
De fortsätter att pratar och innan de skiljs åt byter de nummer och bestämmer att de ska ta en fika någon dag.

Tyvlånt fra Tjuvlyssnat

Sosiologiske eksperimenter på halv tolv

2009-06-07T17:31:00.000+02:00

Denne spalten har vi latt ligge alt for lenge. Ikke fordi vi ligger på latsida, snarere tvert imot; av ymse årsaker har vi ikke hatt muligheten til å prioritere utagerende sjekking med sosiokulturell forskningsprofil på alt for lenge. Med andre ord: tida var inne for et nytt framstøt.

Sted: Rick's Café, Trondheim
Tid: Tidlig til halvseint
Anledning: "Eksamensfest"

Alt ligger til rette; vi er pene gutter og jenter, blide, glade, fremmadstormende, med mulighet til å sove lenge på søndag. Hva kan gå galt?

Plan:
Dumme som naut i cava-rus brukte vi ikke vorspielet til å klekke ut noen fornuftig slagplan. Men pene og glade, det ble vi.
Idemyldringa i det stilleste hjørnet på Rick's brakte heller få og lite orginale forslag til hvordan dette kunne gjennomføres. De gikk ca sånn:
1 - Radartesten (oppvarmingsøvelse)Hvor mange klarer du å suge inn i magnetfeltet ditt ved hjelp av bare blikkontakt? Det er ikke lov å gjøre obskøne bevegelser, mime eller rope over gulvet. Utgangspunktet må være minst 5 m. avstand.
2 - Sjekk opp alle iført rutete skjorte.
3 - Finn den absolutt kjekkeste i lokalet - sjekk ham opp på ordentlig.
4 - Få en date.

Ok; Reality check
1 - Fair enough. Radaren er det ikke noe i veien med. Flere vellykkede acts gjort - ferdig med det.
2 - Da rute-skjorte ble in i 2006 var det et kvalitetsstempel. Det er det ikke lenger. Alle gutter/menn mellom 19 og 34 har minst tre rutete skjorter i skapet, og de tar på seg en av dem når de går på byen. Med andre ord en umulig oppgave!
3 - Jorden kaller. Det finnes ikke kjekke menn på Rick's. Det finnes heller ingen stygge menn på Rick's. Alle er like, det er umulig å se forskjell.
4 - Vil ikke ha en date som er lik alle andre menn med rutete skjorte på Rick's. Basta.

Evaluering, klokka 03.15, trappa ved Samfundet. Tre jenter, to kebab, en falafel.
M: - Jeg schkal shkrive et blogginnlegg om dette når jeg kommer hjem. Tittelen shkal være "Alle menn er schvin". Faen, jeg hater dem, de er like alle schammen!
Nora: - Ikke gjør det. Du kommer til å angreh. Eller melde dæh inn i Ottar!
I: - Men alle menn er ikke schvin! Det er bareh de derre derre der som ehr det!
M: - Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffah! Jeg er en hyggelig dame, jeg elsker i utgangspunktet alle menn, såh visher det seg at et stort kvantum av dem ser identischke ut, oppfører seg identischk, er identiske mongoer. Skuffa er ordet!

Favorittsitater
(Alle avlevert av samme fyr. Han skal ha for innsatsen, selv om den på ingen måte veide opp for dypt utringet t-skjorte, hatt, sleik og solbriller innendørs.)

"Hei! Har dere også ferie nå? Både jeg og kompisen min har strøket i minst ett fag! Partey!"

"Skal vi ikke bare gå og kline?"

"Vennina di kanke si nei til kompisen min. Han er uimotståelig, akkurat som meg"
(M: "Åh, det tror jeg ikke skal bli noe problem")

Konklusjon:
Det er bra å ha trua. Det er bra å ha innsatsvilje. Det er bra å ha guttevenner som virkelig kan danse. Enda bedre; danse uten å antaste.
Ut over det er det bare å krysse fingra, håpe på det beste og at det finnes inteligent liv der ute. Skitt fiske, som dem sier.

It's in there like swimwear

2009-06-02T23:22:00.000+02:00

Jeg elsker å bruke masse penger på ting jeg har lyst på og ting jeg har bruk for. Jeg elsker å finne ting jeg ikke visste jeg ønsket meg, og jeg elsker å kjøpe og gi bort ting jeg vet andre ønsker seg.
Jeg like ikke å handle fordi jeg trenger noe, og særlig ikke bikini. I år som i fjor og året før der har jeg sett det tvingende nødvendig å legge ut på ekspedisjon, på jakt etter den bikinien som ikke finnes. Den som passer. På veien dit er det noen prøvelser man må igjennom, som prøverom. Ikke er jeg overvektig, og ikke er jeg spesielt lys i huden, likevel er det lenge siden jeg har følt meg så bleikfeit som i dag. For hvorfor bruker man hvite lysrør i prøverom? HVORFOR?!
Man skulle jo tro butikkene tjente mer om kundene kjente seg fine og dermed kjøpte mer, men det er kanskje noe jeg ikke har skjønt her et sted.
Så var det dette med å finne noe som A: ser bra ut, og B: passer. Disse punktene lar seg vanskelig kombinere. Det burde da ikke være så vanskelig, tenker du kanskje. Jenta har da en ganske normal kroppsfasong. Men sånn er det ikke. Bikinitopper går stort sett greit å finne, litt prøv og feil, og så har du en som ser ut. Så noen sjekkpunkter: Detter puppene ut når du løfter armene? Klarer du å få den av og på på egen hånd? Får du puste? Dette er viktig å huske, lær av mine feil.
Det er litt verre med underdelen. Jeg mener, hvor feil kan pupper bli? Det er litt større fallhøyde når det gjelder rumpa. Det kan være så lekkert det bare vil med minimale bikinitruser på hengeren, det er ikke fullt så lekkert på stranda der du går og fikler med den og trekker i den og prøver å nekte den adgang dit den ikke skal. Det er heller ikke lekkert med stringtruse. Basta.
Sjekkpunkter: Detter rumpa di ut om du slipper den? Er den gjennomsiktig? Hvor mye smerte (les:voks) tåler du?

Jeg vil gjerne slå et slag for 50-tallsbikinien, sånn med truse til over navlen.

Eventuelt badedrakt type stripete.

Midlertidig oppsummering

2009-06-01T13:21:00.000+02:00

Vi går mot sommer. Noen venter på at startskuddet for ferien skal gå, andre vet at ferie er uaktuelt.
Skitt au - som man reder ligger man. Man kan spise is selv om man ikke danser over en blomstereng på sørlandet med absurde 8-9 uker med dagdriveri foran seg.

Men alle må lempe seg når ferien kommer. Det er som om to tredeler av Norge går på sparebluss. Ting stenger litt tidligere, går litt saktere, færre tar telefonen, flere mail kommer i automatisk retur med beskjeden "Out of office. Back the August the 3'rd". Det betyr først og fremst at vi andre, vi som ikke har tenkt å være back on august the 3'rd, men heller bolte oss fast i kontorstolen og bli der, må forberede oss mer, begynne med alt tidligere, ta flere telefoner. Kort sag; jobbe mer.

Likevel er det digg med sommer. Og så er det digg å oppsummere. Selv om jeg ikke har noe avslutta studieår bak meg, kjennes det på mange måter som om jeg faller litt på plass hos meg òg. Jeg har nettopp skrevet under på en leiekontrakt som går til 2012 (!). I den leiligheten skal jeg bo, bare jeg, helt alene. Det er fantastisk. Nevnte jeg voksenpoeng?

Antall ganger flyttet fra mamma - 1
Antall ganger flyttet totalt - 3
Samlet antall samboere - 6

Antall studiepoeng - 0
Antall verv, mer og mindre frivillige - ca 15 til 20

Antall anskaffede kjærester - 0
Antall potensielle - mange og ingen

Antall voksenpoeng - Ca en trillion
Antall jobber fått - 6
Antall jobber kvittet seg med - 4

Antall øl konsumert - (anslag) 4,7 pr uke
Antall møter vært i - 4,6 pr uke

Antall låter skrevet og glemt - ørten
Antall gode låter skrevet - ca 8

Så var året over da, igjen

2009-05-28T22:39:00.001+02:00

Den siste uka har vært en skikkelig helvetesuke, men i morgen kl 12.30 er det over. Da leverer jeg min siste eksamen og mappe før sommeren, og det er litt rart. Mitt første år på universitetet er over, og her er en liten oppsummering:

Studiepoeng opptjent: 60

Voksenpoeng: ca 1000

Band startet: 1

Sanger skrevet: ca 15

Ganger kastet ut fra forelesning: 1

CD-hyller fylt: 1, sånn høy fra IKEA

Blogger startet: 1

Kjærester anskaffet: 0

Flørter: ingen kommentar (knis)

Frivillige verv: 1 (komponist i UKErevyen, hurra!)
Støvsugere kjøpt: 1
Gamle venner som har flyttet vekk: 1
Nye venner vunnet: flere enn jeg klarer å telle
Nye venner som har flyttet: 1 (jeg kommer til å savne deg, Finn)

Frustrasjoner: mange

Gode minner: enda flere

Damn!

2009-05-26T16:25:00.000+02:00

Jeg innrømmer det - jeg savner respons. Det finnes tre muligheter:

1) Ingen leser denne bloggen. Fair enough.
2) Dere som leser den er noen slappfisker.
3) Vi skriver faktisk så uinteressant at dere ikke finner noe å kommentere.

Om ikke annet, hvis denne bloggen har lesere, gi livstegn fra dere i kommentarfeltet:

- Synes dere grønnfargen er forjævlig? Burde vi bytte?
- Synes dere all listeskrivinga er anmassende og i lengden kjedelig? Burde vi bli tøffere i trynet? Isåfall hvordan?
- Da dere var små barn, trodde dere også at man kunne fly om man ønsket det sterkt nok og hoppet fra høye nok ting?
- Synes dere jeg jevnt over virker i overkant irritabel?

Tja. Irritert? Litt, kanskje. Jeg har...

...ny leilighet, men ikke tid til å flytte.
...ingen penger.
...så mye arbeid at jeg ikke rekker å gjøre ting skikkelig.
...ingen utsikter til mindre arbeidsmengde. Tvert imot.
...Alexander Rybak på hjernen. Fortsatt.
...møkkavær ute.

Det var dagens liste. Damn, noen er irritert.

Kunsten å ta et hint

2009-05-19T22:32:00.000+02:00

Jeg er fullt klar over at jeg kaster stein mens jeg mest sannsynlig sitter i glasshus her, men jeg tar sjansen. Jeg er frustrert. For hva er det med disse menneskene, tilsynelatende helt normale og oppegående, men som lider av en TOTAL mangel på sosiale antenner? Er det traumer i barndommen, omsorgssvikt, kanskje mangler i kostholdet? Eller har noen bare aldri tatt seg bryet med å fortelle dem om sosiale normer?

Du som føler deg truffet (og du som ikke gjør det, men burde), her er en liten leksjon.

1. Et nikk og et smil fra en du visste hvem var en gang er ikke en invitasjon til stalking. Jada, jeg har det fint. Nei, jeg har ikke noe stort behov for å bli godt og bedre kjent, og det skal du skjønne når jeg ikke svarer på henvendelse nummer tre heller.
2. Når du kommer på som passasjer nummer to på bussen trenger du ikke nødvendigvis å sette deg ved siden av meg, særlig siden jeg har med både gitar, sekk og veske.
3. Det er ikke sånn at jo mer plass du tar opp i sittende stilling, jo mer mann er du. Det er ikke nødvendig å ha armer og bein i alle retninger, særlig ikke når det er trangt om plassen.
4. Det er heller ikke nødvendig å ha kroppskontakt med din samtalepartner. Jeg er ikke nærsynt, og hører helt fint.
5. Jeg er ikke interessert i å høre om dovanene dine. Ikke i det hele tatt faktisk, uansett hvordan avføringen pleier å se ut og hva den liknet i morges.

Håper dette kan være til nytte for noen, og til glede for resten av oss.

Stalkertendenser

2009-05-18T19:14:00.000+02:00

Jeg, Nora, er et rimelig oppegående menneske om jeg skal si det selv. Jeg kan lese, konversere rimelig dannet (hysj Henrik) og oppfører meg stor sett pent. Det glipper likevel litt innimellom, senest på bussholdeplassen i dag. Som det tenkende mennesket jeg er satt jeg fordypet i mine egne refleksjoner mens jeg ventet, og så på alt og ingenting (les: ventet apatisk og så dumt ut i lufta). Plutselig oppfattet jeg en brå bevegelse, og ble rykket tilbake til virkeligheten. Der ventet et litt surt dameansikt, som øyeblikkelig og demonstrativt så en annen vei.
Jeg, Nora, hadde uten å vite det sittet de siste ti minuttene og sett på rumpa hennes uten å blunke.

This means vår!

2009-05-15T10:48:00.000+02:00

Vi kaster oss nå på en bølge med forhåpentligvis hyppige oppdateringer - annenhver dag, minst. Alltid like spissformulerte, alltid like festlige.
Tilståelse: Jeg fikk egentlig bare dårlig samvittighet da jeg så at Nora hadde skrevet og at jeg ikke hadde det.

Kort liste fra ukas offisiellt siste arbeidsdag (helg er bare et borgerlig påfunn):

Tegn i tida
1) Kjolevær. Jeg er en kjolejente, Oslo har kjolevær. Derfor passer vi sammen.
2) Økende nerdefaktor. Fristen for studiesøk går ut i dag. Har man søkt? Åjada - glem alt jeg tidligere har skrevet om hvor intenst jeg hater studenter - snart skaffer jeg meg briller med to meter bred innfatning og vindusglass og seiler inn på Blindern.
3) Park! Parkgrilling, parkpilsing, parklesing, parksjekking, parkebille, parkvakt, parkliv!
4) Aleksander Rybak. Years ago, when I was younger, fant jeg ham smått sjarmerende. Pene mørke øye, vidunderbarntraumer, fele og barnlig entusiasme har en umiddelbar effekt på meg. Umiddelbar, om enn meget kortvarig. Nå er kvota mi full! Jeg vet ikke hva som bli mest uutholdelig når det kommer til hva vi kan vente oss av mediedekninga; at han vinner GP eller at han ikke gjør det?
5)< Glade mennesker. Nordmenn får det bedre om våren. Nettopp stakk en dame fra skjønnlitteraturavdeligen ett stykk gledesstrålende hode samt et brett inn på kontoret mitt og sa :"Kokosbolle? Vi har fått tonnevis fra Den Lille Kokosbollefabrikken på Sagene!" Oh, joy!
6) Jeg danser. Fyttigrisen, men jeg innrømmer det. Hver gang P3 spiller Shake it gjentar dette seg. Senest i morres, mens jeg egentlig hadde en alvorlig diskusjon med meg selv om hva jeg skulle ha på meg. Jeg danset i vei, og endte opp med den blå sommerkjolen. Ringen er slutta, can you believe it?

Kom mai du skjønne milde

2009-05-13T22:51:00.000+02:00

I år som i fjor og så videre har det endelig blitt mai, og eksamener og fridager ser på mystisk vis ut til å bli flere og flere for hvert år (særlig eksamenene). Det gjør også de festlige anledningene, være seg konfirmasjon og nasjonaldag eller de litt mer uformelle (type Grand Prix-fest 16. mai).

Her gjelder det å kle seg for anledningen, og ekstra viktig er det på 17. mai. Alle skal vise seg fra sin beste side, og her vil jeg slå et slag for herrebunaden! Ikke et vondt ord om menn i dress altså, men det er noe ekstra med bunad. For dere som ikke er helt overbevist kan jeg komme med noen poeng her:

Den passer alltid, fordi den er skreddersydd (med mindre man har lagt på seg da Haakon, haha)

Kvaliteten er alltid bra, si nei til polyester!

Vitner om et stabilt sinn og fremsynthet, samt investeringsvilje

Ingen ser bakfull ut i bunad

Hvor ofte får du som mann dynge på med smykker?

Kjernekarpoeng i bøtter og spann

Hever i mange tilfeller standarden i kraft av å ikke være verken skitten eller slitt

Kan pantes/selges om livet går deg imot

Har som regel en meget flatterende fasong, rett og slett laget for å gjøre hoftene smale og skuldrene brede

Å sette pris på tradisjon er en skikkelig smeltefaktor.

Mye greiere måte å skaffe damepoeng på enn alternativene barn og hund. Bunaden kan henges vekk i skapet når man er lei.

Say yeah baby!

Nora er tilbake i bloggernes verden!

2009-05-10T17:17:00.000+02:00

Nå er det desperat lenge siden (ok, hvertfall siden rett før påske) jeg har bidratt noe til andres adspredelse i deres travle hverdag, og jeg synes eksamenslesinga er en god unnskyldning for å ta opp unyttige vaner som blogging. For å komme tilbake i sporet tenkte jeg å starte med en liten liste, så kommer det sjekkeeksperimenter og betroelser igjen etter hvert (hold dere fast, jeg er tatt opp som komponist i UKErevyen. Der er det mange pene og spennende mennesker).

Kjipe ting i dag:
1. Eksamen. Kommer alltid litt for tidlig.
2. Bygningsarbeidere som jobber RETT utenfor vinduet på hybelen. Og ser inn.
3. Tømme kjøleskapet for mat man har glemt man hadde. Eeesj.
4. Tom lommebok og kakebegjær. Jo, for når vi snakker nemesiskaken på Ni Muser er det begjær.
5. Russ med fløyter. Jeg har bruk for hørselen min tenk.

Bra ting!
1. Kjekke musikere.
2. Ny bok på nattbordet, Tales of Beedle the Bard (jeg elsker Harry Potter-bøkene)
3. Vaniljekesam. Supergodt til bær, som dipp til frukt, eller i kake.
4. Facebook. Ingenting så egnet til å spionere på eventuelle offer for min sjarm.
5. Oppdage at man hadde penger til kake likevel!

Påske

2009-04-09T21:22:00.000+02:00

Jeg og H, min allierte for dagen, har med megen møye og sola i fjeset utarbeidet en representativ gesamtliste over hva påska har brakt oss så langt.

Antall dager tilbrakt som frisk og sunn ungdom i pakt med naturen (her behørig dokumentert) = 3 1/2
- Krim løst / lest/ sett = 4
- Kafe-horing begått hittil =
Choco Boco, Nabo'n, Latte Liten, Krem, Peppes (Btw - Ja, horing som i "prostituert". En kaféhore renner fra kafé til kafé)
- Antall runder mørkeredsel og generell engstelse oppnådd ved krimtitting = 3
- Kompensert med antall romantiske komedier: 2
- Hvor mange minutter med fortvilelse over oppdagelsen av at alt er stengt, også stampubene? = 17 min. (bare de ekle utestedene holder åpent).
- Antall påskeegg spist = 1/2
- Antall fall i kategorien Donald Duck / Americas funniest home videos (jeg måtte graves opp)= 1
- Antall ganger slanget seg og bedrevet aktivt dagdriveri i sola = 5 1/2
- Hvor mange tåpelige krimtitler oppdaget? 2 - "I flammenes skygge" og "Diagnose: mord"

Med andre ord; innsatsen har vært hederlig så langt og resultatene deretter. Terningkast 5.

Du tror det ikke før du får se det -

2009-03-30T12:06:00.000+02:00

Men hva skjer når du faktisk ser det?
Jo; verdensbildet ditt løser seg opp og føyer seg sammen på nytt, litt annerledes enn tidligere. Det kan umulig være sunt.

Rekk opp hånda den som ikke på ett eller annet tidspunkt har slått seg på kneet og ledd av Tines voldsomt innovative 40/60-juice? Hvem i all verden vil ha juice med vann? Og gud bedre, hvem gidder betale for det?
SVAR: Mange.
På arbeidplssen min er det vanlig praksis å fylle 60 % av glasset sitt med juice fra juiceautomaten, så fylle på de resterende 40 % av glasset fra vannautomaten.
Hæ, liksom? Jeg er en fisk på land. Jeg gaper i forskrekkelse.
Ingen skal få meg til å tro at dette er noe man gjør med skråblikk på finanskrisa, et slags puritanistisk, selvpiskende hensyn til bedriftens økonomi - til dét er forlagsfolk alt for godt vant. De liker det - jeg tviler ikke ett sekund på at de råkostsalatgomlende, langrennsgående forlagsbransjemenneskene jubler over denne nyvinninga. Nå trenger de jo ikke blande sjøl lenger.

Tirsdag morra blues

2009-03-24T21:57:00.000+01:00

Lørdag var stor stas, og 65daysofstatic gjorde en super gig.
Planen for de sosiologiske eksperimentene var å få folk til å fortelle oss pinlige historier, som vi så kunne publisere her (anonymt selvfølgelig). HVOR langt var folk villige til å gå, og hvor mange øl skulle til for å lette på sløret? Det fikk vi dessverre aldri vite, for uten å ha gjort den helt store innsatsen måtte vi konstatere at ingen hadde fått tak i noen. Håpet er dog ikke ute, M kommer nok på besøk flere ganger.

Men fra det ene til det andre: jeg er herved en av de tre nye komponistene til UKErevyen! Hurra!
Dette innebærer blant annet tilgang på hyblene på Samfundet (små, litt hemmelige møterom/festlokaler gjemt rundt på huset). Opptaket betyr også at det er en hel haug med mennesker som litt desperat prøver å bli kjent med de andre UKEfunkene, ikke gå seg bort, passe på adgangskortet og andre viktige ting. I den anledning ble det arrangert bli kjent-fest i går, og så langt ser det bra ut. Gutta jeg skal skrive med er hyggelige mennesker, jeg har lært minst 15 nye navn, og alle andre er like forvirra som meg.

Skal likevel sies at det ikke var så veldig stas i morges kl 09, når jeg måtte opp og på forelesning.

Bright and shiny news honey!

2009-03-21T00:47:00.000+01:00

God nyhet 1: Vi har fått nye leietaker. Jeg har ikke møtt henne, men dama
er sikkert hyggelig.

God nyhet 2: M er på besøk :D
Nå har vi vært på gig med Mathias Eick, og det var stas og moro. Mannen er dyktig og pilsen var kald, mer skal det ikke til. Resten av kvelden har vi brukt på å oppdatere hverandre på hva som skjer.
"Noe nytt på jobb?" "Ja jøss. Prix på Klett har økt 3 prosentpoeng mer enn kjeden som helhet."
"Kjærligheten da?" "Tja, han kjekke har gifta seg"
Der er intet nytt under kjolen, med andre ord.

Ellers kan jeg love noen nye sosiologiske eksperimenter, for i morgen er det Samfundet som står for tur (etter at M har vært på trøndersk mesterskap i isfiske vel og merke). I er bortreist, men vi skal vel klare oss. Vi har flere fjasete venner.

Snikamerikanisering

2009-03-13T18:51:00.000+01:00

Av prinsipp synes jeg ikke så mye om den såkalte amerikaniseringen, litt avhengig av hvordan man definerer det. Nå er det snakk om mat. Ikke et vondt ord om saftige burgere, men jeg synes det er litt trist at ingen andre enn meg og mormor kan lage sandefjordsmør, morrpølse og safte bær. Jeg liker ikke kaker fra butikken, styrer unna den gyldne måke, og skjønner ikke helt greia med donuts. Dette er ingen anti-USA-kampanje, men jeg foretrekker mat jeg vet hva er laget av(benzosyre hva?).
Da man vanligvis (og heldigvis) bestemmer selv i egen husholdning, ble jeg ganske overrasket her en dag over amerikaniseringen i leiren. Javel, vi spiser frossenpizza nå og da, og det hender vel vi dytter i oss litt brownies og. Det kom likevel som en overraskelse da jeg tok meg selv i å tilbringe kvelden med Bill Murray, Scarlett Johansson og en aldri så liten bøtte crème brulée-is.
Og hva verre? Det var i grunnen ganske digg.

Søndagsopptelling

2009-03-08T16:32:00.000+01:00

+ Det er 8 Mars i dag. Det er dagen sin, det! Gratulerer til alle jenter og gutter!
- 8 marskomiteen hadde bestemt at det var OK å brenne en hijab på vegne av mange hundre deltakere. Nei, ikke OK! En ting er at det er politisk og pr-messig sjølmord, noe annet er at man ikke bare kan bestemme å gjennomføre såpass symboltunge markeringer over hodet på flertallet av arrangementets deltakerne. Grmf!

- Det er 1 plussgrad og sludder på tvers, men jeg valgte å satse på converse, skinnjakke og ingen lue. Jeg møter vanligvis værgudene med dødsforakt, i dag i den grad at jeg fortsatt ikke kan kjenne føttene mine.
+ Jeg har varmeovn, vannkoker og et skap fullt av tørre klær.

+ Jeg er kreativ i hodet i dag. Hvis du er rask og ringer meg eller skriver inn en god (eller dårlig, jeg er ikke så selektiv) idè i kommentarfeltet lover jeg å skrive en låt på bestilling til deg, spille den inn og sende den til deg eksklusivt. Æresord - I'm a popmachine!
- Kreativitet burde ikke belønnes med dårlig samvittighet, men egentlig burde jeg jobbe med helt andre ting. Skrive en innledning om feministiske valgkampsaker og feministisk valgkampstrategi f. eks. Tar gjerne imot innspill på denne fronten også, jeg er helt blåst i hodet.

+ Andrew Bird har ny plate ute nå! Det har BigBang også. I like it!
- Jeg er fortsatt blakk. Grem.

+ Selv om jeg er blakk har jeg mat i kjøleskapet og evner nok til å ikke dø foran det. Fine greier, egentlig.
+ Kristin og Gunhild kommer hjem snart. Æ glær mæ - det blir kokosbolle, kos, solbriller og vår på en gang!

Oppsummert: jeg har 6 punkter på plusssida, 4 på minussida. Bra, bra!

Chaos is a friend of mine

2009-02-27T09:59:00.000+01:00

La oss bare ha det klart: jeg er ingen racer på å planlegge tida mi.
Mandag kveld kommer påfallende ofte overraskende på uten at jeg har gjort hørelæreleksa til tirsdag. Jeg er heller ikke fremmed for å oppdage hva jeg skulle hatt med først når jeg kommer frem. "Å, skulle vi ha med kompendium og stemmegaffel i dag og?"
Dette har vært en kilde til irritasjon for både meg og andre i flere år, kanskje litt over gjennomsnittet. Jeg tar nemlig helst på meg alt som ser morsomt ut, alternativt gir meg skyldfølelse hvis jeg ikke gjør det. Og ligger alltid litt på etterskudd.

Nå skulle jeg vel helst prøve å forbedre meg (det har jeg jobbet med i mange år), men noe godt har det da kommet ut av min strukturløse natur. Jeg har f.eks blitt veldig flink til å be om unnskyldning, jeg later aldri som jeg er syk. Og kanskje hadde det vært best å unngå de små katastrofene i utgangspunktet, men jeg har i det minste blitt god til å takle dem.

Glemt sekken på bussen full av instrumenter og andre verdisaker sier du?
Ikke noe problem! Det er bare å ringe Team, få ringt opp bussemannen på radioen og få ham til å passe på den, så levere den på hovedkontoret, og til sist få farfar til å hente den der og gi den til meg i tide til spilletimen. Null stress.

Kong Vinter

2009-02-24T14:43:00.000+01:00

I Trondheim er det vinter. Det betyr slaps. Det betyr is. Det betyr busser som aldri kommer, og søppel som aldri blir hentet.
Heldigvis finnes det noen lyspunkt i elendigheten, her er noen.

Muligheten til å ha snøballkrig
Sitte inne på kafé og se ut, sent på kveld
Det er enda lenge til eksamen
Jeg har klart å få min nye husfred-plante til å overleve helt siden lørdag
Muligheten til å gå på ski og ake og kjøre snowboard (selv om jeg ikke har råd til det siste)
Jeg skal snart til Oslo og besøke M, hvilket betyr å gå på byen, kjøpe sko og skrive masse låter
Muligheten til å se at det er dårlig vær, for så å sitte i sofaen med kostymedrama og sjokolade hele dagen
Intet behov for å barbere legger og slikt, da ingen skal se dem likevel gjennom mine tykke strømpebukser

Og ikke minst: gleden over at snart, snart er det asfalt, sol og sykkel igjen.

Uredigert på Sørlandsekspressen kl. 19.33, Lørdags kveld

2009-02-21T18:21:00.000+01:00

Jeg er i ferd med å krysse en grense. Vi snakker her ikke bare om grensa mellom Telemark og Oslo fylke (grenser den disse til hverandre?), men en blogg-grense jeg hittil har lagt vekt på å holde meg på rett side av.
Jeg velger å kalle den "mæmæblogg-grensa". "Mæ" er trøndersk for "meg" eller "jeg", litt ettersom. Mæmæblogging er altså blogginlegg som omhandler kun en selv.
Ok, det er kanskje ikke grenseoverskridene, man har da et ego. Men blogging som kun tar utgangspunkt i mine følelser, min situasjon, mine problemer og min trang til å utrykke disse uten at det er noe konkret utenforliggende som påvirker det og gjør det verdt å fortelle om, det har jeg prøvd å holde meg unna.
Inntill nå. Nå passerer jeg grensen, fordi jeg er grenseløst irritert. Jeg kommer til å ta ut alt sammen her og nå; forhåpentligvis hjelper det. Du kan bare slutte å lese hvis du ikke tror du kommer til synes sutringa mi er underholdende.
Jeg er på bussen. Den heter Sørlansekspressen og er for varm, litt klam og veldig forsinka. Det bøtter ned med snø over hele jævla sørøst-landet; selvfølgelig finnes her ikke noe fungerende brøytesystem - hver vinter her er som verdenshistoriens første og blir behandlet som en ny istid som har kommet brått og ubeleilig på. Vindusviskerne lager er lyd som den når man trykker på en sprayboks. Høyt, høyt og litt urytmisk. Lyden trigger nervesystemet mitt til et veldig ubehagelig vippepunkt.
Men hvorfor så arrig og sur, frøken? Helt unødvendig.
Feil!
Riktig svar: Jeg glemte mobilen min i bilen før jeg skulle på bussen. Der ligger den store feite hunden begravet. Dette skjer ganske ofte (at jeg glemmer mobilen, altså), men skjelden så ugjenkallelig kinkig som nå. Dette er nullpunktet: mayday, MAYDAY!
Jeg har altså ingen direkte kontakt med omverdenen -
Egentlig skulle jeg ha snakket lenge i telefonen med en av mine næreste og kjæreste om livet, døden, havet og viktighetsgraden og kriteriene for å være ekte, innfødt trønder (hallo; jeg bor i Oslo. Han mener noe må ha gått galt)Altså; null hyggeligg på bussen.
Så skulle jeg ha avtalt alt som angår Lørdags kveld-ting; vorspiel og utested hvor, hvem og hva. Det kan jeg også se langt etter; null hyggelig etter at bussturen er over, altså. Det kunne vært hæla i taket og tenna i tapeten; nå kommer jeg istedenfor til å sitte og spise potetstappe, se Melodi Grand Prix og siden øve på alt-stemmene til Mozarts requiem.
Jeg skulle ha ringt sjefen min for å avklare et par ting; om så mer søndagsjobbing i morra. Føkk, føkk, føkk.
Jeg skulle ha ringt dirigenten min for å finne ut hvor jeg skal møte opp ukristelig tidlig i morgen for å gjøre ære på Edvard Grieg og gud og hvermann; om så mer stress i morra. Møkk, møkk, møkk.
Vi er just nu i Drammen, det mest håpløse og uglesette stedet langs riksveien. Jeg kommer på ingen måte til å bidra til å gi det et bedre navn - møkkasted! Busssjåføren puster like mye som han snakker inn i mikrofonen når han annonserer stoppested; "Hhhvi errh nhå i Drammenhh. Eghh stopperrh kun på signalhh". Uæh, slutt, jeg får mark!
Han har latt Radio1 stå på på lav lydstyrke over hele bussen, sånn at man oppfatter hvilke sanger det er, men ikke tekst, bass eller hele detaljer. En ting er den ha grisedumme musikken Radio1 spiller, den kan jeg leve med, men å ufrivillig ha dem på øret som en slags tinitus, det får meg til å skjære tenner.
Nevnte jeg at jeg er veldig eksponert for bilsyke? At jeg skjelden klarer å lese eller skrive mer enn to sider før det er slutt og jeg enten må spy eller finne på noe annet? Det at jeg har klart å skrive så langt og utfyllende om stort sett ingen ting selv om jeg er daukvalm tyder på at jeg mobiliserer en helt enorm viljestyrke når det kommer til å spre egen edder og galle, selv når den ikke finnes meningsbærende. I seg selv urovekkende - den viljestyreken burde helt klart vært disponert annerledes.

Det eneste lyspunktet her er damen ved siden av meg - hun gav meg troen på menneskene, selv på Sørlandsekpressen. Hun tilbød meg uselvisk passordet til bussens trådløse nett etter at vi hadde konstatert at mobilen min var gone missing (hun ringte etter den) og at nettverk kun kunne kjøpes via mobil. Hun gav meg altså muligheten til å skrive dette utrolig sutrete innlegget. Jeg elsker henne, dere hater henne sikkert by now.

Det får holde - jeg må spy, over og ut.

Perkele!

Soundtrack of my life

2009-02-15T16:59:00.000+01:00

Jeg har nye Cd'er. Mange.
Og jeg liker det! Jeg får ofte et slags avhengighetsforhold til et album, som jeg hører sønder og sammen i et par uker før jeg finner noe nytt.

I det siste har det vært Valkyrien Allstars, som holder på å avløses av Ida Maria. Jeg er fullt klar over at jeg ligger lovlig sent ute med anbefalinger her, ettersom alle hippe og oppdaterte hørte dette for leeenge siden. Men jeg er ved nærmere ettertanke litt sent ute med ganske mye, enten det eller så tidlig at ingen andre synes det er kult i det hele tatt (in your face, dere som syntes jeg var teit på håret med bob).

For dere som er som meg, og som regel har hørt ting om, ikke av de nye norske kan dere se linkene under^^ Candie Payne er forresten engelsk, og cd'ene hennes kommer ikke til Norge via annet enn spesialimport eller nettbutikk. Verdt bryet dog!

Tsjekk it æooot næow! (the funk soul brother, hoho)

Valkyrien Allstars - http://www.youtube.com/watch?v=skFJgJk4l7w
Ida Maria - http://www.youtube.com/watch?v=cySmUjQB05I
Lama - http://www.youtube.com/watch?v=pW0yj6pEwSI
Candie Payne - http://www.youtube.com/watch?v=Ml8rrQ6-w58

Do nothing 'til you hear from me (and you never will)

2009-02-14T02:25:00.000+01:00

Jeg liker ikke valentinsdagen.
Her kunne jeg kommet med en hel rekke gode og velbrukte argumenter om en grisk handelsstand og lykkelige idioter, men det skal jeg ikke.

Jeg liker ikke valentinsdagen fordi jeg er singel.
Dette trives jeg i grunnen godt med ellers, men det er ikke fullt så stilig når ingen kan være med på byen fordi de skal feire kjærestene sine. Misforstå meg rett; jeg er ikke vilt avhengig av alkohol, ei heller grådig misunnelig på alle med kjæreste.
Men det hadde vært fint å slippe å få romantikk, hjerter og forventninger kastet etter deg, det gir meg mest lyst til å stappe det ovennevnte ned i halsen på oppfinneren. Er det virkelig nødvendig med en egen dag? Er det ikke nok med halvt-, hel- og foglarna-vet-hvor-mange-år-dager?

Send meg gjerne kort og blomster, men jeg ville satt vel så stor pris på det om det kom en vanlig tirsdag eller noe.

Ich bin ein Berliner

2009-02-10T09:18:00.000+01:00

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra ei helg i Berlin, sammen med en nord-ire jeg kjenner. Det er i grunnen ganske stor forskjell på Berlin og Trondheim, og det ligger ikke bare i at Berlin er større.

Alt er gråere i Berlin. Jeg så opptil flere gule hus, og tilogmed de så grå ut.
Du får kjøpt øl overalt, til alle tider på døgnet, og det er billigere enn vann.
Det finnes ingen matbutikker. Hvertfall presterte jeg å være der i tre dager uten å se snurten av en.
Det er helt utrolig kaldt, og det uten at de har minusgrader engang.
Minibanken finnes ikke på hjørnet, den finnes i egne minibankrom, som huser omtrent 15 andre minibanker i tillegg. Og noen innskuddsmaskiner.
De alternative bor ikke på Svartlamon, men i okkuperte hus og campingvogner på åpne plasser. Uten vann og strøm selvfølgelig, annet enn fra solpanel og regn.
De har en helt utrolig grafittikultur, som forandrer seg hele tiden.

Ganske fattig by. Veldig hipp. Veldig fascinerende.

Overhørt / opplevd

2009-02-09T16:45:00.000+01:00

Overhørt:

"Åh, er det mora di på det bildet? Jeg trodde det var Jan Eggum, jeg!"

Selvopplevd:

M: "Fyfaen, Oslo ass! Takler ikke tredve cm snø uten at hele infrastrukturen kollapser! Dette ville aldri skjedd i Trondheim, der har vi nemlig b-r-ø-y-t-e-b-i-l-e-r dersom det mot all formodning skulle falle noen snøkorn!"
Naiv østlending: "Ja, helt enig! Det er sjukt at dem ikke greier å fikse det. Hvor mye snø pleier det være i Trondheim'a?"
M: "To meter"
N.Ø (synlig imponert): "Wow!M-hm,skjønner. Da må dere jo ha sånt i orden"

Ny spalte: Soundtrack

2009-02-01T16:02:00.000+01:00

Min teori: Det finnes alltid et soundtrack. Alt kan og bør underbygges med musikk.
Dette utvalget er først og fremst for Søndager da hodet ditt liksom har spredd seg utover og du tenker på mange veldig forskjellige ting på en gang.

Fjorden Baby!: "Karoline"
Elsk eller hat. Jeg elsker, merkelig nok.
Ola Kvernberg Trio: "Night driver"
Noen er flinkere til å spille fiolin utafor boksen enn andre.
Datarock: "Computercamp Love"
Prøv å bli kulere, liksom.
Siri Gjære: "Puzzle"
Alle trenger forbilder. Tror jeg skal skrive et brev med min peneste løkkeskrift hvor jeg ber henne om å adoptere meg.
Motif: "Bee"
Groove, groove!

Disse tingene gjør meg...

2009-01-28T21:18:00.000+01:00

...skremt: Den fake, men veldig naturtro hesten jeg møter hver gang jeg runder hjørnet på Sehestedts plass. Den står bom like bom stille utenfor den samme butikken hver dag, og jeg reagerer på samme måte. Hver dag: "Iiih! Hjelp! Hest i Olso sentrum!"
...skeptisk: Damer fra kvinnebevegelsen som er usedvanlig gjerrige på smilet. Det nifseste er de som ikke en gang smiler når de ler.
...harmonisk: Å få synge Mozarts requiem. Lenge leve den rosa parykken.
...lattermild: At gullfisken, sammenliknet med meg, blir den rene Einstein når det kommer til hukommelse. Bra jeg ikke har briller å glemme igjen.
...mektig irritert: å prestere å slette alt innholdet i mobilalmanakken min(Som var den eneste almanakken, vel og merke. Nå har jeg ingen.)ved et tastetrykk i ørska. Damn! Timelister, avtaler, ferier.Vekk. Alt sammen!

I tillegg kommer selvfølgelig...
Daglig humorinnslag: Ari Behn. Mannen er jo i ferd med å bli rablende gal. Skjønt metaforen "Erlend Loe er som et furubord" er både kreativ og snasen. Skål!

Førsteinntrykket

2009-01-18T12:46:00.000+01:00

- De har snø i Oslo òg, om enn ikke mye. Folk tar fullstendig av når det begynner å snø.
- Oslo er som andre byer - hvis du bare går lenge nok kommer du fram dit du skal. Alle avstander er bare bittelitt lengre.
- De har øl i Olso òg. Det funker stort sett på samme måte som i barteby.
- Trikken har forkjørsrett, samma hva; gult, grønt eller rødt lys, fotgjengerovergang eller ei.
- Folk snakker distinkt høyere. Enten fordi de er mer selvsentrerte eller fordi de er mer hørselsskadet, evt begge deler.
- Aftenposten går Adresseavisa en himmelhøy gang.
- Hvis jeg med tid og stunder tilpasser døgnrytmen min etter lunchpausen på Aschehoug kan jeg slippe å tenke på frokost og middag og dermed spare tonnevis med penger. Tonnevis.

Starten på loffen

2009-01-14T22:03:00.000+01:00

Jeg er offisiellt utflytta.

Fløyen fugl. Borte. Blitt voksen.

Jaja-ja bjarne osv, slutt å mase. Men det er faktisk litt rørende, selv for en noen så steinhard og usentimental som undertegnede når telefonen ringer kl. 08:01
H: "Hvor er du?!"
M: "Øhm, i bilen? Snart på stasjonen."
H: "Gjett hvor jeg er?"
M: "På Dromedar (kaffebar)?"
H: "Dust! På stasjonen, vel!"

Ok, jeg har søte venner, tenker jeg.

Så kommer Nora, så morgenskjev i fjeset at hun nesten er kineser - pirk på skuldra - hun har laga survival kit til meg: 1 stk glossy magasin, sjokolade, fersk appelsinjuice, pastiller og nøtter. Bare sånn i tilfelle, liksom.

Åkei, jeg har veldig søte venner, tenker jeg.

Vi går til toget. Lemper alt for mye bagasje om bord og fryser i morgenkulda. Noras telefon ringer ("Hvor er dere?!") og I kommer løpende langs perrongen i beste romantisk drama-stil (som i: "No! Don't leave me, baby!").
Hun har med et innrammet svart/hvitt-bilde av oss som forsvinner ned i veska mi. Bare sånn i tilfelle rottefelle.

Herregud, så søte venner jeg har.

Ellers: Tilstandsrapport

- Har lest ferdig "Frp-koden". Bedre seint enn aldri.
- Har snytt en taxisjåfør for penger, uten å helt å skjønne det selv. Veldig dårlig samvittighet i etterkant.
- Har nesten-sovna ørtogførti ganger på Deichmanske bibliotek, selv om jeg var oppriktig interessert i å bli bedre kjent derigården.
- Bestemt meg for å kjøpe meg ukulele i morgen den dag (du vet, sånne miniputtgitarer med fire strenger).
- Vært bleik, gusten og ustilig (stå opp tidlig, anyone?)ung dame i hovedstaden.

Forhåpentligvis er i morra en stiligere dag.

Mirjam på loffen

2009-01-08T00:30:00.000+01:00

M flytter om under en uke.
Shait. Hvem skal jeg da se kostymedrama med? Hvem skal kollapse på senga mi? Hvem skal hilse meg med "ublublublu!" i det jeg kommer inn døra?!
Dette gjør noe med meg. Jeg blir litt nervøs, litt spent, og veldig lik mamma.

"Men! Du kan ikke pakke i en pappeske! Du må ha ryggsekk! TENK så tungvint det blir å dra rundt på."

"Neinei!" sier M.

"Joho!" sier jeg. "Papp tåler ikke fukt (enn om det regner, hm?) og dessuten er det ikke særlig ergonomisk korrekt å bære på den måten."

Jeg blir gammel. Snart kommer jeg vel drassende med fotformsko og brodder også.

En opplysning og to innrømmelser

2009-01-04T15:10:00.000+01:00

Innrømmelse 1
Jeg er veldig forelsket - som vanlig. Forelskelsesobjektet finnes ikke - som vanlig.
Ok da, jeg skal si det: Det er Mr. Darcy. Og alle de andre Jane Austenske mennene, for den saks skyld. Det finnes noen enkle og åpenbare grunner:
- De har kinnskjegg
- De har pingvinfrakk 24/7
- De har familieformuer og pene manerer, hest og flygel i tesalongen på godset
- De er vanskelige, grinebiterske og innesluttede
- Men det er bare på overflaten! Egentlig er de varme og tørrvittige med bøttevis av rettferdighetssans.
- De ender alltid opp med å do the right thing, si det som det er; dvs. ærklære sin aldeles udødelige kjærleik til den litt vanskelige og tørrvittige jenta med liten familieformue.

Født i feil århundre? I think so.

Innrømmelse 2
Jeg har vært på treningsstudio. Det var helt ålreit.
Jeg har løpt, løftet, syklet, bøyd og tøyd. Fortsatt helt ålreit - kroppen henger enda sammen der den skal.
Så det sykeste: Jeg akter å fortsette. Skal veldig snart melde meg inn i SATS og gå dit så ofte at det føles som det lønner seg å betale det hvite ut av øyet for å få svette og slite musklene såre innendørs istedenfor utendørs (selv om det selvfølgelig aldri kommer til å bli tilfelle).
De som kjenner meg vet at
A) Nå står ikke verden til påske. Nå blir det revolusjon. Nå faller verden som vi kjenner den fra hverandre osv. Jeg er med andre ord ikke kjent for mitt entusiastiske forhold til idrett og fysisk anstengelse.
B) Det kan bli festlig å følge med på min vei fra så-støl-at-hun-nesten-ikke-kan-puste til tredemøllefantom og situp-helt. Au, au.

1 stk. opplysning
Jeg skal flytte. Bort fra trønderhovedstaden, bort fra kollektivet, bort fra sakspapirene mine.
Det er litt trist og litt kult. Kult fordi jeg skal begynne med noe helt nytt jeg aldri har gjort før, men gleder meg voldsomt til. Trist pga vennene, familien og tingene jeg ikke vil kunne følge opp.
Men hallo! Det går tog, det går fly og til og med noe dritt de kaller Lavprisekspressen. Kom og besøk meg, sier jeg bare!

Jeg tar utfordringen!

2008-12-15T11:37:00.000+01:00

Her kommer 6 uinteressante fakta om meg.

1. Har så langt tatt livet av 5 kaktuser, 3 grønne planter, 2 orkidéer og 2 julestjerner. Uten å mene det.
2. Har unormalt myk rygg, hvilket i grunnen ikke er helt unyttig. Det innebærer nemlig at jeg kan knekke i alle ledd i den som andre knekker fingre.
3. Drikker et sted mellom en halv og en hel liter kaffe om dagen.
4. Har veldig god balanse, og kan både gå og danse på line.
5. Har alltid med notatbok til låtskriving, men er litt redd for å lese i den.
6. Synger fortsatt høyt på det jeg tror er den engelske teksten ingen hører på (hvilket det hender noen gjør likevel)

Jeg sender herved utfordingen videre til Gunhild og Kari!

Takk ikke nei til en utfordring

2008-12-08T11:50:00.000+01:00

Såh, jeg noteter meg at dere blogg-nerds har det med å utfordre hverandre på sånne ting som blir mye morsommere når man skriver det ned enn i virkelighetens verden. "God idè!" tenker jeg, dette er jo nærmest for mitt fagfelt å regne. Jeg er nemlig ikke videre morsom i virkeligheten.

Mizz Julla har utfordra meg, så nå skal vi se: Klarer jeg å være halvinteressant, selv med (u)interessante fakta om meg selv?

6 (u)interessante fakta om meg selv:

1. Jeg veit ikke hvordan man lager aksentene i ord som idè, komitè og patè riktig vei, dvs opp mot høyre.
2. Jeg hater, hater, HATER kokt skinke. Vemmes over skinkesmørbrødspisere i sin alminnelighet.
3. Jeg har så langt i Desember bakt og pyntet 2 stk. pepperkakehus. Fomkurven viser bratt stigning.
4. I mitt første klare barndomsminne sitter jeg ved spisebordet i barnehagen, dunker gaffelen taktfast i bordet så fiskegratengen spruter mens jeg roper "Nei til EU!". Dette er sant.
5. Jeg er generellt svak for gutter, men ekstra svak for gutter med skjeggstubb og krøller.
6. Jeg burde just nu sittet bøyd over utforminga av et alternativt kommunebudsjett, ikke bedrevet kvasi-selvransaking etter morsomheter om egen person.

Jeg utfordrer herved Nora og Kristin

Opplevd på jobb 3 - eller lommemannen

2008-12-03T14:13:00.000+01:00

Liten kid, ca 4 år henvender seg til meg:

Veldig liten Kid: "Duuu? Atte æ e veldig god og varm under dressen, her sånn. Vil du kjeinn?" (demonstrerer parkdressens forstreffeligheter og hvor den er aller varmest)
Barnehageonkel: "Hehe, nei, det tror jeg kanskje ikke hun vil"
Jeg: "Øhm...Nei, nå må alle jammen komme seg ut i den friske lufta. Kom igjen!"

Hvem sa at det er umulig å forutsi hva det blir av folk? Her snakker vi helt klart om en aspirerende liten lommemann. Gi ham 15 år til, så vips!

Ring politiet først som sist, sier jeg bare.

Vårres jul

2008-11-30T21:10:00.000+01:00

I går oppdaget vi plutselig at det snart var første søndag i advent, og at vi ikke hadde noe annet enn Ms julegrytvott å kose oss med. Som de praktisk anlagte menneskene vi er kastet vi oss rundt, og nå oser huset av jul. Faktorer som hjelper:

-Kliss ny hjemmelaget adventskrans, rosa og burgunder med perlepynt
-Egendesignet pepperkakehus med en stygg en fin side (haha, M!)
-Krokodille- og hjerteformede pepperkaker
-Arve Tellefsen og Nidarosdomens guttekor
-Julekalender fra mamma.

Yeah baby!

Opplevd på jobb

2008-11-22T20:04:00.000+01:00

Kokken B på jobb, men med bena dinglende fra kjøkkenbenken. Kjøkkenet har et lite avbrekk, det har ikke jeg, for å si det mildt. Svett og stressa, med håret strittende til alle kanter.

B (entusiastisch bewundernt): "M, du bisst echt beim arbeiten ein wunderschöner anblick. Ich könnte dir stundenlang einfach zusehen"
M: "...Nahdann! Ist ja alles in ordnung!"

For dem som ikke er flytende i tysk følger oversettelsen sporenstreks:

B (entusiastisk beundrende): "M, du er et vidundelig nydelig syn når du jobber. Jeg kunne bare sittet og sett på deg i timesvis, jeg!"
M: "...Vel! Da er jo alt i orden! (tomlene i været)

Mange timer senere, kvelden nærmer seg slutten:

B: "Trinkst du Rotwein?""
M: "öhm, ja, doch?"
B: "Ich hätte zuhause noch'ne flasche. Für dich, dann. Absinth für mich"
M: "Danke, aber ich bin echt müde. Muss nach hause. Schlafen."

Oversatt:

B: "Drikker du rødvin?" (her burde jeg ant ugler i mosen og sagt NEI)
M: "Øh, joa, åssen det?"
B: "har en flaske god rødvin hjemme. Til deg. Absinth til meg."
M: "Takk, men jeg er serøst sliten. MÅ hjem. Sove."

Det holder tydeligvis ikke å være vakker når man jobber. Grem.

Trikset med å bo på hybel

2008-11-20T23:00:00.000+01:00

Som kjent er ikke studielån all verdens å leve på, så her i huset har vi etter hvert blitt ganske kreative på økonomifeltet. Da vi ser at verden er i krise tenkte vi det kunne være en hyggelig gest å dele noen av disse tipsene med andre.

Topp 6 sparetips
1. Spis kål. Koster 1.75 kr kiloen, 1 kr i sesongen. Mmmm kål.
2. Spar strøm, sats på kroppsvarme. En sengekamerat eller siamesisk tvilling er ikke å forakte.
3. La være å dusje, varmtvann er dyrt. Lar seg dog vanskelig kombinere med punkt 2.
4. Lån ting av naboene, du trenger ikke alltid levere tilbake. Men moderasjon er greit, det er begrenset hvor mange ambolter du kan låne av en og samme nabo.
5. Spar såpe og strøm på klesvask; bruker du undertøyet riktig går det lett fire dager per truse. Riktig vei, bak frem, på vranga riktig vei, og på vranga bak frem.
6. Bli rockestjerne, evt lik en, og du trenger aldri mer kjøpe ølen din selv.

Topp 6 inntektstips
1. Stå frem med en lidelseshistorie i et ukeblad. Godt betalt, særlig om du har noen arr å vise frem, eller bilder av døde slektninger/dyr.
2. Opprett spåtjeneste ved et teletorg. Pass på at bildet av deg i annonsene er uten briller, det hjelper nemlig ikke på inntrykket av deg som klarsynt.
3. Selg tingene du har lånt på finn.no. "Splitter ny ambolt selges dyrt"
4. Start en sekt, hvor du har fått et budskap fra Gud om å forvalte vår felles rikdom.
5. Lag en pyramide! Du vet, ikke en sånn i stein, men et selskap hvor du sitter på toppen og tar alle pengene.
6. Finn opp noe lurt, evt lat som. Tips: evig ungdom, world peace, undertøy som ikke trenger å vaskes, ikke engang etter de ovennevnte fire dagene.

Håper noe av dette kan være til hjelp og støtte i denne vanskelige tiden, flere forslag mottas med takk.

Opplevd siden sist

2008-11-17T11:07:00.000+01:00

I prøverom på klesbutikk:

Nok en håpløs flanellsskjorte. Jeg er på jakt etter den eneste ene fine, må vite. Ser på klokka og må løpe. Er rammet av akkutt dårlig humør og rekordlavt blodsukker på en gang (aner en sammenheng her).

Liten gutt (ca 3-4 år)Stikker hodet inn inder forhenget på prøverommet.

Jeg (smiler): "Øh. Hei?"

Lille gutt smiler strålende mot meg og trekker hodet tilbake som om han var en liten skilpadde.

Stikker så hodet inn en gang til. Gurgler og ler i beste lilleputtstil.

Mor(i annet prøverom): "Marius? Marius, hvor er du?"

Mor (oppdager tydeligvis poden): "Marius! Hva er det du gjør?! Slutt med det der med en eneste gang!"
(Sleper lillegutt med seg ut i butikken)
"Det der får du ALDRI gjøre igjen, hører du!? Nå får du ikke gå på ski i dag!"

Gutten begynner å hyle.

Mor: "Da får du ALDRI gå på ski om du gjør sånn, forstår du det? ALDRI!"

Gutten (i full oppløsning nå): "Jo, mammaaa, jeg viiiil gå på skiiii-iii!"

Vet ikke hvordan det var med dere, men for meg personlig måtte vel avlysning av skitur være en av de sanksjonene som faktisk ville fungert mot sin hensikt.
Også da jeg var tre år gammel.

Nei, verden forandrer seg visst. Til og med ungene er blitt rare.

Ting jeg trenger, men som er utilgjengelige for øyblikket

2008-11-12T16:43:00.000+01:00

Jeg sitter på kontoret, uten utsikter til å komme meg vekk med det første.
Derfor forfatter jeg en kortfattet liste i god tradisjon:

1) Mat. Gi meg god, kjernesunn vegetarmat som stopper koffein-skjelvinga.
2) Kopimaskin og printer - gi meg en som virker, for faen!
3) Et litt mindre sykt og blekt utseende - solfresh heter det visst. Hørte jeg noen le?
4) Litt dusere, mer stearinlys-aktig takbelysnig. For å dekke over fraværet av solfreshhet.
5) "Æ ønska at æ hadde sjokolade. Litt happiness kan ikkje skade" (Sitat, Kari Bremnes)
6) At kaffemaskina nedi gangen går i stykker, så jeg slipper å gå å hente påfyll, som igjen vil forsterke ristinga i armer, bein og tastatur.

I kort avbrekk mellom to bunker sakspapirer: liste!

2008-11-04T15:57:00.000+01:00

Sexy:
1) Amerikansk valgkamp
2) Globaliseringskonferansen
3) Cowboyboots
4) Det nyervervede rådhus-nøkkelkortet mitt
5) Bitch Cassidy

Usexy:
1) Kommuneadministrasjonen (og hele kommunen som sådan)
2) Lutefisk
3) Den latterlig korte hestehalen min
4) Trønderdialekt
5) Snerk

"Sexy" i noe utvidet betydning, som dere skjønner.

Noen andre som legger merke til at det bare er jeg som skriver her på bloggen?

Det som tipper deg over kanten

2008-10-30T18:22:00.000+01:00

I og jeg har utviklet et mer og mer systematisk adferdsmønster oss imellom. Vi sees ikke på dagtid, for vi står opp til forskjellig tid, jobber, strever i vei og sitter i det som tilsammen må bli vanvittig mange møter. Så når vi kommer ramlende inn døra en gang i kveldinga gjentar det samme mønsteret med like stor sikkerhet som at Obama kommer til å vinne og at vi kommer til å ta jula skikkelig på forskudd også i år (nå som det er så kaldt er det bare et spørsmål om tid før vi plutselig er innesnødde)
Mønsteret er som følger:
1) Beklager oss over hvor slitne vi er
2) Gjenforteller dagens høydepunkter, type "Den jævla bussjåføren!" og "Herregud, han er forlovet! Er det ikke forferdelig?"
3) Sklir inn i pysjbuksa
4) Tenner stearinlys
5) Spiser en alt for sein middag
6) Koker te
7) Går på jakt etter kanelboller o.l. i fryseren
8) Synker ned i kurvstolene på rommet mitt. Blir liggende til kanelbollene er tint opp.
9) Debatterer den økonomiske krisas eventuelle invirkning på kommuneøkonomien de neste åra
10) Skriver ei liste

Det var selvsagt dette med lista jeg ville fram til. Gårsdagens variant er nemlig litt mer interessant enn de som omhandler hvem vi skal gifte oss med og hvorfor.
Den tar opp det tråkige problemstillingen "Hva er det som tipper deg over kanten?"
De fleste har opplevd det: at man går fra en rimelig nøytral og fornøyd sinnstilstand til å bli nærmest suicidal av svartsindig irritasjon eller oppgitthet. Sett fra overflaten, uten noen særlig skjellig grunn. Det handler om både små og store ting. Her er lista over typiske utløsere:

- Når de spiller helt feil låt på radioen. Alt blir bare feil.
- Når ting som var viktige punkter i dagsplanen din og gjorde den logisk og grei blir avlyst på kort varsel. Møkk.
- Når det skjer tre kjipe ting i rask serie etter hverandre (eks: Lørdag: sykkelreperatøren hadde lunchpause når jeg trengte ham aller mest, konsertbillettene var utsolgt, lommeboka lå igjen hjemme da jeg skulle kjøpe trøste-øko-juice på Ultra. Det er da du ikke trenger å gå deg på en klein kjøpesenterkonsert med Thomas Brøndbo. Men joda.) Farvel harmoni.
- Når det man ikke klarer leve opp til det selvlagde tidskjemaet for morgenen. Føkk.
- Når noen krever å få oppmerksomheten din og prater høl i hodet ditt når du gjerne kunne flådd en liten dinosaur om det betydde at du slapp å kommunisere med noen.

Et lite utvalg, bare. Så kom ikke trekkende med Thomas Brøndbo om dere ser at noen er close to the edge.

Overhørt / opplevd på jobb

2008-10-14T15:40:00.000+02:00

Dette er en ny spalte. Veldig energibesparende og til de grader lettvint - referer kun ordrett ting vi har møtt på vår vei.

Opplevd på jobb

Kollega (gestikulerende med bananskall uten spor av ironi): "Du! Når jeg kaster dette bananskallet på deg kommer du til å bli forelsket i meg!"
M: "Ville ikke tatt sjansen på det, for å si det sånn..."
Kollega: "Bli med på do og kline, da?"
M: "..."

Overhørt på jobb

Jente på skolebesøk kommer bort til skranken i museet og begynner å småprate med ekspeditøren. Jevnaldrende gutt føyser henne vekk.
Gutt: "Gå vekk! Alltid skal du sjekke opp alle ekspeditørene! Dette kan jeg mye bedre enn deg!" (Jenta mumler grettent og går)
Gutt(tilfreds glisende, henvendt til ekspeditrisen): "Du skjønner, jeg er flink til å sjekke damer, jeg!"
Ekspeditrisen (rimelog paff): "Jøss! Men er du sikker på at du skal sjekke opp en gammel kjerring som meg, da?" (hun er 35, red.anm)
Gutt: "Det er klart! Det er ingen damer som kan motstå meg!"
Ekspeditrisen: "Det får'n si! Hvor gammel er du, da, gutten min?"
Gutt (fornøyd): "11 år!"
Ekspeditrisen: "Du skjønner, jeg kommer i fengsel hvis du skal drive og sjekke opp meg. Jeg foreslår at du prøver henne der borte (peker i min retning) i stedet. Hun er ganske mye yngre enn meg."
Gutt: (zoomer meg inn med skeptisk laserblikk) "Hvor gammel er hun, da?"
Ekspeditrisen: "Mange år yngre enn meg i alle fall! Du kan jo prøve. Men si meg; hvor har du lært disse fantastiske damesjekkekunstene?"
Gutten (Sukker selvtilfreds): " Åh...nei, du vet, det er bare et sånt naturlig talent jeg har...Jeg bare er sånn!"

Å bråeldes med stil? Neppe.

2008-10-07T19:13:00.000+02:00

Som nevnt gav vi det sosiologisk inspirerte sjekkeeksperimentet på båten sist helg og gav oss isteden naturen i vold. Kall det gjerne å dra på hyttetur. Grøss og gru, for undertegnede har "hytte" alltid hatt en gjenklang av mild tvang (evt sterkt press), ufrivillig lange turer, ustilig hårlook etter en og en halv dag og alt for mye kortspill. Jeg hater virkelig kortspill. Likevel; vi la i vei.
Gjør alt i riktig rekkefølge: pakker ulltrøyer og fjellsko, anlegger praktisk og småstygg frisyre, handler mat nok til en liten armè, maser fra baksetet i bilen (god bless gutter med både lappen, bil og store mengder tålmodighet), kommer fram, tenner i peisen og setter over viltgryta. Alt i samme mønster som før, bare at vi nå gjør det høyst frivillig, på eget initiativ. Derfor føler jeg meg gammel. Utgammel!
Ikke sånn "det-var-det-året-storflaumen-og-krigen-kom"-gammel, nei, mer sånn "du vennen,-nå-reiser-vi-fra-storbyens-kjas-og-mas,-ut-i-naturen" -gammel. Misforstå meg rett.
Du har all grunn til å føle deg som om du er minst 37 år og svært så veletablert når:
- Du står opp først, tenner opp i peisen, koker vann i mangel på varmvann i springen, vasker opp og lager frokost, for deretter å vekke de tre andre sovende drogene.
- Du sitter med bena dine utstrakt foran peisen etter å ha tilbakelagt drøye 1,5 mil og
A) alle er enige om at om det ikke hadde vært for det dårlige været og den sene starten skulle vi gått 4-milsturen
B) du hører din egent tilfredse stemme si "det er så deilig å få rørt seg, altså. Vi burde virkelig bruke naturen mer!"
- Du ikke lenger leser Donald ved peisen, men faglitteratur. Ikke fordi det er lekse, men fordi du oppfatter den som både interesant og relevant.

Kjerringalarm? I think so.

Fjell lyt du yver skal du koma lenger

2008-10-03T17:51:00.000+02:00

I helga blir det ingen nye sjekkeprosjekter.
Ingen poenglister og strategimøter.
Vi skal nemlig gå langt på lite mat, utfordre elementene og erobre fjellene.
Vi skal på hyttetur!
Yeah baby! Ludo, uno og yatzi here we come!

Kort oppsummering mellom slagene

2008-09-27T20:12:00.000+02:00

Viser til Noras beskrivelse av selve "klinfest"-konseptet i posten under. Som en del av helheten hadde samfundet denne kvelden trykt opp små linjerte lapper med plass til en tolv-tretten navn på, samt avkryssningsrubrikker for rød, gul eller grønn. Poenget? Hver gang man har klart å overliste noen til å kline må vedkommende skrive navnet sitt på lappen din. Førstemann til full liste vinner!

Dette er ikke den store forskningsrapporten fra eksperimentet, men et par korte læresteninger skal det alltids være mulig å hoste opp:

- I noen sammenghenger er det faktisk lettere å være jente.
- Gutter er ærligere. Er t-skjorta di grønn, så er den grønn. Jenter er pingler. Utallige hadde fisket fram alt mulig slags stygt dingeldangel bakert i skapet for å matche de gule toppende sine.
- Du kan ikke kline med tennene! Samme hvor hardt du prøver (og særlig da)blir det ikke bedre.
- Skal du bli kvitt noen, sier du? Ta opp telefonen din og rop inn i den: "Hæ?! Jeg hører ikke hva du sier! Nei?! Oi, da kommer jeg med en gang!" Kyss daten din på kinnet og løp i motsatt retning - høye kneløft!
- Ikke vær uspiselig møkkfull.
- Skulle du være uspiselig møkkfull likevel, så ha vett til å ikke by opp gud og hvermann til mer avanserte former for selskapsdans.
- Finn noen å konkurrere med. It works.

Nå skal vi ut på pub-til-pub. Hai hai!

Klinfest yeah!

2008-09-26T19:11:00.000+02:00

Rett som vi diskuterte hvordan helgas sjekkeeksperiment skulle utformes fikk vi en uventet gavepakke i fanget.
Det er nemlig Klinfest på Samfundet i dag. Med dresscode.
Rød=opptatt
Gul=kanskje, hvis du prøver hardt nok
Grønn=jeg er klar som et egg.

Og vi er da vitterlig klare som egg. Ikke sant, Idaho? ^^
Vi stiller ihvertfall opp!
Forsøksrapport kan forventes i løpet av helga.

Vi bruker fritida til å skryte uhemmet av hverandre 2

2008-09-18T21:40:00.002+02:00

Det er torsdag, det er høst, det er kaldt og det er ingenting å finne på.
Feil, det er alltid noe å finne på! Om ikke annet er det bare å ta frem tekoppene og sette i gang med listeskriving. Tema for dagen: Uhemmet skryt av hveradre (se forrige innlegg)

I om M:

Image-messig kamelon- Raskere enn lynet i skiftet melom svarte høyhæla sko og kåpe til Army-boots og grønn hip-hop-bukse.
Ler alltid av vitsene mine- en unik egenskap.
Bunnsolid kjerringemne- Eneste personen jeg vet om som klarer å fylle tre frysere med hjemmelagt syltetøy, brød, eplemos og kake, på en uke.
Har et særegent språk bestående av lyder og rop som på en enkel og grei måte signaliserer pluselige primærbehov; "Jeg må ha kake nå"= nænænæ, "Blodsukkeret mitt er ute og kjøre og jeg trenger ordentlig mat"= ææææhhh- Fantastisk måte å unngå unødvendig sutring og misforståelser.
Søteste lille jewish-look-a-like'n jeg vet om- Går Anne Frank en lang gang!
Utrolig til å se store sammenhenger og trekke linjer- Med understrekende armbevegelser.
Dronninga av ters-andrestemmer- Den utvilsomt beste ABBA-koristen jeg kjenner.
Mesterkokk, selv på to og en halv kvadrats kjøkken.
Kollektivets (foreløbig) beste gitarist. For ikke å snakke om fiolinist (sorry Nora)!
Innehaver av husets største tekanne, beste stoler og flest antall stearinlys- Med andre ord den beste å tilbringe kvalitetstid med på en sliten ettermiddag.

Vi bruker fritida til å skryte uhemmet av hverandre

2008-09-18T21:40:00.001+02:00

Min samboer I sitter ved min side, så det er bare å skryte i vei:

1) Hun er svært så arisk. Hun ville bli tatt rett opp i det tredje rikets propagandaaparat og tatt seg glimrende ut med kringlefletter og bayrisk folkedrakt (ref: sevitrisene på tyske øl-festivaler)
2) Hun har en overraskende evne til effektiv avslapping. Mye joggebukse skvises inn i en ellers tett timeplan.
3) Helt utilsiktet bråmorsom. I dag lo jeg så mascaraen rant.
4) Queen av spontane understemmer - fantatisk musikalsk intuisjon.
5) I er verdt jævla mange kameler! Neste sommer drar vi til Dubai og gifer henne bort!
6) Mad, psycho, superintelektuell.
7) Husets beste pianist. Wolfgang Plagge - bæh!
8) Rom for koz. Vi synker stadig ned i en slum av te, stearinlys og røkelse - supplert av den gode samtalen, evt litt italiensk kvalitetsfilm.
9) Ser ut til å tåle utallige gjentakelser av de samme diskusjonene; Hvem vi skal/ikke skal gifte oss med, hvor vi skal gifte oss, når vi skal gifte oss og hvordan vi skal gifte oss, samt den amerikanske valgkampen og ordrike utvekslinger av erfaringer fra organisasjonslivet. For så å i samtlige tilfeller å konkludere med at Johnny Depp er den eneste rette - for oss begge.
10) I behersker all verdens språk, dialekter medberegnet, med mye innlevelse og litt promille.

Apropos "sosiologiske eksperimenter"

2008-09-14T17:12:00.001+02:00

Undertegnede la seg relativt tidlig med migreneliknenede tilstand i topplokket i går. Null party, bare peppermyntete og vondt, vondt, vondt som en jævla gravemaskin i hodet.

I det man velter seg opp av senga for å komme seg på jobb dagen etter, dvs i dag, har følgende sms tikket inn i løpet av natten. Kl 01.25 for å være nøyaktig:

"Halla! Er det samfundet ell? :D"

Avsenderen var den av ofrene fra "Soiologiske ekperimenter del 1" som jeg, om jeg ikke blander sammen folk fra de sene timer, har karakterisert som "Politisk høyrevridd musikkentusiast. Litt lav." Dust!
MEN:

Oh yeah. Jeg setter spor. Dype spor.

Dette nyopnådde, kall det gjerne stayerevne, bør gi meg en eller annen form for plusspoeng/forsprang i konkurransen videre.
Forslag til egnede privilegier mottas med takk.

Vendelize yourself!

2008-09-09T21:51:00.000+02:00

Vendela-uka måtte jo ta slutt før eller siden. Før var vi sjuskete og ustelte, nå er vi veldig vakre - vendelized!

Her er resultatene fra The Big Makeover!

Hvem av oss som er hvem kan dere jo gjette dere til...

Eventuelt; dette kan sees i sammenheng med serien "Vi utfører sosiologiske eksperimenter - trinn 2"

Du gjettet riktig - dette var også one up for sjekke-prosjektet vårt. Krava var hardere, utfordringene større og sporstånden bedre enn noen gang.

Den fulle forskningsrapporten får du litt senere, den er fortsatt under utarbeidelse.

Alle barna spiser vafler- unntatt I, hun spiser fullkornskavring med lettleverpostei og purre

2008-09-05T20:03:00.000+02:00

Det var ikke mer enn noen dager siden jeg selv satt ved spisebordet og var med å utforme det store prosjektet. Med godt mot gikk jeg på ei uke med vann, kli, salat og ansiktspeeling.
Walk With Vandela Daily, og all your sorrows will disappear! Hallelujah!
Planen var egentlig å komme med et skikkelig hurra-innlegg, men med munnen full av sjokoladekake i skrivende stund, er det vel mer på sin plass med et realt skriftemål. For etter fire dager må jeg innrømme at trua henger i en tynn tråd. Big time.
Vandela, Vandela, hvor har det blitt av deg??

Joa, ting har kanskje gått litt på trynet, men før jeg skal begynne svartmalinga må det sies at jeg starta superbra. Så på toppen som det kan bli faktisk. Det første nyfrelste I gjorde var å tømme hyllene på Ica for nøkkelhullsprodukter; fullkornspasta, lettprodukter, kosttilskudd, grønnsaker, you name it. Grunnlaget var lagt, den nye livsstilen var et faktum, og med eple, vann og havregryn i sekken, kaffetermosen liggende i skuffa og fiskepinnene ventende i fryseren, dro jeg frisk og opplagt til lesesalen.

Men det var et problem, som oversteg alt annet. Å spise sunt er en ting, å unngå det som er usunt er noe helt annet.

For jeg har trent, jeg har rensa huden, jeg har bælma vann og unngått smør på brødskiva; men å stå og steke vafler i fem timer (riktignok til innsamling for regnskogen, men et godt formål er nok ikke noen unnskyldning)..? Uten å spise??? Det er ikke menneskelig.

Takket være enorm viljestyrke i fersk kraft av Vandela og matpakken full av fullkornskavring, berga jeg såvidt i starten.

Men når jeg tredje dagen på rad står og sniffer vaffelstekos;

dag fire er på bursdagsfeiring;

dag fem trenger kaffe for ikke å sovne i forelesninga, møter Thea på kafé og har kjøleskapet full av sjokoladekake..

say no more, say no more, dere skjønner tegninga.

Sukk og akk, så ung, så naiv.

Men kake er godt og har ingen umiddelbare planer om melde meg på top model. Og om jeg ombestemmer meg får jeg evt ta opp og perfeksjonere konseptet senere!

Nok fra meg for denne gang, de andre får se til å skrifte for seg selv senere (og jeg forventer full ærlighet!).

Jeg derimot, skal smøre inn kroppen for å bøte på samvittigheten. Og da tror jeg jeg trenger den tida som er igjen før det blir morgen, for jeg kommer til å trenge mad masse bodylotion om jeg skal gjøre opp for meg.

Nattings!

Vendela må dø - eller WWVD?

2008-09-04T16:24:00.000+02:00

Viser til posten under for beskrivelse av gjeldende regime i heimen for tida.
Det er ikke morsomt. Det er ikke noe everyday party akkurat, men Vendela-regimet er ikke noen terror i seg selv. Stort sett handler det om en litt ekstrem variant av sunn fornuft. Det går det an å leve sånn nogenlunde med; vi sulter ikke, dør ikke foran vårt relativt velfylte kjøleskap, da det i tillegg til alskens kosttilskudd nå utelukkende inneholder juice, melk, grønsaker og litt leverpostei.

Men dette ene, tenk over det: Den timen som ligger ca to klokketimer etter lunsj, altså enda lenge til middag, en gang mellom 14.00 og 15.30.
Hva føler du i dette tidsrommet?
Jo: DA er det på sin plass med sjokolade/safarikjeks/kaffe/kake. Fordi kroppen bare MÅ ha det.
I samme tidsrom skal du begynne å bevege deg hjem fra skole/jobb.
Hva betyr det?
Du sykler/jogger/trasker forbi ALLE kiosker og bakerier og butikker i hele verden, fra den ene sida av byen til den andre. Til og med PRESS' vaffelstand virker aktuell.
Hva sier Vendela? What Would Vendela Do? (vårt nye slagord?)
Jo: Kutt ut alt sukker! Say no to sin!

Undertrykkelse fører før eller siden til opprør. De kuede frigjør seg fra sine lenker - enkel logikk.

Jeg ler Vendela opp i ansiktet og spiser min ene ballerinakjeks med stor trass og stolthet.

Watch out Vendela!

2008-09-02T22:31:00.000+02:00

Denne uka har vi et nytt prosjekt.
Blir man egentlig penere av å leve sunt og bestrebe seg på hudpleie?
Får man egentlig fyldigere lepper, mindre (haha) rynker og de laaange beina man ellers bare kan ønske seg?

Det er Vendela-uke, og siden mandag har vi levd etter beautybibelen hennes.
Vi drikker MINST 8 glass vann om dagen, renser huden morgen og kveld og lever på havregrøt og dampede grønnsaker. Vi står på og smører oss inn med krem.
Loff er ut, naturris er in. Dette betyr også:
Ingen kaffe. Ingen gå-på-fylla-og-rett-på-universitetet. Ingen kake.
For å avgjøre spørsmålene ovenfor setter vi av lørdag til de litt ekstraordinære tiltakene (som hodebunnskur og jeg vet ikke hva), og drar på byen! Der skal sjekkefaktoren sammenlignes med forrige helg.

Foreløpig er vi bare litt leie av vann, men følg med!

Dagen derpå...

2008-08-31T20:23:00.000+02:00

Ja, hei! Jeg bor også her i huset med alt det rare..

Jeg tenkte det var på sin plass med en aldri så liten stemningsrapport fra dagen som her i huset har vært dagen derpå med stor D..

Omtåket, gusten og blek dasset jeg inn på kjøkkenet i morges, med vage minner om skinnbukser og Greasemusikk fra gårsdagens "inndrikking" på Samfundet.. Huff.

Men resten av gjengen i huset var vel heller ikke i slaget.. Diverse usmakelige matkombinasjoner ble fortært på kjøkkenet, jeg nevner chips dyppet i sjokoladeglasur, og en gryterett á la Romania laget av vår egen lille kokk i huset.. Ida kom også subbende etterhvert, med sminke fra i går, og godt humør.. Jeg skjønte det hvertfall sån at gårsdagens sjekkeprosjekt hadde vært en suksess! (eller?) Nora derimot hadde prestert å både henge opp vasken sin i gårkveld, og lage hamburger. Good for you!

Uansett-dette har vært en slapp dag, der undertegnede har gjort egentlig ingen ting. Og godt er det, etter 3 svært aktive uker som ny student.

Nå er jeg iallefall innviet i denne bloggen, som ser ut til å kunne by på masse snacks utover året.

Og ettersom inspirasjonen og kreativiteten er på et lavt nivå i dag, sier jeg takk for meg for denne gang.

I & M utfører sosiologisk inspirerte eksperimenter: I dag; Level 1

2008-08-31T16:35:00.000+02:00

Vi gjør dette etter den gamle forsøks og rapport-modellen fra naturfagsundervisninga vi hadde på skolen. Vi presenterer først en teoretisk utredning av prosjektmodellen.
Dette dreier seg tross alt om vitenskap.

Problemstilling: Hvor bred appell er det mulig å ha hos det motsatte kjønn?

Målsetning: Å oppnå flørte-kontakt med;
En fotballgutt
En usikker, utilpass student med stygge joggesko
En pappagutt fra Blærum
En indierocktype med halvlangt hår
En intelligensiatype med briller med feit innfatning
En type som er utprega raddis-alternativ i stilen
En gangstadude

Utstyresliste: Vi prøver å se likest mulig ut. Usannsynlig høye hæler, usannsynlig kort skjørt, usannsynlig mye pupper og usannsynlig lange øyenvipper og stort, fluffy hår. Vi vet ikke om X-faktoren var helt til stede, var faktisk rimelig skeptiske til akkurat det. Da er det om å gjøre å kjøre på med mest mulig av alt det andre. Trodde vi.

Fremgangsmåte: Bevege seg smidig og strategisk med alle dådyr-antenner ute fra en sosial setting til en annen. Disponere tid fornuftig for å rekke over alle objekter nevnt i målsetningen. Satse på maks måloppnåese gjennom konkurranse mellom utøverne I & M. Den som kan krysse av flest objekter på lista når kvelden er over er vinneren.

Ønsket resultat: Vi krysser av alle nevnte objekter på lista etterhvert, lar oss ikke invitere på nachspiel eller liknende, går hjem og evaluerer dette første delprosjektet.

Naturfag til side; hvordan gikk det faktisk?
Tid: Etter midnatt
Sted: Studentersamfundet
Vi var seine med å komme i gang, og godt var det, for mens vi hadde sittet hjemme og møysommelig utarbeidt en vanntett prosjektmodell hadde andre, mindre seriøse individer vært på vorspiel og inntatt uansvarlige mengder alkohol. Fair deal for oss, som enda ikke føler oss som sluggere i oppsøkende, utagerende sjekkevirksomhet.
Vi innså fort at her var det bare å senke standarden til bunnnivå, og heller jobbe oss oppover. Det vil si, bunnen av Samfundet, Bodegaen. Lydnivået der er såpass at man nesten må ha kroppskontakt for å kunne ha prate-kontakt uansett hva man gjør. Lite indie-kids her, lite folk med brilleinnfatning over det strengt nødvendige. Så; vi går for fotball, blærum og utilpasse studenter med stygge joggesko.
Vi forble på bunnivå, et sted må man jo starte å sanke erfaring. Kveldens omtrentlige samlede "fangst" for I & M fortløpende listet opp:
1 stk gangsta og fotballgutt. Spilte vistnok i andredivisjon.
1 stk østlandsgutt med hvit skjorte. Svært opptatt av volleyball.
1 stk lærerstudent fra gudbrandsdalen. Slo ironiske matte-vitser.
1 stk galleri-ansatt type med vest og pent utseende. Ble vervet til ikke nevnt ungdomsorganisasjon.
1 stk langhåret, blond type. Fulltendig pregløs.
1 stk politisk høyrevridd musikkentusiast. Litt lav.
1 tk nevnte entusiasts kamerat. Høy og rimelig kjekk. Fint politisk grunnsyn.

Vi har lært/ Resultat:
Overraskelsen var til å ta og føle på da vi forstod hvor lett dette var. I nevnte lokale er det bare å strekke ut ei arm og grabbe tak i nærmeste hannkjønn inen synsvidde, såfremt du selv viser tegn til å være jente. Slår ikke feil.
Vi ble så overrasket av den uannsynlig lave terskelen at vi fort mistet fokus og begynte å slenge rundt oss med dådyrblikk til individer som ikke fylte kriteriene på lista og gikk for den kjente "kvantitet foran kvalitet".
Konklusjon: Skal vi utvikle noen kompetanse på krysningsfeltet sjekking/vitenskap må vi ha en mer profesjonell og målrettet innstilling når vi utfører ekperimenter. Men ingen lærer å gå før de kan krabbe. Vi er ovverrasket over den rimelig brede apellen vi viste oss å ha, tross det lave vanskelighetsnivået vi befant oss på.

Konkrete råd til sjekking på steder med lav vanskelighetsgrad:
- Ikke ha på for mye klær.
- Ikke vær redd. Gå rett på.
- Smil så mye du klarer.
- Lat som du er helt oppslukt av det den andre sier.
- Om noen spør deg; "har du hørt om dette-og-dette bandet/fotballaget/pokemonklubben?" Svar entusiastisk "Ja!" til ihvertfall ett av dem og benytt muligheten til å etablere en felles interesse.
- Ha med deg en kjekk og snygg kamerat som kan komme forbi med jevne mellomrom og gi et litt diffust inntrykk av å kanskje være kjæresten din. Så slipper du å gi bort telefonnummeret ditt.
- Unngå venner og kjentfolk. De har ingen plass i forskningsprosjektet.

Hvem vant konkurransen?
M vant som følge av offensiv og fryktløs holdning og hard satsing på effektivitet og kvantitet som gav resultater i form av opptil flere nachspielinvitasjoner. I kom ikke langt etter med satsing på kvalitet og kroppskontakt.

Neste gang...
...hever vi nivået og vanskelighetsgraden et hakk. Forslag til passende kriterier tas imot med takk!

Hjerteligst, I & M

Andre innlegg, derimot

2008-08-20T22:58:00.000+02:00

Vi er fire stykk tilammen.
Akkurat nå er vi tre, A er ute i verden for å bli grundig innmatrikulert. Vi gjør oss bra i dus stearinlysbelysning, hører på Leonard Cohen anno 1984, en spiser baconsmørbrød, to drikker den mest bedritne rødvinen vi noen gang har smakt (det sier ikke et lite) - takk til guttekollektivet som laget den i fjor uten å tenke på hvordan de skulle kvitte seg med den.

Dette er en blogg helt utenom det vanlige. Fra nå av har vi et uttalt mål om å heve oss over middelmådigheta og havet av fullstendig uinteressante dette-er-livet-mitt,-i-dag-lufta-jeg-bikkja-blogger. Vi skal dokumentere (sjokk og vantro), dokumentere dagliglivet vårt. Det eneste som skiller oss fra alle andre blogger er at vi er litt flinkere til å skrive og har litt mer vilje til å se det potensiellt dramatiske i en rimelig ordinær hverdag en de fleste andre. Det velger vi i alle fall å tro inntil det motsatte er bevist.

Tanken er at vi, i tillegg til å fortelle om lufting av bikkjer, hvem som ikke tar oppvasken og hvem som har hatt med seg hvem hjem fa byen (dere kan jo håpe), skal jobbe litt sånn på prosjektbasis. Det vil si gjennomføre en del eksperimenter med hverdagen vår som prøvekanin. Her er det oreløpige resultatet av brainstormingen vår:

Vendela Beauty-uke: Vi går til anskaffelse av verket "Vendelas Beauty Bible" og følger hennes råd og vink. Slavisk. Effekt på sinnstilstand og beauty-progress dokumenteres fortløpende.
Sjekke-uke: Hva er forskjellen på å skjekke på blodig alvor på Ni Muser og Tiger Tiger? Hvor får man napp når man tar på seg et par briller med solid, dog trendy innfatning? Hvor får man napp når man tar av seg mesteparten av klærne på forhånd? Kan man sjekke på bussen?
7,50-uke: En tredel av verdens befolkning lever på under 7,50 kr om dagen. Hva skjer når vi prøver?
Idretts-uke: Husstandens medlemmer er i forskjellig fysisk forfatning og er varierende entuiastisk til selve idretts-konseptet. Kan vi oppdage idretten på nytt? Kanskje er spydkast morsommere enn jogging? Kan undertegnede frelses likevel?
Regime-uke: Husstanden benyttes som prøvekanin for testing av forskjellige styreformer lansert opp gjennom tidene. Hvordan underlegge oppvaskordninga det representative dmokratiet? Kanskje er eneveldig monarki tingen likevel?
Hollywood-uke: Vi prøver å leve som Madonna. Enkelt og greit.
Alko-uke: Vi har i utgangspunktet et moderat alkoholkonsum alle sammen. Hva skjer med oss hvis vi inntar sinnsvakt uansvarlige mengder alkohol hver eneste dag i en hel uke?

Dette kan bli et par ordentlig snasne innslag i fotoreportasjene våre. Med andre ord; dere bør glede dere.

Det gjør vi.

Første innlegg...

2008-08-20T22:56:00.000+02:00

...trenger ikke være så storslagent.
Dette er fjasebloggen vår. Velkommen.
Sånn, da var det gjort.