søndag 30. august 2009

Sosiologiske eksperimenter, avdeling Oslo

Studenter er ofte åpne og kontaktsøkende mennesker, ferske førstegangsstudenter spesiellt og ferske førstegangsstudenter med høy promille eksepsjonelt. Vi tok tak i oppgaven: Hva er det flaueste du noen gang har opplevd?
Ikke flaut som i tabloid-pinlig + sexskadale + Ari Behn og Mia Gundersen løper nakne ned Karl Johan, men det som har føltes som den pinligste situasjonen for deg personlig.
Både TT og jeg er vordende journalister og tok oppgaven svært alvorlig, der vi minglet elegant rundt på Chateu Neuf på fiske etter gode historier. Her er utdrag fra noe av det vi klarte å fravriste folk:

- " Jeg var elleve år, og skulle på Vika kino sammen med mormor og morfar og lillesøsteren min. Nå har det seg sånn at både mormor og morfar hører særs dårlig. Dessuten hadde morfar allerede da en sykdom som gjorde at mye av den indre muskulaturen hans var svekket. I krysset ved nasjonalteateret er det kjåka fullt av folk, alle venter på grønn mann. Her får morfar med ett et underlig ansiktsuttrykk. Han inntar en bredbent positur, og roper inn i øret mitt "KAN DU SI TIL MORMOR - AT JEG MÅ - TISSE?!" Så stiller han seg bredbent midt i fotgjengerfeltet og tisser. Jeg har aldri skammet meg så mye i hele mitt liv." - Smått overstadig jente 20

- "Jeg ble sittende fast i borgveggen på Akershus festning (uvisst hvordan)og måtte hentes ned med redningsmanskaper i klartetau. Turistene flokket seg rundt under oss og tok masse bilder, pekte og lo. Jeg var fjorten år og ville bare dø." - Jente 21-

"Jeg hadde ved en tidligere anledning blitt med ei litt eldre dame hjem fra byen. Sikkert rundt de førti, tenkte jeg. Eldre damer er bra, de! Dessuten setter de mer pris på oss gutter enn det dere unge gjør. Så var jeg hjemme hos en ny kamerat for første gang. Jeg tenkte "Dette stedet ser da merkelig kjent ut". Jeg skjønte hvorfor da jeg ble presentert for mora hans. Så flau har jeg aldri vært i hele mitt liv." - Glætt type, 26

"Dette hendte da jeg gikk i 6 klasse. Jeg var på stafettlaget til trinnet mitt: stafetten er meget tradisjonstung, og like tradisjonsfastlagt og forventet er det at skolen jeg gikk på alltid vinner. Min etappe, den femte, var slak oppoverbakke med gress, det hadde regnet. Da jeg begynte å løpe skled jeg, og kavet sånn at jeg ikke klarte å overta pinnen sånn som man skal. Da jeg endelig fikk festa grepet om den falt jeg og datt, så gress og gjørme sprutet. Da jeg til slutt fikk overlevert pinnen til nestemann ønsket jeg mest at gjørma hadde slukt meg. det året tok trinnet mitt bare tredjeplassen." - Glætt type 2, BI og bærumsgutt

Sosiologisk-empirisk konklusjon: De fleste opplever mange pinligheter i løpet av livet, men den absolutt verste perioden er den mellom 10 og 15 år. Alt er feil, alt er potensiellt dritflaut. Man er klossete, sjanert, hengslete og jævlig. Puberteten er noe dritt - vær glad det er over.

søndag 16. august 2009

Bursdabursdabursda!

Jeg hadde bursdag i går, og er herved ferdig med å være tenåring.
Det betyr faktisk vel så mye som å bli atten, for nå er jeg helt voksen. Hvertfall i den forstand at det er ingen bursdager igjen å vente på og glede seg til, for da er jeg ett år eldre og får lov til noe nytt. Jeg er også litt mindre ung og fremadstormende enn jeg var i går. På den annen side: jeg kan gå på byen hvor jeg vil, jeg kan kjøpe min egen whiskey, og er helt på høyden hva alder angår.

Oppsummering av dagen:
1. Bursdagsfrokost. I stekte rundstykker og lagde krone med navnet mitt på
2. Fri fra jobb! Det får man nemlig på bursdagen sin der jeg jobber.
3. Jeg har søte venner, og de kjenner meg godt. Gavene besto av penger, sjokolade, Hemulen-skål, CD-gavekort, Sex and the city - the movie og kostymedrama. Blant annet. Supertusen takk!
4. Romdrinker med lime og sukker uten blandevann skal behandles med omhu
5. Snorre er en fantastisk aerobicinstruktør. P-p-p-pokerface! Pokerface!
6. Rød leppestift og cava er en super kombo, og med leppestiften ser du alltid hvilket glass som er ditt.
7. Jeg er dårlig til å stå på hodet etter nevnte flaska cava og rom
8. I sine høyhælte sko er veldig stilige, og ganske vonde å gå hele veien hjem med
9. Date klokka 12 om morgenen dagen derpå er litt rart. Frokost type calzone fra 7-11 er kanskje (bare kanskje) ok, kaffe fra Dromedar er livreddende.

Konklusjon: jeg synes i grunnen ett år i mellom disse dagene er litt lenge, og tror jeg skal begynne å feire ubursdag^^

torsdag 13. august 2009

Syndrom 2

Et kort innspill, bare. Henrik har her satt ord på et problem flere av oss sliter med, men møter særs lite forståelse for fra våre daglige omgivelser. Det handler selvfølgelig om musikklinjesyndromet.
Denne lidelsen har både sine for- og bakdeler:
- Nedsatt sosial funksjonsevne.
- I ekstra høyt eksponerte perioder; ødelagt nattesøvn.
- Problemer med å få utført påkrevd arbeid sammen med mennesker som "synes det er digg å høre på musikk når de jobber. Slapper av, liksom". De tror deg ikke når du forteller dem at det er de som er avvikerne.
+ Syndrombærere imellom oppstår ofte en helt spesiell kontakt og et unikt, sterkt felleskap.
+ Syndromet kan, noen ganger, men slett ikke alltid, være opphavet til de reneste kreative orkanutbrudd.

En typisk syndrombærer mange kanskje vil kjenne til er Wolfgang Plagge, sist sett i Nrk's "Landeplage". Han bærer alle ytre kjennetegn: oppsperrede øyne, salig smil, gravalvor og overdrevne, brå armbevegelser. Alt selvfølgelig konfrontert med ytre eller indre musikk.

søndag 9. august 2009

Panser

Okei, jeg er tydeligvis såpass distré at jeg glemte å poste innlegget jeg skrev forrige søndag. Siden da har altså Nora blitt kjempevoksen og feira bursdag, mens jeg har vært travelt opptatt med fadderuke og sånt. Her er uansett de ukegamle nyhetene:

Jeg er Ove. Jeg er husets ferskeste raring og har med det vunnet retten til å bidra med ymse hverdagsfortellinger, observasjoner og joviale anekdoter her på bloggen. Jeg funderte lenge på hva jeg skulle skrive her, men da jeg våkna her i morges, fullt påkledd og lettere henslengt i mitt spartansk banankasseinnredede rom, var tvilen som blåst bort, dog erstattet av en snikende hodepine. Here goes:

Jeg har lært mye rart de ukene jeg har bodd her. Gode eksempler: hvor fascinerende og mangfoldig hybelkaninlivet kan være, viktigheten av tøymykner, at man må dra på butikken jevnlig for å slippe å spise tørt knekkebrød eller havregryn med vann til frokost og, ikke minst, at man må sørge for alltid å ha en oversiktlig, velsortert krydderhylle. Havregrøt med sukker og karri var intet festmåltid. Det siste døgnets lærdommer har imidlertid vært av en annen karakter. I har nemlig både innviet meg i betydningen av et nytt uttrykk og bidratt sterkt til at jeg virkelig har fått lære dette begrepets sanne natur. Jeg snakker om panserfylla.

Panserfylla er en situasjon som oppstår når du etter en helaften med drikkeleken "Gjett hvilke land jeg har vært i" og annen pubertal moro finner deg selv elegant ravende, snøvlende og ute av stand til å gjøre rede for hvor i alle dager du egentlig befinner deg. Kanskje tror du at det er en god idé å putte en kjegle på hodet - da blir den jo en kjempemorsom hatt! Det er det selvfølgelig ikke. Panserfylla oppstår naurlig nok etter inntak av betydelige mengder løsemidler. Sprit er nok å foretrekke, men det er erfart og veldokumentert at øl også får jobben gjort.

Etter ei ordentlig panserfyllekule, bittert angrende og i fosterstilling, tenker man gjerne at dette skal man ikke gjøre igjen på veldig, veldig lenge. Dette tenkte jeg også i morges, bare for å innse at jeg har to uker med fadderuke, først og fremst bestående av jevn drikking og sene kvelder, foran meg. Men hvem vet, kanskje er det bare en to ukers rotbløyte som gjør susen når 100 vordende kjemistudenter skal knytte vennskapsbånd. (Jeg tror jeg gleder meg!)

onsdag 5. august 2009

Nøff nøff

Vondt inni hodet. Vondt utapå hodet.
Vondt inni magen, vondt utapå magen.
Vondt i hele jævla kroppen - absolutt hver minstre lille kvadratcentimeter.
Hva er dette? Kan det være...*tam ta ta taaaa* svineinfluensa?

Det er ikke godt å si, for jeg har ikke tenkt å kreke meg til legevakta bare for at noen skal få stikke nåler i den skjøre kroppen min for å kanskje finne det ut om en ukes tid eller to.
Nei. Jeg kan foreløpig trekke tre konklusjoner:
1. Det er ikke det å være syk som er stas. Det er det å bli dullet med og tatt vare på. Inne min første skikkelige sykeperiode som borteboende (fra mor og far) forstår jeg at ingen til å dulle = ekstra sørgelig syketilværelse.
2. Uansett om det er svineinfluensa eller ikke - i følge sikre kilder vill jeg ikke merket forskjell uansett - kommer jeg til å fortelle alt og alle at jeg har vært utsatt for den skrekkingytende pandemien. En hit i selskapslivet, et ekte patytriks!
3. Siden det uansett ikke er noen til å dulle, er det like greit å kle på seg og gå på jobb. Man føler seg til og med friskere. Note to self: hold deg inne på kontoret, ikke ha kontakt med andre - et utbrudd av pandemipanikk i et hus med over 200 ansatte er en dårlig idé.

Nøff said. For å si det sånn.

PS!
Les denne: Norge i Rødt, rødt og rødt - Sykeunderholdning jeg setter pris på; ta f.eks marxistiske sjekketriks:

”Jeg er basis – vil du være overbygging”
”Vil du være med i teltet mitt å lage revolusjon”
”Jeg er tese, du er antitese – syntese?”

Nøff.

søndag 2. august 2009

Gullkorn

Jeg sitter i skrivende stund nydusjet og lykkelig sliten etter fire dager på Storås med Camp Badgirls/Camp Jådd. Jeg har sovet i telt, våknet i telt, drukket granatpils og gått på konsert. Jeg har ledd høyt, fått lange klemmer av vilt fremmede og danset rekedansen iført sovepose.
Jeg har også delt partytelt med festlige mennesker som har sagt følgende:

Ung dame A strør lykkelig om seg med komplimenter:
"Å! Du va jo kliss lik Kurt Cobain, bare at han va kjækker!"

Ung mann A forsøker å hevde seg:
"Ska gi dæ liten æ!"

Ung mann B etter en kommentar om morgenstund og gull i munn:
"Det va ijt nå my gull i munn min i morges nei..."


Festival er tingen ^^