Det gikk ikke saa bra med nederlenderne. Et helt land pakket ned de oransje loevekostymene og fake hockeysveisene og lusket slukoeret hjem. Vi syntes litt synd paa dem, men undret oss likevel mest over hvor mye tid begge lag, baade det spanske og det nederlandske hadde tilbragt rullende paa bakken, med grimaser som imiterte den stoerste smerte i ansiktet. Vi anbefalte spesielt spanjolene aa stikke hjem til mammaen sin igjen for spise empanadas eller hva de naa gjoer der nede - vaar medfoelelse fikk de i alle fall ikke.
Vi lurer likevel paa om vi skal ta deres eksempele til etterfoelgelse.
Vi inntok nemlig dagens frokost paa pannekakerestaurant. Eller: badet i fett, salt, sirup, ost, bacon, krem og hermetisk frukt. Til frokost. Au au au. Det er bare aa innta horisontalen, finne fram en bok som er god nok til at man orker bli liggende.
Tsjau.
mandag 12. juli 2010
søndag 11. juli 2010
A bicylette
Amsterdam er for tiden ganske varmt. Og svett. Og fullt av spanjoler som sier "Ooh, sorry sorry! I didn't know you were waiting for the bathroom!" Det hoerer med til historien at vi er 5 stykk paa ett bad, at klokka var 9 om morgenen og at han hadde vaert der siden 8. Lukta ikke reint naar han kom ut engang.
Oppturer:
-Vi har leid sykler. Ikke er de oransje heller, som alt annet i denne fotballgale byen. Det inkluderer haaret til en del av de vi bor med, og plasttreskoene til en av dem (laget for aa tres utenpaa dine egne).
-Vi skal se kampen paa pub her, drikke oel og rope masse.
-Rene klaer! Hurra!
-Pannekakefrokost planlagt i morgen
-Van Goghmuseet neste. Naa skal vi kjoepe solsikketrykk alle sammen.
Og til informasjon: De som vil ha postkort kan sende oss adressen i kommentarfeltet (du trenger ikke vaere registrert). Yeah!
Oppturer:
-Vi har leid sykler. Ikke er de oransje heller, som alt annet i denne fotballgale byen. Det inkluderer haaret til en del av de vi bor med, og plasttreskoene til en av dem (laget for aa tres utenpaa dine egne).
-Vi skal se kampen paa pub her, drikke oel og rope masse.
-Rene klaer! Hurra!
-Pannekakefrokost planlagt i morgen
-Van Goghmuseet neste. Naa skal vi kjoepe solsikketrykk alle sammen.
Og til informasjon: De som vil ha postkort kan sende oss adressen i kommentarfeltet (du trenger ikke vaere registrert). Yeah!
lørdag 10. juli 2010
Om det aa ville stramme grepet rundt halsen paa en liten spanjol eller to
Konklusjon: Berlin var virkelig fint. En hel dag tilbragt med parking, pilsing og labbing paa Prenzlauer Berg. Oh joy!
Saa: Amsterdam. Hasj, prostistusjon, nusselig arkitektur og Van Gogh. Noe for alle, med andre ord.
Det mest nevneverdige med togreisen vestover var en totalsvikt i airkonditionanlegget. Total. Par dette med et reisefoelge i kupeen ellers bestaaende av en bunke halvuniformerte tyske barn paa sommerskole og et snes spanske herremenn. Sistnevnte demonstrerte absolutt mangel paa manerer og dannelse og var generelt svaert lite imponerende. Et hoydepunkt var ufrivillig flerstemt allsang av italienske 90-tallshits. Ingen av de sydlandske herrene lot seg hemme sv sviktende tilgang paa oksygen, dramatisk oekende luftfuktighet eller jeg-skal-sleppe-en-atombombe-paa-dere-blikk fra undertegnede.
Naa er vi vel inlosjert, renere og penere og absolutt i bedre humoer. Snart skal vi gaa til det skritt aa vaske klaer. De stinker nemlig.
Sneiks!
Saa: Amsterdam. Hasj, prostistusjon, nusselig arkitektur og Van Gogh. Noe for alle, med andre ord.
Det mest nevneverdige med togreisen vestover var en totalsvikt i airkonditionanlegget. Total. Par dette med et reisefoelge i kupeen ellers bestaaende av en bunke halvuniformerte tyske barn paa sommerskole og et snes spanske herremenn. Sistnevnte demonstrerte absolutt mangel paa manerer og dannelse og var generelt svaert lite imponerende. Et hoydepunkt var ufrivillig flerstemt allsang av italienske 90-tallshits. Ingen av de sydlandske herrene lot seg hemme sv sviktende tilgang paa oksygen, dramatisk oekende luftfuktighet eller jeg-skal-sleppe-en-atombombe-paa-dere-blikk fra undertegnede.
Naa er vi vel inlosjert, renere og penere og absolutt i bedre humoer. Snart skal vi gaa til det skritt aa vaske klaer. De stinker nemlig.
Sneiks!
onsdag 7. juli 2010
mandag 5. juli 2010
Tæn. Vi jobber med saken.
Etter all turistvirksomheten (joda, vi bruker stygge sportssandaler) skulle vi bare bevege oss rolig mot hostellet, og der hadde vi kanskje mer flaks enn fortjent. "Hm! Lyd?" tenkte vi, gikk etter den og fant en lydprøve til Copenhagen Jazz festival. Programmet er ufattelig stort, så vi bare lukket øynene og pekte. Stor suksess. Massiv negerdame - check! Billig øl - check! Kjempesvett og superentusiastisk trommis med felles kjente og mer konserttips - check!
Til alt overmål traff vi ca en halv vennekrets som hadde vært på Roskilde ved frokosten dagen etter, uanstendig skitne, med barberte mager og ganske mye brunere enn oss. Hostellet hadde dessverre ikke ledige senger til oss en natt til, men Berlin er sikkert ålreit det og. Nå skal vi bare gå og kjøpe litt selvbruningskrem så vi matcher Ida når hun flyr inn fra Tyrkia.
Til alt overmål traff vi ca en halv vennekrets som hadde vært på Roskilde ved frokosten dagen etter, uanstendig skitne, med barberte mager og ganske mye brunere enn oss. Hostellet hadde dessverre ikke ledige senger til oss en natt til, men Berlin er sikkert ålreit det og. Nå skal vi bare gå og kjøpe litt selvbruningskrem så vi matcher Ida når hun flyr inn fra Tyrkia.
søndag 4. juli 2010
Cpoenhagen, vad smugt
Det er daarlig stil aa trette folk med skildringer av reiseruter, moeter med kollektivtrafikk eller hva man spiste til middag. Jeg moette Nora i Goeteborg. Goeteborg kjente ingen sorg for oss, og vi rakk Koeben-toget med solide 2 min margin.
La oss heller ta litt statistikk.
* Vi bor i Noerrebro. Antall sinte, steinkastende poenkere sett = 0 (skuffende)
* Antall allerede omtalte amerikanere paa dannelsesreise moett = 1
* Antall fordommer om amreikanere paa dannelsesreise gjort til skamme = 2,3 (han kom rett fra et maanedlangt arbeidsopphold på Fen bondegaard på Finnskogen. Slaa den.)
* Antall amerikanske venner faatt = 1
* Antall liter ubehagelig klam svette svettet = ca 0,7
* Antall turisthotspots besoekt = 2,5
La oss heller ta litt statistikk.
* Vi bor i Noerrebro. Antall sinte, steinkastende poenkere sett = 0 (skuffende)
* Antall allerede omtalte amerikanere paa dannelsesreise moett = 1
* Antall fordommer om amreikanere paa dannelsesreise gjort til skamme = 2,3 (han kom rett fra et maanedlangt arbeidsopphold på Fen bondegaard på Finnskogen. Slaa den.)
* Antall amerikanske venner faatt = 1
* Antall liter ubehagelig klam svette svettet = ca 0,7
* Antall turisthotspots besoekt = 2,5
fredag 2. juli 2010
Med dette skal jeg prøve å forandre bloggen fra død husblogg til en akseptabelt morsom reiseblogg. Det ække greit, legg merke til det litt halvhjertede forsøket ovenfor. Alle, inkludert vi, trodde bloggen hadde pensjonert seg. Så viser det seg at den bare har vært på ferie. Ferien til bloggen slutter når vår begynner: vi skal på interrail!
(”Så jævlig orginalt”, tenkte du sikkert nå. ”Blogge. Også fra interrail, da”.)
Men; vi tar altså opp tråden, trenden, tralten, og fortsetter med det formidlingsarbeidet vi brenner voldsomt for hver gang vi føler oss kule og morsomme. Vi er der det skjer, når det skjer, under, over, i, mellom - alle preposisjoner egentlig.
I skrivende stund er deler av delegasjonen vår og ruller seg i gjørma på Roskilde, andre ruller seg i spa-gjørme i Hellas. Noen ruller ikke i det hele tatt, men pakker. For eksempel undertegnede. Det ser ut som Hiroshima, men er ellers riktig lovende.
Ut over snusfornuftig fottøy, diverse artikler i mikrofiber, toalettsaker i bittebittesmå flasker og miniguider tar jeg med:
- Uproporsjonalt mange plagg med blomstermønster.
- En mp3-spiller hvor filene ikke har samarbeidet nevneverdig i overføringen. Overvekten i repertoaret hviler dermed på ”Best of”-plater med artister som var kule på begynnelsen av 80-tallet.
- Et veldig flunkende nytt pass jeg har klart å grine meg til. Nuff said.
- En klokketro på at sola vil skinne, havet glitre og klokkene i Notre Dame ringe hele tiden, samt en sunn, småsjåvinistisk idé om at til og med amerikanere på Europe-trip er hyggelige folk, bare litt mindre dannede enn oss.
Jeg tror jeg trygt kan si på vegne av gruppen, som kommer til å variere en del i deltakere, at vi har gledet oss litt. Tross alt har vi aldri vært på dannelsesreise før, vi heller. Ove gikk i April så langt som til å opprette en egen facebook-gruppe og noen særs sjarmerende PDF-er vi har nerda på når livet har blitt grått og gått oss imot. Vi har til og med klart å bli enige om de grove trekkene i reiseruta:
Køben, Berlin, Amsterdam, Brussel, Paris, Nice, Budapest.
Resten blir opp til la dolce vita, la vida loca osv. Følg med – det blir spenning rundt hver sving!
Ikke minst – vil vi klare å holde ut med hverande? Kommer vi til å toge av sted i en endeløs sky av hyling og drama eller bare en passive agressive-stillhet?
Jeg kan se for meg følgende kilder til konflikt:
- M synes det er upassende med blogginnlegg med bilder av oss solbrente, fulle, som gjør teite ting. Langt mindre tekster som beskriver det nevnte. Resten synes det er toppers. M kommer til å tape denne kampen.
- Generell utmattelse, gnagsår, heteslag, og energinivå. Da kan det klikke for den beste. Unntatt Ove. Enn så lenge tror vi at Ove er snill og tålmodig som dagen er lang, og smørblid som, vel, smør. Jeg lover å skrive om det når han motbeviser dette.
Ellers er det bare å henge med. Eller bare kikke innom en gang i uka. Nå har jeg en liten liter Antibac å pakke. Over og ut så lenge.
(”Så jævlig orginalt”, tenkte du sikkert nå. ”Blogge. Også fra interrail, da”.)
Men; vi tar altså opp tråden, trenden, tralten, og fortsetter med det formidlingsarbeidet vi brenner voldsomt for hver gang vi føler oss kule og morsomme. Vi er der det skjer, når det skjer, under, over, i, mellom - alle preposisjoner egentlig.
I skrivende stund er deler av delegasjonen vår og ruller seg i gjørma på Roskilde, andre ruller seg i spa-gjørme i Hellas. Noen ruller ikke i det hele tatt, men pakker. For eksempel undertegnede. Det ser ut som Hiroshima, men er ellers riktig lovende.
Ut over snusfornuftig fottøy, diverse artikler i mikrofiber, toalettsaker i bittebittesmå flasker og miniguider tar jeg med:
- Uproporsjonalt mange plagg med blomstermønster.
- En mp3-spiller hvor filene ikke har samarbeidet nevneverdig i overføringen. Overvekten i repertoaret hviler dermed på ”Best of”-plater med artister som var kule på begynnelsen av 80-tallet.
- Et veldig flunkende nytt pass jeg har klart å grine meg til. Nuff said.
- En klokketro på at sola vil skinne, havet glitre og klokkene i Notre Dame ringe hele tiden, samt en sunn, småsjåvinistisk idé om at til og med amerikanere på Europe-trip er hyggelige folk, bare litt mindre dannede enn oss.
Jeg tror jeg trygt kan si på vegne av gruppen, som kommer til å variere en del i deltakere, at vi har gledet oss litt. Tross alt har vi aldri vært på dannelsesreise før, vi heller. Ove gikk i April så langt som til å opprette en egen facebook-gruppe og noen særs sjarmerende PDF-er vi har nerda på når livet har blitt grått og gått oss imot. Vi har til og med klart å bli enige om de grove trekkene i reiseruta:
Køben, Berlin, Amsterdam, Brussel, Paris, Nice, Budapest.
Resten blir opp til la dolce vita, la vida loca osv. Følg med – det blir spenning rundt hver sving!
Ikke minst – vil vi klare å holde ut med hverande? Kommer vi til å toge av sted i en endeløs sky av hyling og drama eller bare en passive agressive-stillhet?
Jeg kan se for meg følgende kilder til konflikt:
- M synes det er upassende med blogginnlegg med bilder av oss solbrente, fulle, som gjør teite ting. Langt mindre tekster som beskriver det nevnte. Resten synes det er toppers. M kommer til å tape denne kampen.
- Generell utmattelse, gnagsår, heteslag, og energinivå. Da kan det klikke for den beste. Unntatt Ove. Enn så lenge tror vi at Ove er snill og tålmodig som dagen er lang, og smørblid som, vel, smør. Jeg lover å skrive om det når han motbeviser dette.
Ellers er det bare å henge med. Eller bare kikke innom en gang i uka. Nå har jeg en liten liter Antibac å pakke. Over og ut så lenge.
tirsdag 16. mars 2010
Hørt på bussen
Buss 44 kl 07.40 inn mot sentrum, sjåføren over anlegget:
"Jajaja dere, da ser vi et sikkert vårtegn her, vi har en motorsykkel i filen til venstre."
:D
søndag 14. mars 2010
Snøsøndag
Og så kommer Bjørn på besøk^^
torsdag 11. mars 2010
So long United Airlines.
De fleste musikere må fly før eller siden, og man skulle jo tro en hardcase var en god forsikring for at instrumentet kom frem i like mange deler som det hadde før du dro.
Alle er ikke like heldige, verken med instrumentet eller kundeservice. Før sutret man til venner og kjente, nå kan man ta igjen på Youtube. Haha!
onsdag 10. mars 2010
Bloggebloggeblogge
Ok. Lenge siden sist, jeg gir den et nytt forsøk, bloggverden here we go again!
Siden det er en stund siden sist kan vi oppdatere litt.
Nora, Ida og Ove er fortsatt hybelboere. Alle er single (her kommer det mer info). Geir har flyttet inn, vi ser ham ikke så mye. Han spiller poker og går siste semester på ind.øk-masteren sin.
Vi drikker fortsatt uanstendige mengder kaffe, støver ned og spiser is når verden går oss imot. Vi reflekterer stadig over hvem som er den beste potensielle ektemannen av Johnny Depp og George Lamb. Vi snakker i det hele tatt fortsatt mye tull. Yeah!
søndag 30. august 2009
Sosiologiske eksperimenter, avdeling Oslo
Studenter er ofte åpne og kontaktsøkende mennesker, ferske førstegangsstudenter spesiellt og ferske førstegangsstudenter med høy promille eksepsjonelt. Vi tok tak i oppgaven: Hva er det flaueste du noen gang har opplevd?
Ikke flaut som i tabloid-pinlig + sexskadale + Ari Behn og Mia Gundersen løper nakne ned Karl Johan, men det som har føltes som den pinligste situasjonen for deg personlig.
Både TT og jeg er vordende journalister og tok oppgaven svært alvorlig, der vi minglet elegant rundt på Chateu Neuf på fiske etter gode historier. Her er utdrag fra noe av det vi klarte å fravriste folk:
- " Jeg var elleve år, og skulle på Vika kino sammen med mormor og morfar og lillesøsteren min. Nå har det seg sånn at både mormor og morfar hører særs dårlig. Dessuten hadde morfar allerede da en sykdom som gjorde at mye av den indre muskulaturen hans var svekket. I krysset ved nasjonalteateret er det kjåka fullt av folk, alle venter på grønn mann. Her får morfar med ett et underlig ansiktsuttrykk. Han inntar en bredbent positur, og roper inn i øret mitt "KAN DU SI TIL MORMOR - AT JEG MÅ - TISSE?!" Så stiller han seg bredbent midt i fotgjengerfeltet og tisser. Jeg har aldri skammet meg så mye i hele mitt liv." - Smått overstadig jente 20
- "Jeg ble sittende fast i borgveggen på Akershus festning (uvisst hvordan)og måtte hentes ned med redningsmanskaper i klartetau. Turistene flokket seg rundt under oss og tok masse bilder, pekte og lo. Jeg var fjorten år og ville bare dø." - Jente 21-
"Jeg hadde ved en tidligere anledning blitt med ei litt eldre dame hjem fra byen. Sikkert rundt de førti, tenkte jeg. Eldre damer er bra, de! Dessuten setter de mer pris på oss gutter enn det dere unge gjør. Så var jeg hjemme hos en ny kamerat for første gang. Jeg tenkte "Dette stedet ser da merkelig kjent ut". Jeg skjønte hvorfor da jeg ble presentert for mora hans. Så flau har jeg aldri vært i hele mitt liv." - Glætt type, 26
"Dette hendte da jeg gikk i 6 klasse. Jeg var på stafettlaget til trinnet mitt: stafetten er meget tradisjonstung, og like tradisjonsfastlagt og forventet er det at skolen jeg gikk på alltid vinner. Min etappe, den femte, var slak oppoverbakke med gress, det hadde regnet. Da jeg begynte å løpe skled jeg, og kavet sånn at jeg ikke klarte å overta pinnen sånn som man skal. Da jeg endelig fikk festa grepet om den falt jeg og datt, så gress og gjørme sprutet. Da jeg til slutt fikk overlevert pinnen til nestemann ønsket jeg mest at gjørma hadde slukt meg. det året tok trinnet mitt bare tredjeplassen." - Glætt type 2, BI og bærumsgutt
Sosiologisk-empirisk konklusjon: De fleste opplever mange pinligheter i løpet av livet, men den absolutt verste perioden er den mellom 10 og 15 år. Alt er feil, alt er potensiellt dritflaut. Man er klossete, sjanert, hengslete og jævlig. Puberteten er noe dritt - vær glad det er over.
Ikke flaut som i tabloid-pinlig + sexskadale + Ari Behn og Mia Gundersen løper nakne ned Karl Johan, men det som har føltes som den pinligste situasjonen for deg personlig.
Både TT og jeg er vordende journalister og tok oppgaven svært alvorlig, der vi minglet elegant rundt på Chateu Neuf på fiske etter gode historier. Her er utdrag fra noe av det vi klarte å fravriste folk:
- " Jeg var elleve år, og skulle på Vika kino sammen med mormor og morfar og lillesøsteren min. Nå har det seg sånn at både mormor og morfar hører særs dårlig. Dessuten hadde morfar allerede da en sykdom som gjorde at mye av den indre muskulaturen hans var svekket. I krysset ved nasjonalteateret er det kjåka fullt av folk, alle venter på grønn mann. Her får morfar med ett et underlig ansiktsuttrykk. Han inntar en bredbent positur, og roper inn i øret mitt "KAN DU SI TIL MORMOR - AT JEG MÅ - TISSE?!" Så stiller han seg bredbent midt i fotgjengerfeltet og tisser. Jeg har aldri skammet meg så mye i hele mitt liv." - Smått overstadig jente 20
- "Jeg ble sittende fast i borgveggen på Akershus festning (uvisst hvordan)og måtte hentes ned med redningsmanskaper i klartetau. Turistene flokket seg rundt under oss og tok masse bilder, pekte og lo. Jeg var fjorten år og ville bare dø." - Jente 21-
"Jeg hadde ved en tidligere anledning blitt med ei litt eldre dame hjem fra byen. Sikkert rundt de førti, tenkte jeg. Eldre damer er bra, de! Dessuten setter de mer pris på oss gutter enn det dere unge gjør. Så var jeg hjemme hos en ny kamerat for første gang. Jeg tenkte "Dette stedet ser da merkelig kjent ut". Jeg skjønte hvorfor da jeg ble presentert for mora hans. Så flau har jeg aldri vært i hele mitt liv." - Glætt type, 26
"Dette hendte da jeg gikk i 6 klasse. Jeg var på stafettlaget til trinnet mitt: stafetten er meget tradisjonstung, og like tradisjonsfastlagt og forventet er det at skolen jeg gikk på alltid vinner. Min etappe, den femte, var slak oppoverbakke med gress, det hadde regnet. Da jeg begynte å løpe skled jeg, og kavet sånn at jeg ikke klarte å overta pinnen sånn som man skal. Da jeg endelig fikk festa grepet om den falt jeg og datt, så gress og gjørme sprutet. Da jeg til slutt fikk overlevert pinnen til nestemann ønsket jeg mest at gjørma hadde slukt meg. det året tok trinnet mitt bare tredjeplassen." - Glætt type 2, BI og bærumsgutt
Sosiologisk-empirisk konklusjon: De fleste opplever mange pinligheter i løpet av livet, men den absolutt verste perioden er den mellom 10 og 15 år. Alt er feil, alt er potensiellt dritflaut. Man er klossete, sjanert, hengslete og jævlig. Puberteten er noe dritt - vær glad det er over.
søndag 16. august 2009
Bursdabursdabursda!
Jeg hadde bursdag i går, og er herved ferdig med å være tenåring.
Det betyr faktisk vel så mye som å bli atten, for nå er jeg helt voksen. Hvertfall i den forstand at det er ingen bursdager igjen å vente på og glede seg til, for da er jeg ett år eldre og får lov til noe nytt. Jeg er også litt mindre ung og fremadstormende enn jeg var i går. På den annen side: jeg kan gå på byen hvor jeg vil, jeg kan kjøpe min egen whiskey, og er helt på høyden hva alder angår.
Oppsummering av dagen:
1. Bursdagsfrokost. I stekte rundstykker og lagde krone med navnet mitt på
2. Fri fra jobb! Det får man nemlig på bursdagen sin der jeg jobber.
3. Jeg har søte venner, og de kjenner meg godt. Gavene besto av penger, sjokolade, Hemulen-skål, CD-gavekort, Sex and the city - the movie og kostymedrama. Blant annet. Supertusen takk!
4. Romdrinker med lime og sukker uten blandevann skal behandles med omhu
5. Snorre er en fantastisk aerobicinstruktør. P-p-p-pokerface! Pokerface!
6. Rød leppestift og cava er en super kombo, og med leppestiften ser du alltid hvilket glass som er ditt.
7. Jeg er dårlig til å stå på hodet etter nevnte flaska cava og rom
8. I sine høyhælte sko er veldig stilige, og ganske vonde å gå hele veien hjem med
9. Date klokka 12 om morgenen dagen derpå er litt rart. Frokost type calzone fra 7-11 er kanskje (bare kanskje) ok, kaffe fra Dromedar er livreddende.
Konklusjon: jeg synes i grunnen ett år i mellom disse dagene er litt lenge, og tror jeg skal begynne å feire ubursdag^^
Det betyr faktisk vel så mye som å bli atten, for nå er jeg helt voksen. Hvertfall i den forstand at det er ingen bursdager igjen å vente på og glede seg til, for da er jeg ett år eldre og får lov til noe nytt. Jeg er også litt mindre ung og fremadstormende enn jeg var i går. På den annen side: jeg kan gå på byen hvor jeg vil, jeg kan kjøpe min egen whiskey, og er helt på høyden hva alder angår.
Oppsummering av dagen:
1. Bursdagsfrokost. I stekte rundstykker og lagde krone med navnet mitt på
2. Fri fra jobb! Det får man nemlig på bursdagen sin der jeg jobber.
3. Jeg har søte venner, og de kjenner meg godt. Gavene besto av penger, sjokolade, Hemulen-skål, CD-gavekort, Sex and the city - the movie og kostymedrama. Blant annet. Supertusen takk!
4. Romdrinker med lime og sukker uten blandevann skal behandles med omhu
5. Snorre er en fantastisk aerobicinstruktør. P-p-p-pokerface! Pokerface!
6. Rød leppestift og cava er en super kombo, og med leppestiften ser du alltid hvilket glass som er ditt.
7. Jeg er dårlig til å stå på hodet etter nevnte flaska cava og rom
8. I sine høyhælte sko er veldig stilige, og ganske vonde å gå hele veien hjem med
9. Date klokka 12 om morgenen dagen derpå er litt rart. Frokost type calzone fra 7-11 er kanskje (bare kanskje) ok, kaffe fra Dromedar er livreddende.
Konklusjon: jeg synes i grunnen ett år i mellom disse dagene er litt lenge, og tror jeg skal begynne å feire ubursdag^^
torsdag 13. august 2009
Syndrom 2
Et kort innspill, bare. Henrik har her satt ord på et problem flere av oss sliter med, men møter særs lite forståelse for fra våre daglige omgivelser. Det handler selvfølgelig om musikklinjesyndromet.
Denne lidelsen har både sine for- og bakdeler:
- Nedsatt sosial funksjonsevne.
- I ekstra høyt eksponerte perioder; ødelagt nattesøvn.
- Problemer med å få utført påkrevd arbeid sammen med mennesker som "synes det er digg å høre på musikk når de jobber. Slapper av, liksom". De tror deg ikke når du forteller dem at det er de som er avvikerne.
+ Syndrombærere imellom oppstår ofte en helt spesiell kontakt og et unikt, sterkt felleskap.
+ Syndromet kan, noen ganger, men slett ikke alltid, være opphavet til de reneste kreative orkanutbrudd.
En typisk syndrombærer mange kanskje vil kjenne til er Wolfgang Plagge, sist sett i Nrk's "Landeplage". Han bærer alle ytre kjennetegn: oppsperrede øyne, salig smil, gravalvor og overdrevne, brå armbevegelser. Alt selvfølgelig konfrontert med ytre eller indre musikk.
Denne lidelsen har både sine for- og bakdeler:
- Nedsatt sosial funksjonsevne.
- I ekstra høyt eksponerte perioder; ødelagt nattesøvn.
- Problemer med å få utført påkrevd arbeid sammen med mennesker som "synes det er digg å høre på musikk når de jobber. Slapper av, liksom". De tror deg ikke når du forteller dem at det er de som er avvikerne.
+ Syndrombærere imellom oppstår ofte en helt spesiell kontakt og et unikt, sterkt felleskap.
+ Syndromet kan, noen ganger, men slett ikke alltid, være opphavet til de reneste kreative orkanutbrudd.
En typisk syndrombærer mange kanskje vil kjenne til er Wolfgang Plagge, sist sett i Nrk's "Landeplage". Han bærer alle ytre kjennetegn: oppsperrede øyne, salig smil, gravalvor og overdrevne, brå armbevegelser. Alt selvfølgelig konfrontert med ytre eller indre musikk.
søndag 9. august 2009
Panser
Okei, jeg er tydeligvis såpass distré at jeg glemte å poste innlegget jeg skrev forrige søndag. Siden da har altså Nora blitt kjempevoksen og feira bursdag, mens jeg har vært travelt opptatt med fadderuke og sånt. Her er uansett de ukegamle nyhetene:
Jeg er Ove. Jeg er husets ferskeste raring og har med det vunnet retten til å bidra med ymse hverdagsfortellinger, observasjoner og joviale anekdoter her på bloggen. Jeg funderte lenge på hva jeg skulle skrive her, men da jeg våkna her i morges, fullt påkledd og lettere henslengt i mitt spartansk banankasseinnredede rom, var tvilen som blåst bort, dog erstattet av en snikende hodepine. Here goes:
Jeg har lært mye rart de ukene jeg har bodd her. Gode eksempler: hvor fascinerende og mangfoldig hybelkaninlivet kan være, viktigheten av tøymykner, at man må dra på butikken jevnlig for å slippe å spise tørt knekkebrød eller havregryn med vann til frokost og, ikke minst, at man må sørge for alltid å ha en oversiktlig, velsortert krydderhylle. Havregrøt med sukker og karri var intet festmåltid. Det siste døgnets lærdommer har imidlertid vært av en annen karakter. I har nemlig både innviet meg i betydningen av et nytt uttrykk og bidratt sterkt til at jeg virkelig har fått lære dette begrepets sanne natur. Jeg snakker om panserfylla.
Panserfylla er en situasjon som oppstår når du etter en helaften med drikkeleken "Gjett hvilke land jeg har vært i" og annen pubertal moro finner deg selv elegant ravende, snøvlende og ute av stand til å gjøre rede for hvor i alle dager du egentlig befinner deg. Kanskje tror du at det er en god idé å putte en kjegle på hodet - da blir den jo en kjempemorsom hatt! Det er det selvfølgelig ikke. Panserfylla oppstår naurlig nok etter inntak av betydelige mengder løsemidler. Sprit er nok å foretrekke, men det er erfart og veldokumentert at øl også får jobben gjort.
Etter ei ordentlig panserfyllekule, bittert angrende og i fosterstilling, tenker man gjerne at dette skal man ikke gjøre igjen på veldig, veldig lenge. Dette tenkte jeg også i morges, bare for å innse at jeg har to uker med fadderuke, først og fremst bestående av jevn drikking og sene kvelder, foran meg. Men hvem vet, kanskje er det bare en to ukers rotbløyte som gjør susen når 100 vordende kjemistudenter skal knytte vennskapsbånd. (Jeg tror jeg gleder meg!)
Jeg er Ove. Jeg er husets ferskeste raring og har med det vunnet retten til å bidra med ymse hverdagsfortellinger, observasjoner og joviale anekdoter her på bloggen. Jeg funderte lenge på hva jeg skulle skrive her, men da jeg våkna her i morges, fullt påkledd og lettere henslengt i mitt spartansk banankasseinnredede rom, var tvilen som blåst bort, dog erstattet av en snikende hodepine. Here goes:
Jeg har lært mye rart de ukene jeg har bodd her. Gode eksempler: hvor fascinerende og mangfoldig hybelkaninlivet kan være, viktigheten av tøymykner, at man må dra på butikken jevnlig for å slippe å spise tørt knekkebrød eller havregryn med vann til frokost og, ikke minst, at man må sørge for alltid å ha en oversiktlig, velsortert krydderhylle. Havregrøt med sukker og karri var intet festmåltid. Det siste døgnets lærdommer har imidlertid vært av en annen karakter. I har nemlig både innviet meg i betydningen av et nytt uttrykk og bidratt sterkt til at jeg virkelig har fått lære dette begrepets sanne natur. Jeg snakker om panserfylla.
Panserfylla er en situasjon som oppstår når du etter en helaften med drikkeleken "Gjett hvilke land jeg har vært i" og annen pubertal moro finner deg selv elegant ravende, snøvlende og ute av stand til å gjøre rede for hvor i alle dager du egentlig befinner deg. Kanskje tror du at det er en god idé å putte en kjegle på hodet - da blir den jo en kjempemorsom hatt! Det er det selvfølgelig ikke. Panserfylla oppstår naurlig nok etter inntak av betydelige mengder løsemidler. Sprit er nok å foretrekke, men det er erfart og veldokumentert at øl også får jobben gjort.
Etter ei ordentlig panserfyllekule, bittert angrende og i fosterstilling, tenker man gjerne at dette skal man ikke gjøre igjen på veldig, veldig lenge. Dette tenkte jeg også i morges, bare for å innse at jeg har to uker med fadderuke, først og fremst bestående av jevn drikking og sene kvelder, foran meg. Men hvem vet, kanskje er det bare en to ukers rotbløyte som gjør susen når 100 vordende kjemistudenter skal knytte vennskapsbånd. (Jeg tror jeg gleder meg!)
onsdag 5. august 2009
Nøff nøff
Vondt inni hodet. Vondt utapå hodet.
Vondt inni magen, vondt utapå magen.
Vondt i hele jævla kroppen - absolutt hver minstre lille kvadratcentimeter.
Hva er dette? Kan det være...*tam ta ta taaaa* svineinfluensa?
Det er ikke godt å si, for jeg har ikke tenkt å kreke meg til legevakta bare for at noen skal få stikke nåler i den skjøre kroppen min for å kanskje finne det ut om en ukes tid eller to.
Nei. Jeg kan foreløpig trekke tre konklusjoner:
1. Det er ikke det å være syk som er stas. Det er det å bli dullet med og tatt vare på. Inne min første skikkelige sykeperiode som borteboende (fra mor og far) forstår jeg at ingen til å dulle = ekstra sørgelig syketilværelse.
2. Uansett om det er svineinfluensa eller ikke - i følge sikre kilder vill jeg ikke merket forskjell uansett - kommer jeg til å fortelle alt og alle at jeg har vært utsatt for den skrekkingytende pandemien. En hit i selskapslivet, et ekte patytriks!
3. Siden det uansett ikke er noen til å dulle, er det like greit å kle på seg og gå på jobb. Man føler seg til og med friskere. Note to self: hold deg inne på kontoret, ikke ha kontakt med andre - et utbrudd av pandemipanikk i et hus med over 200 ansatte er en dårlig idé.
Nøff said. For å si det sånn.
PS!
Les denne: Norge i Rødt, rødt og rødt - Sykeunderholdning jeg setter pris på; ta f.eks marxistiske sjekketriks:
”Jeg er basis – vil du være overbygging”
”Vil du være med i teltet mitt å lage revolusjon”
”Jeg er tese, du er antitese – syntese?”
Nøff.
Vondt inni magen, vondt utapå magen.
Vondt i hele jævla kroppen - absolutt hver minstre lille kvadratcentimeter.
Hva er dette? Kan det være...*tam ta ta taaaa* svineinfluensa?
Det er ikke godt å si, for jeg har ikke tenkt å kreke meg til legevakta bare for at noen skal få stikke nåler i den skjøre kroppen min for å kanskje finne det ut om en ukes tid eller to.
Nei. Jeg kan foreløpig trekke tre konklusjoner:
1. Det er ikke det å være syk som er stas. Det er det å bli dullet med og tatt vare på. Inne min første skikkelige sykeperiode som borteboende (fra mor og far) forstår jeg at ingen til å dulle = ekstra sørgelig syketilværelse.
2. Uansett om det er svineinfluensa eller ikke - i følge sikre kilder vill jeg ikke merket forskjell uansett - kommer jeg til å fortelle alt og alle at jeg har vært utsatt for den skrekkingytende pandemien. En hit i selskapslivet, et ekte patytriks!
3. Siden det uansett ikke er noen til å dulle, er det like greit å kle på seg og gå på jobb. Man føler seg til og med friskere. Note to self: hold deg inne på kontoret, ikke ha kontakt med andre - et utbrudd av pandemipanikk i et hus med over 200 ansatte er en dårlig idé.
Nøff said. For å si det sånn.
PS!
Les denne: Norge i Rødt, rødt og rødt - Sykeunderholdning jeg setter pris på; ta f.eks marxistiske sjekketriks:
”Jeg er basis – vil du være overbygging”
”Vil du være med i teltet mitt å lage revolusjon”
”Jeg er tese, du er antitese – syntese?”
Nøff.
søndag 2. august 2009
Gullkorn
Jeg sitter i skrivende stund nydusjet og lykkelig sliten etter fire dager på Storås med Camp Badgirls/Camp Jådd. Jeg har sovet i telt, våknet i telt, drukket granatpils og gått på konsert. Jeg har ledd høyt, fått lange klemmer av vilt fremmede og danset rekedansen iført sovepose.
Jeg har også delt partytelt med festlige mennesker som har sagt følgende:
Ung dame A strør lykkelig om seg med komplimenter:
"Å! Du va jo kliss lik Kurt Cobain, bare at han va kjækker!"
Ung mann A forsøker å hevde seg:
"Ska gi dæ liten æ!"
Ung mann B etter en kommentar om morgenstund og gull i munn:
"Det va ijt nå my gull i munn min i morges nei..."
Festival er tingen ^^
Jeg har også delt partytelt med festlige mennesker som har sagt følgende:
Ung dame A strør lykkelig om seg med komplimenter:
"Å! Du va jo kliss lik Kurt Cobain, bare at han va kjækker!"
Ung mann A forsøker å hevde seg:
"Ska gi dæ liten æ!"
Ung mann B etter en kommentar om morgenstund og gull i munn:
"Det va ijt nå my gull i munn min i morges nei..."
Festival er tingen ^^
søndag 26. juli 2009
Trond har forlatt oss
...og dratt til et bedre sted. Nærmere bestemt egen leilighet på Møllenberg. Som erstatning har vi fått inn Ove, som snart skal drilles i blogging. For at dere skal bli litt bedre kjent legger jeg ut litt info under.
1. Ove er veldig fotogen
2. Ove er Farmen-deltager
3. Ove er knekt
4. Ove er 40 år i dag
5. Ove er helt edru
6. Ove er gestaltpsykoterapeut med etterutdanning
7. Ove er lokalisert i Alvdal
8. Ove er en kunnskapsrik mann, med mye klokskap
9. Ove er deilig
10. Ove er med!
Så sier ihvertfall Google.
1. Ove er veldig fotogen
2. Ove er Farmen-deltager
3. Ove er knekt
4. Ove er 40 år i dag
5. Ove er helt edru
6. Ove er gestaltpsykoterapeut med etterutdanning
7. Ove er lokalisert i Alvdal
8. Ove er en kunnskapsrik mann, med mye klokskap
9. Ove er deilig
10. Ove er med!
Så sier ihvertfall Google.
fredag 24. juli 2009
Begivenhetene; slag i slag
1.
"Zuuup", sa det. Så var visakortet borte. Borte inni minibankmaskinen på 7-11, Youngstorget. Jeg ble litt lang i maska og spurte damen i kassa; "Unnskyld, men den ekle tingesten der åt nettopp opp kortet mitt!" Hun så medfølende på meg og ba meg gå i banken.
Her her finnes to alternativer:
- Bli stressa, redd, evt klikke i vinkel og vri meg i bekymring hele veien til banken.
- Akseptere min midlertidig kortløse tilværelse og bare gå til banken.
Jeg velger det siste og ser situasjonen som et utrykk for en av de egenskapene jeg faktisk setter pris på hos meg selv: Siden jeg er vant til å forholde meg til at ting ikke går akkurat som planlagt er det nesten umulig å bringe meg ut av fatning, gjøre meg opprørt eller sint. Er stort sett løsningsorientert og svært rolig.
Også når jeg har regninger som skulle vært betalt i går. Hvis du spør andre vil de sikkert si at de blir stressa av min manglende evnen til stress.
I banken kjenner de meg igjen nå. Jeg har vært der sikkert 20 ganger de siste to månedene - alltid er det noe feil jeg må ha dem til å fikse. I dette tilfellet kan de forklare at kontoen er overtrukket fordi transaksjonene fra India har vært forsinket. Minusen i seg selv kan forklares med at jobben ikke betalte lønn sist måned.
Jeg akspterer det faktum at jeg er kortløs og pengeløs i en uke fremover, og angrer ikke det spor på at jeg brukte de siste kontantene på "Harry Potter and the Half blood prince". Det var absolutt verdt det. Terningkast 5!
2.
Jeg kom hjem fra orienten med et berg av reisegaver og et enda større berg skitne klær. Veloppdragen og huslig som jeg er vasker jeg svart og hvitt for seg, men stoler på at de andre kan vaskes sammen.
Ikke denne gangen. Alt er lilla.
Lyselilla.
Fargen kler meg svært dårlig, og jeg merker at dette gjør meg langt mer opprørt en overtrukket konto, manglende lønnsutbetaling, gjeld eller slukt visakort til sammen.
3.
Det er opp og avgjort! Det blir Blindern på meg. Nå må jeg bare finne en brilleinnftning som matcher min nye, lyselilla garderobe. Gleder meg som et lite barn.
"Zuuup", sa det. Så var visakortet borte. Borte inni minibankmaskinen på 7-11, Youngstorget. Jeg ble litt lang i maska og spurte damen i kassa; "Unnskyld, men den ekle tingesten der åt nettopp opp kortet mitt!" Hun så medfølende på meg og ba meg gå i banken.
Her her finnes to alternativer:
- Bli stressa, redd, evt klikke i vinkel og vri meg i bekymring hele veien til banken.
- Akseptere min midlertidig kortløse tilværelse og bare gå til banken.
Jeg velger det siste og ser situasjonen som et utrykk for en av de egenskapene jeg faktisk setter pris på hos meg selv: Siden jeg er vant til å forholde meg til at ting ikke går akkurat som planlagt er det nesten umulig å bringe meg ut av fatning, gjøre meg opprørt eller sint. Er stort sett løsningsorientert og svært rolig.
Også når jeg har regninger som skulle vært betalt i går. Hvis du spør andre vil de sikkert si at de blir stressa av min manglende evnen til stress.
I banken kjenner de meg igjen nå. Jeg har vært der sikkert 20 ganger de siste to månedene - alltid er det noe feil jeg må ha dem til å fikse. I dette tilfellet kan de forklare at kontoen er overtrukket fordi transaksjonene fra India har vært forsinket. Minusen i seg selv kan forklares med at jobben ikke betalte lønn sist måned.
Jeg akspterer det faktum at jeg er kortløs og pengeløs i en uke fremover, og angrer ikke det spor på at jeg brukte de siste kontantene på "Harry Potter and the Half blood prince". Det var absolutt verdt det. Terningkast 5!
2.
Jeg kom hjem fra orienten med et berg av reisegaver og et enda større berg skitne klær. Veloppdragen og huslig som jeg er vasker jeg svart og hvitt for seg, men stoler på at de andre kan vaskes sammen.
Ikke denne gangen. Alt er lilla.
Lyselilla.
Fargen kler meg svært dårlig, og jeg merker at dette gjør meg langt mer opprørt en overtrukket konto, manglende lønnsutbetaling, gjeld eller slukt visakort til sammen.
3.
Det er opp og avgjort! Det blir Blindern på meg. Nå må jeg bare finne en brilleinnftning som matcher min nye, lyselilla garderobe. Gleder meg som et lite barn.
søndag 12. juli 2009
Hvis noen lurer paa...
...om M har sluttet aa blogge, saa er svaret NEI.
Det er bare det at jeg ikke blogger i hybelverdenen, men herifra, fra den fjerne oesten, der trafikkregler ikke fins, ingen snakker engelsk og ingenting koster neonting, men alle er blide og hjelpsomme, selv om de glor faelt paa to hvite jenter som ikke alltig gidder aa dekke til knaerne 100% naar termostaten kryper mot 50 grader.
I dag: Om politiovervaakning og soevnmangel. Foelg med, foelg med!
Det er bare det at jeg ikke blogger i hybelverdenen, men herifra, fra den fjerne oesten, der trafikkregler ikke fins, ingen snakker engelsk og ingenting koster neonting, men alle er blide og hjelpsomme, selv om de glor faelt paa to hvite jenter som ikke alltig gidder aa dekke til knaerne 100% naar termostaten kryper mot 50 grader.
I dag: Om politiovervaakning og soevnmangel. Foelg med, foelg med!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
