søndag 30. august 2009

Sosiologiske eksperimenter, avdeling Oslo

Studenter er ofte åpne og kontaktsøkende mennesker, ferske førstegangsstudenter spesiellt og ferske førstegangsstudenter med høy promille eksepsjonelt. Vi tok tak i oppgaven: Hva er det flaueste du noen gang har opplevd?
Ikke flaut som i tabloid-pinlig + sexskadale + Ari Behn og Mia Gundersen løper nakne ned Karl Johan, men det som har føltes som den pinligste situasjonen for deg personlig.
Både TT og jeg er vordende journalister og tok oppgaven svært alvorlig, der vi minglet elegant rundt på Chateu Neuf på fiske etter gode historier. Her er utdrag fra noe av det vi klarte å fravriste folk:

- " Jeg var elleve år, og skulle på Vika kino sammen med mormor og morfar og lillesøsteren min. Nå har det seg sånn at både mormor og morfar hører særs dårlig. Dessuten hadde morfar allerede da en sykdom som gjorde at mye av den indre muskulaturen hans var svekket. I krysset ved nasjonalteateret er det kjåka fullt av folk, alle venter på grønn mann. Her får morfar med ett et underlig ansiktsuttrykk. Han inntar en bredbent positur, og roper inn i øret mitt "KAN DU SI TIL MORMOR - AT JEG MÅ - TISSE?!" Så stiller han seg bredbent midt i fotgjengerfeltet og tisser. Jeg har aldri skammet meg så mye i hele mitt liv." - Smått overstadig jente 20

- "Jeg ble sittende fast i borgveggen på Akershus festning (uvisst hvordan)og måtte hentes ned med redningsmanskaper i klartetau. Turistene flokket seg rundt under oss og tok masse bilder, pekte og lo. Jeg var fjorten år og ville bare dø." - Jente 21-

"Jeg hadde ved en tidligere anledning blitt med ei litt eldre dame hjem fra byen. Sikkert rundt de førti, tenkte jeg. Eldre damer er bra, de! Dessuten setter de mer pris på oss gutter enn det dere unge gjør. Så var jeg hjemme hos en ny kamerat for første gang. Jeg tenkte "Dette stedet ser da merkelig kjent ut". Jeg skjønte hvorfor da jeg ble presentert for mora hans. Så flau har jeg aldri vært i hele mitt liv." - Glætt type, 26

"Dette hendte da jeg gikk i 6 klasse. Jeg var på stafettlaget til trinnet mitt: stafetten er meget tradisjonstung, og like tradisjonsfastlagt og forventet er det at skolen jeg gikk på alltid vinner. Min etappe, den femte, var slak oppoverbakke med gress, det hadde regnet. Da jeg begynte å løpe skled jeg, og kavet sånn at jeg ikke klarte å overta pinnen sånn som man skal. Da jeg endelig fikk festa grepet om den falt jeg og datt, så gress og gjørme sprutet. Da jeg til slutt fikk overlevert pinnen til nestemann ønsket jeg mest at gjørma hadde slukt meg. det året tok trinnet mitt bare tredjeplassen." - Glætt type 2, BI og bærumsgutt

Sosiologisk-empirisk konklusjon: De fleste opplever mange pinligheter i løpet av livet, men den absolutt verste perioden er den mellom 10 og 15 år. Alt er feil, alt er potensiellt dritflaut. Man er klossete, sjanert, hengslete og jævlig. Puberteten er noe dritt - vær glad det er over.

søndag 16. august 2009

Bursdabursdabursda!

Jeg hadde bursdag i går, og er herved ferdig med å være tenåring.
Det betyr faktisk vel så mye som å bli atten, for nå er jeg helt voksen. Hvertfall i den forstand at det er ingen bursdager igjen å vente på og glede seg til, for da er jeg ett år eldre og får lov til noe nytt. Jeg er også litt mindre ung og fremadstormende enn jeg var i går. På den annen side: jeg kan gå på byen hvor jeg vil, jeg kan kjøpe min egen whiskey, og er helt på høyden hva alder angår.

Oppsummering av dagen:
1. Bursdagsfrokost. I stekte rundstykker og lagde krone med navnet mitt på
2. Fri fra jobb! Det får man nemlig på bursdagen sin der jeg jobber.
3. Jeg har søte venner, og de kjenner meg godt. Gavene besto av penger, sjokolade, Hemulen-skål, CD-gavekort, Sex and the city - the movie og kostymedrama. Blant annet. Supertusen takk!
4. Romdrinker med lime og sukker uten blandevann skal behandles med omhu
5. Snorre er en fantastisk aerobicinstruktør. P-p-p-pokerface! Pokerface!
6. Rød leppestift og cava er en super kombo, og med leppestiften ser du alltid hvilket glass som er ditt.
7. Jeg er dårlig til å stå på hodet etter nevnte flaska cava og rom
8. I sine høyhælte sko er veldig stilige, og ganske vonde å gå hele veien hjem med
9. Date klokka 12 om morgenen dagen derpå er litt rart. Frokost type calzone fra 7-11 er kanskje (bare kanskje) ok, kaffe fra Dromedar er livreddende.

Konklusjon: jeg synes i grunnen ett år i mellom disse dagene er litt lenge, og tror jeg skal begynne å feire ubursdag^^

torsdag 13. august 2009

Syndrom 2

Et kort innspill, bare. Henrik har her satt ord på et problem flere av oss sliter med, men møter særs lite forståelse for fra våre daglige omgivelser. Det handler selvfølgelig om musikklinjesyndromet.
Denne lidelsen har både sine for- og bakdeler:
- Nedsatt sosial funksjonsevne.
- I ekstra høyt eksponerte perioder; ødelagt nattesøvn.
- Problemer med å få utført påkrevd arbeid sammen med mennesker som "synes det er digg å høre på musikk når de jobber. Slapper av, liksom". De tror deg ikke når du forteller dem at det er de som er avvikerne.
+ Syndrombærere imellom oppstår ofte en helt spesiell kontakt og et unikt, sterkt felleskap.
+ Syndromet kan, noen ganger, men slett ikke alltid, være opphavet til de reneste kreative orkanutbrudd.

En typisk syndrombærer mange kanskje vil kjenne til er Wolfgang Plagge, sist sett i Nrk's "Landeplage". Han bærer alle ytre kjennetegn: oppsperrede øyne, salig smil, gravalvor og overdrevne, brå armbevegelser. Alt selvfølgelig konfrontert med ytre eller indre musikk.

søndag 9. august 2009

Panser

Okei, jeg er tydeligvis såpass distré at jeg glemte å poste innlegget jeg skrev forrige søndag. Siden da har altså Nora blitt kjempevoksen og feira bursdag, mens jeg har vært travelt opptatt med fadderuke og sånt. Her er uansett de ukegamle nyhetene:

Jeg er Ove. Jeg er husets ferskeste raring og har med det vunnet retten til å bidra med ymse hverdagsfortellinger, observasjoner og joviale anekdoter her på bloggen. Jeg funderte lenge på hva jeg skulle skrive her, men da jeg våkna her i morges, fullt påkledd og lettere henslengt i mitt spartansk banankasseinnredede rom, var tvilen som blåst bort, dog erstattet av en snikende hodepine. Here goes:

Jeg har lært mye rart de ukene jeg har bodd her. Gode eksempler: hvor fascinerende og mangfoldig hybelkaninlivet kan være, viktigheten av tøymykner, at man må dra på butikken jevnlig for å slippe å spise tørt knekkebrød eller havregryn med vann til frokost og, ikke minst, at man må sørge for alltid å ha en oversiktlig, velsortert krydderhylle. Havregrøt med sukker og karri var intet festmåltid. Det siste døgnets lærdommer har imidlertid vært av en annen karakter. I har nemlig både innviet meg i betydningen av et nytt uttrykk og bidratt sterkt til at jeg virkelig har fått lære dette begrepets sanne natur. Jeg snakker om panserfylla.

Panserfylla er en situasjon som oppstår når du etter en helaften med drikkeleken "Gjett hvilke land jeg har vært i" og annen pubertal moro finner deg selv elegant ravende, snøvlende og ute av stand til å gjøre rede for hvor i alle dager du egentlig befinner deg. Kanskje tror du at det er en god idé å putte en kjegle på hodet - da blir den jo en kjempemorsom hatt! Det er det selvfølgelig ikke. Panserfylla oppstår naurlig nok etter inntak av betydelige mengder løsemidler. Sprit er nok å foretrekke, men det er erfart og veldokumentert at øl også får jobben gjort.

Etter ei ordentlig panserfyllekule, bittert angrende og i fosterstilling, tenker man gjerne at dette skal man ikke gjøre igjen på veldig, veldig lenge. Dette tenkte jeg også i morges, bare for å innse at jeg har to uker med fadderuke, først og fremst bestående av jevn drikking og sene kvelder, foran meg. Men hvem vet, kanskje er det bare en to ukers rotbløyte som gjør susen når 100 vordende kjemistudenter skal knytte vennskapsbånd. (Jeg tror jeg gleder meg!)

onsdag 5. august 2009

Nøff nøff

Vondt inni hodet. Vondt utapå hodet.
Vondt inni magen, vondt utapå magen.
Vondt i hele jævla kroppen - absolutt hver minstre lille kvadratcentimeter.
Hva er dette? Kan det være...*tam ta ta taaaa* svineinfluensa?

Det er ikke godt å si, for jeg har ikke tenkt å kreke meg til legevakta bare for at noen skal få stikke nåler i den skjøre kroppen min for å kanskje finne det ut om en ukes tid eller to.
Nei. Jeg kan foreløpig trekke tre konklusjoner:
1. Det er ikke det å være syk som er stas. Det er det å bli dullet med og tatt vare på. Inne min første skikkelige sykeperiode som borteboende (fra mor og far) forstår jeg at ingen til å dulle = ekstra sørgelig syketilværelse.
2. Uansett om det er svineinfluensa eller ikke - i følge sikre kilder vill jeg ikke merket forskjell uansett - kommer jeg til å fortelle alt og alle at jeg har vært utsatt for den skrekkingytende pandemien. En hit i selskapslivet, et ekte patytriks!
3. Siden det uansett ikke er noen til å dulle, er det like greit å kle på seg og gå på jobb. Man føler seg til og med friskere. Note to self: hold deg inne på kontoret, ikke ha kontakt med andre - et utbrudd av pandemipanikk i et hus med over 200 ansatte er en dårlig idé.

Nøff said. For å si det sånn.

PS!
Les denne: Norge i Rødt, rødt og rødt - Sykeunderholdning jeg setter pris på; ta f.eks marxistiske sjekketriks:

”Jeg er basis – vil du være overbygging”
”Vil du være med i teltet mitt å lage revolusjon”
”Jeg er tese, du er antitese – syntese?”

Nøff.

søndag 2. august 2009

Gullkorn

Jeg sitter i skrivende stund nydusjet og lykkelig sliten etter fire dager på Storås med Camp Badgirls/Camp Jådd. Jeg har sovet i telt, våknet i telt, drukket granatpils og gått på konsert. Jeg har ledd høyt, fått lange klemmer av vilt fremmede og danset rekedansen iført sovepose.
Jeg har også delt partytelt med festlige mennesker som har sagt følgende:

Ung dame A strør lykkelig om seg med komplimenter:
"Å! Du va jo kliss lik Kurt Cobain, bare at han va kjækker!"

Ung mann A forsøker å hevde seg:
"Ska gi dæ liten æ!"

Ung mann B etter en kommentar om morgenstund og gull i munn:
"Det va ijt nå my gull i munn min i morges nei..."


Festival er tingen ^^

søndag 26. juli 2009

Trond har forlatt oss

...og dratt til et bedre sted. Nærmere bestemt egen leilighet på Møllenberg. Som erstatning har vi fått inn Ove, som snart skal drilles i blogging. For at dere skal bli litt bedre kjent legger jeg ut litt info under.

1. Ove er veldig fotogen
2. Ove er Farmen-deltager
3. Ove er knekt
4. Ove er 40 år i dag
5. Ove er helt edru
6. Ove er gestaltpsykoterapeut med etterutdanning
7. Ove er lokalisert i Alvdal
8. Ove er en kunnskapsrik mann, med mye klokskap
9. Ove er deilig
10. Ove er med!

Så sier ihvertfall Google.

fredag 24. juli 2009

Begivenhetene; slag i slag

1.
"Zuuup", sa det. Så var visakortet borte. Borte inni minibankmaskinen på 7-11, Youngstorget. Jeg ble litt lang i maska og spurte damen i kassa; "Unnskyld, men den ekle tingesten der åt nettopp opp kortet mitt!" Hun så medfølende på meg og ba meg gå i banken.
Her her finnes to alternativer:
- Bli stressa, redd, evt klikke i vinkel og vri meg i bekymring hele veien til banken.
- Akseptere min midlertidig kortløse tilværelse og bare gå til banken.

Jeg velger det siste og ser situasjonen som et utrykk for en av de egenskapene jeg faktisk setter pris på hos meg selv: Siden jeg er vant til å forholde meg til at ting ikke går akkurat som planlagt er det nesten umulig å bringe meg ut av fatning, gjøre meg opprørt eller sint. Er stort sett løsningsorientert og svært rolig.
Også når jeg har regninger som skulle vært betalt i går. Hvis du spør andre vil de sikkert si at de blir stressa av min manglende evnen til stress.

I banken kjenner de meg igjen nå. Jeg har vært der sikkert 20 ganger de siste to månedene - alltid er det noe feil jeg må ha dem til å fikse. I dette tilfellet kan de forklare at kontoen er overtrukket fordi transaksjonene fra India har vært forsinket. Minusen i seg selv kan forklares med at jobben ikke betalte lønn sist måned.
Jeg akspterer det faktum at jeg er kortløs og pengeløs i en uke fremover, og angrer ikke det spor på at jeg brukte de siste kontantene på "Harry Potter and the Half blood prince". Det var absolutt verdt det. Terningkast 5!

2.
Jeg kom hjem fra orienten med et berg av reisegaver og et enda større berg skitne klær. Veloppdragen og huslig som jeg er vasker jeg svart og hvitt for seg, men stoler på at de andre kan vaskes sammen.
Ikke denne gangen. Alt er lilla.
Lyselilla.
Fargen kler meg svært dårlig, og jeg merker at dette gjør meg langt mer opprørt en overtrukket konto, manglende lønnsutbetaling, gjeld eller slukt visakort til sammen.

3.
Det er opp og avgjort! Det blir Blindern på meg. Nå må jeg bare finne en brilleinnftning som matcher min nye, lyselilla garderobe. Gleder meg som et lite barn.

søndag 12. juli 2009

Hvis noen lurer paa...

...om M har sluttet aa blogge, saa er svaret NEI.
Det er bare det at jeg ikke blogger i hybelverdenen, men herifra, fra den fjerne oesten, der trafikkregler ikke fins, ingen snakker engelsk og ingenting koster neonting, men alle er blide og hjelpsomme, selv om de glor faelt paa to hvite jenter som ikke alltig gidder aa dekke til knaerne 100% naar termostaten kryper mot 50 grader.
I dag: Om politiovervaakning og soevnmangel. Foelg med, foelg med!

tirsdag 23. juni 2009

Sukk

Ute stråler sola, byen er fantastisk folketom - de få jeg ser har shorts, sandaler og lange, brune ben. De har med seg kurver med badeballer og fersk juice.
Jeg har trillekoffert, svart dongeribukse, svart kaffe.

Siden i går:
Gmail innboks (40)
Outlook innboks (28)
Gjøreliste med så langt 18 punkter.

Akk o ve. Det er bare å la badeballen seile sin egen sjø og brette opp ermene.

torsdag 11. juni 2009

Folkelig? I think so.

Mange gjort et poeng ut av å fortelle meg at de ikke synes jeg er særlig folkelig. Ikke av og til, men mange ganger. Som om det var en skikkelig bra standing joke - hå nei, hun, hun er ikke mye folkelig, hun!
Som om det å som ivre etter å beskrive akkurat hvor lite folkelig andre er ikke er en sikker indikator på at man har ca hundre svin på skogen sjøl - bah! Gå hjem og vogg!
Hvis man må:
- Komme fra Østfold.
- Synes at Heidi Hauge den artisten i Norge som har mest sjel
- Spise bernaise-saus og ketsjup på all mat
- Gå med grilldress alle helgedager
- Synes at charter-Svein er kongen på haugen…
…for å ha noe som helst å stille opp med i folkelighetskonkurransen er det bætterdø flere enn meg som ligger litt tynt an.

Alt for ofte setter vi likhetstegn mellom det som er såkalt "harry" og begrepet folkelig. ”Folkelig” må jo per definisjon være noe et flertall har til felles. Jeg har tatt en grundig sjekk med SSB, faktaopplysningenes høyborg, og det viser seg at jeg og flertallet har både det ene og det andre til felles. Nevner i fleng:
- Jeg ser på Nrk-nyhetene, men ellers mye på TV2
- Foreldrene mine er ikke rike, jeg er ikke rik.
- Jeg har vært på hyttetur i år, gått litt på ski, men ikke mye.
- Karaktersnittet etter fullført videregående er på ingen måte astronomisk.
- Jeg snakker dialekt.
- Hovedarbeidsplassen min er på kontor i en privat bedrift.
- Jeg definerer meg til den politiske venstresida, i likhet med flertallet av det norske folk.
- Bruce Springsteen har, etter min mening, mye fint å komme med. Også det fra 80-tallet.
- I snitt drikker jeg i snitt tre kopper kaffe hver dag, noe mindre øl, men støtta røykeloven helhjerta da den kom. I likhet med det store flertallet.

Kilde: SSB
Come on, prove me wrong! Jeg har masse til felles med folk flest, ergo jeg er folkelig!

tirsdag 9. juni 2009

Dette, derimot -

Forrige innlegg var et sutrinnlegg. Følger opp med et eksempel på hvordan verden virkelig burde vært (muligens minus dette med Jason Mraz, da) og hvordan ting virkelig burde gjøres:

Pendeltåg mot Märsta, Stockholm

I ett bås sitter en tjej ~25 och lyssnar på musik och mimar med. Mitt emot sitter en jämnårig kille, som också lyssnar på musik. Han upptäcker plötsligt mimandet och tittar mer och mer koncentrerat på henne. Efter ett tag tar han upp sin MP3-spelare, trycker några gånger och håller sedan upp den framför tjejen. Hon tittar först väldigt skeptiskt på killen och MP3-spelaren, men efter att ha tittat noga på spelaren spärrar hon upp ögonen och tar ut öronsnäckorna ur öronen.
Killen: Det är rätt, eller hur?
Tjejen: Hur visste du det?!
Killen: Jason Mraz är en av mina favoritartister och jag måste faktiskt säga att du är ganska söt när du mimar till din musik.
De fortsätter att pratar och innan de skiljs åt byter de nummer och bestämmer att de ska ta en fika någon dag.

Tyvlånt fra Tjuvlyssnat

søndag 7. juni 2009

Sosiologiske eksperimenter på halv tolv

Denne spalten har vi latt ligge alt for lenge. Ikke fordi vi ligger på latsida, snarere tvert imot; av ymse årsaker har vi ikke hatt muligheten til å prioritere utagerende sjekking med sosiokulturell forskningsprofil på alt for lenge. Med andre ord: tida var inne for et nytt framstøt.

Sted: Rick's Café, Trondheim
Tid: Tidlig til halvseint
Anledning: "Eksamensfest"

Alt ligger til rette; vi er pene gutter og jenter, blide, glade, fremmadstormende, med mulighet til å sove lenge på søndag. Hva kan gå galt?

Plan:
Dumme som naut i cava-rus brukte vi ikke vorspielet til å klekke ut noen fornuftig slagplan. Men pene og glade, det ble vi.
Idemyldringa i det stilleste hjørnet på Rick's brakte heller få og lite orginale forslag til hvordan dette kunne gjennomføres. De gikk ca sånn:
1 - Radartesten (oppvarmingsøvelse)Hvor mange klarer du å suge inn i magnetfeltet ditt ved hjelp av bare blikkontakt? Det er ikke lov å gjøre obskøne bevegelser, mime eller rope over gulvet. Utgangspunktet må være minst 5 m. avstand.
2 - Sjekk opp alle iført rutete skjorte.
3 - Finn den absolutt kjekkeste i lokalet - sjekk ham opp på ordentlig.
4 - Få en date.

Ok; Reality check
1 - Fair enough. Radaren er det ikke noe i veien med. Flere vellykkede acts gjort - ferdig med det.
2 - Da rute-skjorte ble in i 2006 var det et kvalitetsstempel. Det er det ikke lenger. Alle gutter/menn mellom 19 og 34 har minst tre rutete skjorter i skapet, og de tar på seg en av dem når de går på byen. Med andre ord en umulig oppgave!
3 - Jorden kaller. Det finnes ikke kjekke menn på Rick's. Det finnes heller ingen stygge menn på Rick's. Alle er like, det er umulig å se forskjell.
4 - Vil ikke ha en date som er lik alle andre menn med rutete skjorte på Rick's. Basta.

Evaluering, klokka 03.15, trappa ved Samfundet. Tre jenter, to kebab, en falafel.
M: - Jeg schkal shkrive et blogginnlegg om dette når jeg kommer hjem. Tittelen shkal være "Alle menn er schvin". Faen, jeg hater dem, de er like alle schammen!
Nora: - Ikke gjør det. Du kommer til å angreh. Eller melde dæh inn i Ottar!
I: - Men alle menn er ikke schvin! Det er bareh de derre derre der som ehr det!
M: - Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffah! Jeg er en hyggelig dame, jeg elsker i utgangspunktet alle menn, såh visher det seg at et stort kvantum av dem ser identischke ut, oppfører seg identischk, er identiske mongoer. Skuffa er ordet!

Favorittsitater
(Alle avlevert av samme fyr. Han skal ha for innsatsen, selv om den på ingen måte veide opp for dypt utringet t-skjorte, hatt, sleik og solbriller innendørs.)

"Hei! Har dere også ferie nå? Både jeg og kompisen min har strøket i minst ett fag! Partey!"

"Skal vi ikke bare gå og kline?"

"Vennina di kanke si nei til kompisen min. Han er uimotståelig, akkurat som meg"
(M: "Åh, det tror jeg ikke skal bli noe problem")

Konklusjon:
Det er bra å ha trua. Det er bra å ha innsatsvilje. Det er bra å ha guttevenner som virkelig kan danse. Enda bedre; danse uten å antaste.
Ut over det er det bare å krysse fingra, håpe på det beste og at det finnes inteligent liv der ute. Skitt fiske, som dem sier.

tirsdag 2. juni 2009

It's in there like swimwear

Jeg elsker å bruke masse penger på ting jeg har lyst på og ting jeg har bruk for. Jeg elsker å finne ting jeg ikke visste jeg ønsket meg, og jeg elsker å kjøpe og gi bort ting jeg vet andre ønsker seg.
Jeg like ikke å handle fordi jeg trenger noe, og særlig ikke bikini. I år som i fjor og året før der har jeg sett det tvingende nødvendig å legge ut på ekspedisjon, på jakt etter den bikinien som ikke finnes. Den som passer. På veien dit er det noen prøvelser man må igjennom, som prøverom. Ikke er jeg overvektig, og ikke er jeg spesielt lys i huden, likevel er det lenge siden jeg har følt meg så bleikfeit som i dag. For hvorfor bruker man hvite lysrør i prøverom? HVORFOR?!
Man skulle jo tro butikkene tjente mer om kundene kjente seg fine og dermed kjøpte mer, men det er kanskje noe jeg ikke har skjønt her et sted.
Så var det dette med å finne noe som A: ser bra ut, og B: passer. Disse punktene lar seg vanskelig kombinere. Det burde da ikke være så vanskelig, tenker du kanskje. Jenta har da en ganske normal kroppsfasong. Men sånn er det ikke. Bikinitopper går stort sett greit å finne, litt prøv og feil, og så har du en som ser ut. Så noen sjekkpunkter: Detter puppene ut når du løfter armene? Klarer du å få den av og på på egen hånd? Får du puste? Dette er viktig å huske, lær av mine feil.
Det er litt verre med underdelen. Jeg mener, hvor feil kan pupper bli? Det er litt større fallhøyde når det gjelder rumpa. Det kan være så lekkert det bare vil med minimale bikinitruser på hengeren, det er ikke fullt så lekkert på stranda der du går og fikler med den og trekker i den og prøver å nekte den adgang dit den ikke skal. Det er heller ikke lekkert med stringtruse. Basta.
Sjekkpunkter: Detter rumpa di ut om du slipper den? Er den gjennomsiktig? Hvor mye smerte (les:voks) tåler du?

Jeg vil gjerne slå et slag for 50-tallsbikinien, sånn med truse til over navlen.
Eventuelt badedrakt type stripete.

mandag 1. juni 2009

Midlertidig oppsummering

Vi går mot sommer. Noen venter på at startskuddet for ferien skal gå, andre vet at ferie er uaktuelt.
Skitt au - som man reder ligger man. Man kan spise is selv om man ikke danser over en blomstereng på sørlandet med absurde 8-9 uker med dagdriveri foran seg.

Men alle må lempe seg når ferien kommer. Det er som om to tredeler av Norge går på sparebluss. Ting stenger litt tidligere, går litt saktere, færre tar telefonen, flere mail kommer i automatisk retur med beskjeden "Out of office. Back the August the 3'rd". Det betyr først og fremst at vi andre, vi som ikke har tenkt å være back on august the 3'rd, men heller bolte oss fast i kontorstolen og bli der, må forberede oss mer, begynne med alt tidligere, ta flere telefoner. Kort sag; jobbe mer.

Likevel er det digg med sommer. Og så er det digg å oppsummere. Selv om jeg ikke har noe avslutta studieår bak meg, kjennes det på mange måter som om jeg faller litt på plass hos meg òg. Jeg har nettopp skrevet under på en leiekontrakt som går til 2012 (!). I den leiligheten skal jeg bo, bare jeg, helt alene. Det er fantastisk. Nevnte jeg voksenpoeng?

Antall ganger flyttet fra mamma - 1
Antall ganger flyttet totalt - 3
Samlet antall samboere - 6

Antall studiepoeng - 0
Antall verv, mer og mindre frivillige - ca 15 til 20

Antall anskaffede kjærester - 0
Antall potensielle - mange og ingen

Antall voksenpoeng - Ca en trillion
Antall jobber fått - 6
Antall jobber kvittet seg med - 4

Antall øl konsumert - (anslag) 4,7 pr uke
Antall møter vært i - 4,6 pr uke

Antall låter skrevet og glemt - ørten
Antall gode låter skrevet - ca 8

torsdag 28. mai 2009

Så var året over da, igjen

Den siste uka har vært en skikkelig helvetesuke, men i morgen kl 12.30 er det over. Da leverer jeg min siste eksamen og mappe før sommeren, og det er litt rart. Mitt første år på universitetet er over, og her er en liten oppsummering:

Studiepoeng opptjent: 60
Voksenpoeng: ca 1000
Band startet: 1
Sanger skrevet: ca 15
Ganger kastet ut fra forelesning: 1
CD-hyller fylt: 1, sånn høy fra IKEA
Blogger startet: 1
Kjærester anskaffet: 0
Flørter: ingen kommentar (knis)
Frivillige verv: 1 (komponist i UKErevyen, hurra!)
Støvsugere kjøpt: 1
Gamle venner som har flyttet vekk: 1
Nye venner vunnet: flere enn jeg klarer å telle
Nye venner som har flyttet: 1 (jeg kommer til å savne deg, Finn)
Frustrasjoner: mange
Gode minner: enda flere












tirsdag 26. mai 2009

Damn!

Jeg innrømmer det - jeg savner respons. Det finnes tre muligheter:

1) Ingen leser denne bloggen. Fair enough.
2) Dere som leser den er noen slappfisker.
3) Vi skriver faktisk så uinteressant at dere ikke finner noe å kommentere.

Om ikke annet, hvis denne bloggen har lesere, gi livstegn fra dere i kommentarfeltet:

- Synes dere grønnfargen er forjævlig? Burde vi bytte?
- Synes dere all listeskrivinga er anmassende og i lengden kjedelig? Burde vi bli tøffere i trynet? Isåfall hvordan?
- Da dere var små barn, trodde dere også at man kunne fly om man ønsket det sterkt nok og hoppet fra høye nok ting?
- Synes dere jeg jevnt over virker i overkant irritabel?

Tja. Irritert? Litt, kanskje. Jeg har...

...ny leilighet, men ikke tid til å flytte.
...ingen penger.
...så mye arbeid at jeg ikke rekker å gjøre ting skikkelig.
...ingen utsikter til mindre arbeidsmengde. Tvert imot.
...Alexander Rybak på hjernen. Fortsatt.
...møkkavær ute.

Det var dagens liste. Damn, noen er irritert.

tirsdag 19. mai 2009

Kunsten å ta et hint

Jeg er fullt klar over at jeg kaster stein mens jeg mest sannsynlig sitter i glasshus her, men jeg tar sjansen. Jeg er frustrert. For hva er det med disse menneskene, tilsynelatende helt normale og oppegående, men som lider av en TOTAL mangel på sosiale antenner? Er det traumer i barndommen, omsorgssvikt, kanskje mangler i kostholdet? Eller har noen bare aldri tatt seg bryet med å fortelle dem om sosiale normer?

Du som føler deg truffet (og du som ikke gjør det, men burde), her er en liten leksjon.

1. Et nikk og et smil fra en du visste hvem var en gang er ikke en invitasjon til stalking. Jada, jeg har det fint. Nei, jeg har ikke noe stort behov for å bli godt og bedre kjent, og det skal du skjønne når jeg ikke svarer på henvendelse nummer tre heller.
2. Når du kommer på som passasjer nummer to på bussen trenger du ikke nødvendigvis å sette deg ved siden av meg, særlig siden jeg har med både gitar, sekk og veske.
3. Det er ikke sånn at jo mer plass du tar opp i sittende stilling, jo mer mann er du. Det er ikke nødvendig å ha armer og bein i alle retninger, særlig ikke når det er trangt om plassen.
4. Det er heller ikke nødvendig å ha kroppskontakt med din samtalepartner. Jeg er ikke nærsynt, og hører helt fint.
5. Jeg er ikke interessert i å høre om dovanene dine. Ikke i det hele tatt faktisk, uansett hvordan avføringen pleier å se ut og hva den liknet i morges.

Håper dette kan være til nytte for noen, og til glede for resten av oss.

mandag 18. mai 2009

Stalkertendenser

Jeg, Nora, er et rimelig oppegående menneske om jeg skal si det selv. Jeg kan lese, konversere rimelig dannet (hysj Henrik) og oppfører meg stor sett pent. Det glipper likevel litt innimellom, senest på bussholdeplassen i dag. Som det tenkende mennesket jeg er satt jeg fordypet i mine egne refleksjoner mens jeg ventet, og så på alt og ingenting (les: ventet apatisk og så dumt ut i lufta). Plutselig oppfattet jeg en brå bevegelse, og ble rykket tilbake til virkeligheten. Der ventet et litt surt dameansikt, som øyeblikkelig og demonstrativt så en annen vei.
Jeg, Nora, hadde uten å vite det sittet de siste ti minuttene og sett på rumpa hennes uten å blunke.

fredag 15. mai 2009

This means vår!

Vi kaster oss nå på en bølge med forhåpentligvis hyppige oppdateringer - annenhver dag, minst. Alltid like spissformulerte, alltid like festlige.
Tilståelse: Jeg fikk egentlig bare dårlig samvittighet da jeg så at Nora hadde skrevet og at jeg ikke hadde det.

Kort liste fra ukas offisiellt siste arbeidsdag (helg er bare et borgerlig påfunn):

Tegn i tida
1) Kjolevær. Jeg er en kjolejente, Oslo har kjolevær. Derfor passer vi sammen.
2) Økende nerdefaktor. Fristen for studiesøk går ut i dag. Har man søkt? Åjada - glem alt jeg tidligere har skrevet om hvor intenst jeg hater studenter - snart skaffer jeg meg briller med to meter bred innfatning og vindusglass og seiler inn på Blindern.
3) Park! Parkgrilling, parkpilsing, parklesing, parksjekking, parkebille, parkvakt, parkliv!
4) Aleksander Rybak. Years ago, when I was younger, fant jeg ham smått sjarmerende. Pene mørke øye, vidunderbarntraumer, fele og barnlig entusiasme har en umiddelbar effekt på meg. Umiddelbar, om enn meget kortvarig. Nå er kvota mi full! Jeg vet ikke hva som bli mest uutholdelig når det kommer til hva vi kan vente oss av mediedekninga; at han vinner GP eller at han ikke gjør det?
5)< Glade mennesker. Nordmenn får det bedre om våren. Nettopp stakk en dame fra skjønnlitteraturavdeligen ett stykk gledesstrålende hode samt et brett inn på kontoret mitt og sa :"Kokosbolle? Vi har fått tonnevis fra Den Lille Kokosbollefabrikken på Sagene!" Oh, joy!
6) Jeg danser. Fyttigrisen, men jeg innrømmer det. Hver gang P3 spiller Shake it gjentar dette seg. Senest i morres, mens jeg egentlig hadde en alvorlig diskusjon med meg selv om hva jeg skulle ha på meg. Jeg danset i vei, og endte opp med den blå sommerkjolen. Ringen er slutta, can you believe it?

onsdag 13. mai 2009

Kom mai du skjønne milde

I år som i fjor og så videre har det endelig blitt mai, og eksamener og fridager ser på mystisk vis ut til å bli flere og flere for hvert år (særlig eksamenene). Det gjør også de festlige anledningene, være seg konfirmasjon og nasjonaldag eller de litt mer uformelle (type Grand Prix-fest 16. mai).

Her gjelder det å kle seg for anledningen, og ekstra viktig er det på 17. mai. Alle skal vise seg fra sin beste side, og her vil jeg slå et slag for herrebunaden! Ikke et vondt ord om menn i dress altså, men det er noe ekstra med bunad. For dere som ikke er helt overbevist kan jeg komme med noen poeng her:




  1. Den passer alltid, fordi den er skreddersydd (med mindre man har lagt på seg da Haakon, haha)

  2. Kvaliteten er alltid bra, si nei til polyester!

  3. Vitner om et stabilt sinn og fremsynthet, samt investeringsvilje

  4. Ingen ser bakfull ut i bunad

  5. Hvor ofte får du som mann dynge på med smykker?

  6. Kjernekarpoeng i bøtter og spann

  7. Hever i mange tilfeller standarden i kraft av å ikke være verken skitten eller slitt

  8. Kan pantes/selges om livet går deg imot

  9. Har som regel en meget flatterende fasong, rett og slett laget for å gjøre hoftene smale og skuldrene brede

  10. Å sette pris på tradisjon er en skikkelig smeltefaktor.

  11. Mye greiere måte å skaffe damepoeng på enn alternativene barn og hund. Bunaden kan henges vekk i skapet når man er lei.

Say yeah baby!

søndag 10. mai 2009

Nora er tilbake i bloggernes verden!

Nå er det desperat lenge siden (ok, hvertfall siden rett før påske) jeg har bidratt noe til andres adspredelse i deres travle hverdag, og jeg synes eksamenslesinga er en god unnskyldning for å ta opp unyttige vaner som blogging. For å komme tilbake i sporet tenkte jeg å starte med en liten liste, så kommer det sjekkeeksperimenter og betroelser igjen etter hvert (hold dere fast, jeg er tatt opp som komponist i UKErevyen. Der er det mange pene og spennende mennesker).

Kjipe ting i dag:
1. Eksamen. Kommer alltid litt for tidlig.
2. Bygningsarbeidere som jobber RETT utenfor vinduet på hybelen. Og ser inn.
3. Tømme kjøleskapet for mat man har glemt man hadde. Eeesj.
4. Tom lommebok og kakebegjær. Jo, for når vi snakker nemesiskaken på Ni Muser er det begjær.
5. Russ med fløyter. Jeg har bruk for hørselen min tenk.

Bra ting!
1. Kjekke musikere.
2. Ny bok på nattbordet, Tales of Beedle the Bard (jeg elsker Harry Potter-bøkene)
3. Vaniljekesam. Supergodt til bær, som dipp til frukt, eller i kake.
4. Facebook. Ingenting så egnet til å spionere på eventuelle offer for min sjarm.
5. Oppdage at man hadde penger til kake likevel!

torsdag 9. april 2009

Påske





Jeg og H, min allierte for dagen, har med megen møye og sola i fjeset utarbeidet en representativ gesamtliste over hva påska har brakt oss så langt.

Antall dager tilbrakt som frisk og sunn ungdom i pakt med naturen (her behørig dokumentert) = 3 1/2
- Krim løst / lest/ sett = 4
- Kafe-horing begått hittil =
Choco Boco, Nabo'n, Latte Liten, Krem, Peppes (Btw - Ja, horing som i "prostituert". En kaféhore renner fra kafé til kafé)
- Antall runder mørkeredsel og generell engstelse oppnådd ved krimtitting = 3
- Kompensert med antall romantiske komedier: 2
- Hvor mange minutter med fortvilelse over oppdagelsen av at alt er stengt, også stampubene? = 17 min. (bare de ekle utestedene holder åpent).
- Antall påskeegg spist = 1/2
- Antall fall i kategorien Donald Duck / Americas funniest home videos (jeg måtte graves opp)= 1
- Antall ganger slanget seg og bedrevet aktivt dagdriveri i sola = 5 1/2
- Hvor mange tåpelige krimtitler oppdaget? 2 - "I flammenes skygge" og "Diagnose: mord"

Med andre ord; innsatsen har vært hederlig så langt og resultatene deretter. Terningkast 5.

mandag 30. mars 2009

Du tror det ikke før du får se det -

Men hva skjer når du faktisk ser det?
Jo; verdensbildet ditt løser seg opp og føyer seg sammen på nytt, litt annerledes enn tidligere. Det kan umulig være sunt.

Rekk opp hånda den som ikke på ett eller annet tidspunkt har slått seg på kneet og ledd av Tines voldsomt innovative 40/60-juice? Hvem i all verden vil ha juice med vann? Og gud bedre, hvem gidder betale for det?
SVAR: Mange.
På arbeidplssen min er det vanlig praksis å fylle 60 % av glasset sitt med juice fra juiceautomaten, så fylle på de resterende 40 % av glasset fra vannautomaten.
Hæ, liksom? Jeg er en fisk på land. Jeg gaper i forskrekkelse.
Ingen skal få meg til å tro at dette er noe man gjør med skråblikk på finanskrisa, et slags puritanistisk, selvpiskende hensyn til bedriftens økonomi - til dét er forlagsfolk alt for godt vant. De liker det - jeg tviler ikke ett sekund på at de råkostsalatgomlende, langrennsgående forlagsbransjemenneskene jubler over denne nyvinninga. Nå trenger de jo ikke blande sjøl lenger.

tirsdag 24. mars 2009

Tirsdag morra blues

Lørdag var stor stas, og 65daysofstatic gjorde en super gig.
Planen for de sosiologiske eksperimentene var å få folk til å fortelle oss pinlige historier, som vi så kunne publisere her (anonymt selvfølgelig). HVOR langt var folk villige til å gå, og hvor mange øl skulle til for å lette på sløret? Det fikk vi dessverre aldri vite, for uten å ha gjort den helt store innsatsen måtte vi konstatere at ingen hadde fått tak i noen. Håpet er dog ikke ute, M kommer nok på besøk flere ganger.

Men fra det ene til det andre: jeg er herved en av de tre nye komponistene til UKErevyen! Hurra!
Dette innebærer blant annet tilgang på hyblene på Samfundet (små, litt hemmelige møterom/festlokaler gjemt rundt på huset). Opptaket betyr også at det er en hel haug med mennesker som litt desperat prøver å bli kjent med de andre UKEfunkene, ikke gå seg bort, passe på adgangskortet og andre viktige ting. I den anledning ble det arrangert bli kjent-fest i går, og så langt ser det bra ut. Gutta jeg skal skrive med er hyggelige mennesker, jeg har lært minst 15 nye navn, og alle andre er like forvirra som meg.

Skal likevel sies at det ikke var så veldig stas i morges kl 09, når jeg måtte opp og på forelesning.

lørdag 21. mars 2009

Bright and shiny news honey!

God nyhet 1: Vi har fått nye leietaker. Jeg har ikke møtt henne, men dama
er sikkert hyggelig.

God nyhet 2: M er på besøk :D
Nå har vi vært på gig med Mathias Eick, og det var stas og moro. Mannen er dyktig og pilsen var kald, mer skal det ikke til. Resten av kvelden har vi brukt på å oppdatere hverandre på hva som skjer.
"Noe nytt på jobb?" "Ja jøss. Prix på Klett har økt 3 prosentpoeng mer enn kjeden som helhet."
"Kjærligheten da?" "Tja, han kjekke har gifta seg"
Der er intet nytt under kjolen, med andre ord.

Ellers kan jeg love noen nye sosiologiske eksperimenter, for i morgen er det Samfundet som står for tur (etter at M har vært på trøndersk mesterskap i isfiske vel og merke). I er bortreist, men vi skal vel klare oss. Vi har flere fjasete venner.

fredag 13. mars 2009

Snikamerikanisering

Av prinsipp synes jeg ikke så mye om den såkalte amerikaniseringen, litt avhengig av hvordan man definerer det. Nå er det snakk om mat. Ikke et vondt ord om saftige burgere, men jeg synes det er litt trist at ingen andre enn meg og mormor kan lage sandefjordsmør, morrpølse og safte bær. Jeg liker ikke kaker fra butikken, styrer unna den gyldne måke, og skjønner ikke helt greia med donuts. Dette er ingen anti-USA-kampanje, men jeg foretrekker mat jeg vet hva er laget av(benzosyre hva?).
Da man vanligvis (og heldigvis) bestemmer selv i egen husholdning, ble jeg ganske overrasket her en dag over amerikaniseringen i leiren. Javel, vi spiser frossenpizza nå og da, og det hender vel vi dytter i oss litt brownies og. Det kom likevel som en overraskelse da jeg tok meg selv i å tilbringe kvelden med Bill Murray, Scarlett Johansson og en aldri så liten bøtte crème brulée-is.
Og hva verre? Det var i grunnen ganske digg.

søndag 8. mars 2009

Søndagsopptelling

+ Det er 8 Mars i dag. Det er dagen sin, det! Gratulerer til alle jenter og gutter!
- 8 marskomiteen hadde bestemt at det var OK å brenne en hijab på vegne av mange hundre deltakere. Nei, ikke OK! En ting er at det er politisk og pr-messig sjølmord, noe annet er at man ikke bare kan bestemme å gjennomføre såpass symboltunge markeringer over hodet på flertallet av arrangementets deltakerne. Grmf!

- Det er 1 plussgrad og sludder på tvers, men jeg valgte å satse på converse, skinnjakke og ingen lue. Jeg møter vanligvis værgudene med dødsforakt, i dag i den grad at jeg fortsatt ikke kan kjenne føttene mine.
+ Jeg har varmeovn, vannkoker og et skap fullt av tørre klær.

+
Jeg er kreativ i hodet i dag. Hvis du er rask og ringer meg eller skriver inn en god (eller dårlig, jeg er ikke så selektiv) idè i kommentarfeltet lover jeg å skrive en låt på bestilling til deg, spille den inn og sende den til deg eksklusivt. Æresord - I'm a popmachine!
- Kreativitet burde ikke belønnes med dårlig samvittighet, men egentlig burde jeg jobbe med helt andre ting. Skrive en innledning om feministiske valgkampsaker og feministisk valgkampstrategi f. eks. Tar gjerne imot innspill på denne fronten også, jeg er helt blåst i hodet.

+ Andrew Bird har ny plate ute nå! Det har BigBang også. I like it!
- Jeg er fortsatt blakk. Grem.

+ Selv om jeg er blakk har jeg mat i kjøleskapet og evner nok til å ikke dø foran det. Fine greier, egentlig.
+ Kristin og Gunhild kommer hjem snart. Æ glær mæ - det blir kokosbolle, kos, solbriller og vår på en gang!

Oppsummert: jeg har 6 punkter på plusssida, 4 på minussida. Bra, bra!

fredag 27. februar 2009

Chaos is a friend of mine

La oss bare ha det klart: jeg er ingen racer på å planlegge tida mi.
Mandag kveld kommer påfallende ofte overraskende på uten at jeg har gjort hørelæreleksa til tirsdag. Jeg er heller ikke fremmed for å oppdage hva jeg skulle hatt med først når jeg kommer frem. "Å, skulle vi ha med kompendium og stemmegaffel i dag og?"
Dette har vært en kilde til irritasjon for både meg og andre i flere år, kanskje litt over gjennomsnittet. Jeg tar nemlig helst på meg alt som ser morsomt ut, alternativt gir meg skyldfølelse hvis jeg ikke gjør det. Og ligger alltid litt på etterskudd.

Nå skulle jeg vel helst prøve å forbedre meg (det har jeg jobbet med i mange år), men noe godt har det da kommet ut av min strukturløse natur. Jeg har f.eks blitt veldig flink til å be om unnskyldning, jeg later aldri som jeg er syk. Og kanskje hadde det vært best å unngå de små katastrofene i utgangspunktet, men jeg har i det minste blitt god til å takle dem.

Glemt sekken på bussen full av instrumenter og andre verdisaker sier du?
Ikke noe problem! Det er bare å ringe Team, få ringt opp bussemannen på radioen og få ham til å passe på den, så levere den på hovedkontoret, og til sist få farfar til å hente den der og gi den til meg i tide til spilletimen. Null stress.

tirsdag 24. februar 2009

Kong Vinter

I Trondheim er det vinter. Det betyr slaps. Det betyr is. Det betyr busser som aldri kommer, og søppel som aldri blir hentet.
Heldigvis finnes det noen lyspunkt i elendigheten, her er noen.

  • Muligheten til å ha snøballkrig
  • Sitte inne på kafé og se ut, sent på kveld
  • Det er enda lenge til eksamen
  • Jeg har klart å få min nye husfred-plante til å overleve helt siden lørdag
  • Muligheten til å gå på ski og ake og kjøre snowboard (selv om jeg ikke har råd til det siste)
  • Jeg skal snart til Oslo og besøke M, hvilket betyr å gå på byen, kjøpe sko og skrive masse låter
  • Muligheten til å se at det er dårlig vær, for så å sitte i sofaen med kostymedrama og sjokolade hele dagen
  • Intet behov for å barbere legger og slikt, da ingen skal se dem likevel gjennom mine tykke strømpebukser

Og ikke minst: gleden over at snart, snart er det asfalt, sol og sykkel igjen.

lørdag 21. februar 2009

Uredigert på Sørlandsekspressen kl. 19.33, Lørdags kveld

Jeg er i ferd med å krysse en grense. Vi snakker her ikke bare om grensa mellom Telemark og Oslo fylke (grenser den disse til hverandre?), men en blogg-grense jeg hittil har lagt vekt på å holde meg på rett side av.
Jeg velger å kalle den "mæmæblogg-grensa". "Mæ" er trøndersk for "meg" eller "jeg", litt ettersom. Mæmæblogging er altså blogginlegg som omhandler kun en selv.
Ok, det er kanskje ikke grenseoverskridene, man har da et ego. Men blogging som kun tar utgangspunkt i mine følelser, min situasjon, mine problemer og min trang til å utrykke disse uten at det er noe konkret utenforliggende som påvirker det og gjør det verdt å fortelle om, det har jeg prøvd å holde meg unna.
Inntill nå. Nå passerer jeg grensen, fordi jeg er grenseløst irritert. Jeg kommer til å ta ut alt sammen her og nå; forhåpentligvis hjelper det. Du kan bare slutte å lese hvis du ikke tror du kommer til synes sutringa mi er underholdende.
Jeg er på bussen. Den heter Sørlansekspressen og er for varm, litt klam og veldig forsinka. Det bøtter ned med snø over hele jævla sørøst-landet; selvfølgelig finnes her ikke noe fungerende brøytesystem - hver vinter her er som verdenshistoriens første og blir behandlet som en ny istid som har kommet brått og ubeleilig på. Vindusviskerne lager er lyd som den når man trykker på en sprayboks. Høyt, høyt og litt urytmisk. Lyden trigger nervesystemet mitt til et veldig ubehagelig vippepunkt.
Men hvorfor så arrig og sur, frøken? Helt unødvendig.
Feil!
Riktig svar: Jeg glemte mobilen min i bilen før jeg skulle på bussen. Der ligger den store feite hunden begravet. Dette skjer ganske ofte (at jeg glemmer mobilen, altså), men skjelden så ugjenkallelig kinkig som nå. Dette er nullpunktet: mayday, MAYDAY!
Jeg har altså ingen direkte kontakt med omverdenen -
Egentlig skulle jeg ha snakket lenge i telefonen med en av mine næreste og kjæreste om livet, døden, havet og viktighetsgraden og kriteriene for å være ekte, innfødt trønder (hallo; jeg bor i Oslo. Han mener noe må ha gått galt)Altså; null hyggeligg på bussen.
Så skulle jeg ha avtalt alt som angår Lørdags kveld-ting; vorspiel og utested hvor, hvem og hva. Det kan jeg også se langt etter; null hyggelig etter at bussturen er over, altså. Det kunne vært hæla i taket og tenna i tapeten; nå kommer jeg istedenfor til å sitte og spise potetstappe, se Melodi Grand Prix og siden øve på alt-stemmene til Mozarts requiem.
Jeg skulle ha ringt sjefen min for å avklare et par ting; om så mer søndagsjobbing i morra. Føkk, føkk, føkk.
Jeg skulle ha ringt dirigenten min for å finne ut hvor jeg skal møte opp ukristelig tidlig i morgen for å gjøre ære på Edvard Grieg og gud og hvermann; om så mer stress i morra. Møkk, møkk, møkk.
Vi er just nu i Drammen, det mest håpløse og uglesette stedet langs riksveien. Jeg kommer på ingen måte til å bidra til å gi det et bedre navn - møkkasted! Busssjåføren puster like mye som han snakker inn i mikrofonen når han annonserer stoppested; "Hhhvi errh nhå i Drammenhh. Eghh stopperrh kun på signalhh". Uæh, slutt, jeg får mark!
Han har latt Radio1 stå på på lav lydstyrke over hele bussen, sånn at man oppfatter hvilke sanger det er, men ikke tekst, bass eller hele detaljer. En ting er den ha grisedumme musikken Radio1 spiller, den kan jeg leve med, men å ufrivillig ha dem på øret som en slags tinitus, det får meg til å skjære tenner.
Nevnte jeg at jeg er veldig eksponert for bilsyke? At jeg skjelden klarer å lese eller skrive mer enn to sider før det er slutt og jeg enten må spy eller finne på noe annet? Det at jeg har klart å skrive så langt og utfyllende om stort sett ingen ting selv om jeg er daukvalm tyder på at jeg mobiliserer en helt enorm viljestyrke når det kommer til å spre egen edder og galle, selv når den ikke finnes meningsbærende. I seg selv urovekkende - den viljestyreken burde helt klart vært disponert annerledes.

Det eneste lyspunktet her er damen ved siden av meg - hun gav meg troen på menneskene, selv på Sørlandsekpressen. Hun tilbød meg uselvisk passordet til bussens trådløse nett etter at vi hadde konstatert at mobilen min var gone missing (hun ringte etter den) og at nettverk kun kunne kjøpes via mobil. Hun gav meg altså muligheten til å skrive dette utrolig sutrete innlegget. Jeg elsker henne, dere hater henne sikkert by now.

Det får holde - jeg må spy, over og ut.

Perkele!

søndag 15. februar 2009

Soundtrack of my life

Jeg har nye Cd'er. Mange.
Og jeg liker det! Jeg får ofte et slags avhengighetsforhold til et album, som jeg hører sønder og sammen i et par uker før jeg finner noe nytt.

I det siste har det vært Valkyrien Allstars, som holder på å avløses av Ida Maria. Jeg er fullt klar over at jeg ligger lovlig sent ute med anbefalinger her, ettersom alle hippe og oppdaterte hørte dette for leeenge siden. Men jeg er ved nærmere ettertanke litt sent ute med ganske mye, enten det eller så tidlig at ingen andre synes det er kult i det hele tatt (in your face, dere som syntes jeg var teit på håret med bob).

For dere som er som meg, og som regel har hørt ting om, ikke av de nye norske kan dere se linkene under^^ Candie Payne er forresten engelsk, og cd'ene hennes kommer ikke til Norge via annet enn spesialimport eller nettbutikk. Verdt bryet dog!

Tsjekk it æooot næow! (the funk soul brother, hoho)

Valkyrien Allstars - http://www.youtube.com/watch?v=skFJgJk4l7w
Ida Maria - http://www.youtube.com/watch?v=cySmUjQB05I
Lama - http://www.youtube.com/watch?v=pW0yj6pEwSI
Candie Payne - http://www.youtube.com/watch?v=Ml8rrQ6-w58

lørdag 14. februar 2009

Do nothing 'til you hear from me (and you never will)

Jeg liker ikke valentinsdagen.
Her kunne jeg kommet med en hel rekke gode og velbrukte argumenter om en grisk handelsstand og lykkelige idioter, men det skal jeg ikke.

Jeg liker ikke valentinsdagen fordi jeg er singel.
Dette trives jeg i grunnen godt med ellers, men det er ikke fullt så stilig når ingen kan være med på byen fordi de skal feire kjærestene sine. Misforstå meg rett; jeg er ikke vilt avhengig av alkohol, ei heller grådig misunnelig på alle med kjæreste.
Men det hadde vært fint å slippe å få romantikk, hjerter og forventninger kastet etter deg, det gir meg mest lyst til å stappe det ovennevnte ned i halsen på oppfinneren. Er det virkelig nødvendig med en egen dag? Er det ikke nok med halvt-, hel- og foglarna-vet-hvor-mange-år-dager?

Send meg gjerne kort og blomster, men jeg ville satt vel så stor pris på det om det kom en vanlig tirsdag eller noe.

tirsdag 10. februar 2009

Ich bin ein Berliner

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra ei helg i Berlin, sammen med en nord-ire jeg kjenner. Det er i grunnen ganske stor forskjell på Berlin og Trondheim, og det ligger ikke bare i at Berlin er større.
  • Alt er gråere i Berlin. Jeg så opptil flere gule hus, og tilogmed de så grå ut.
  • Du får kjøpt øl overalt, til alle tider på døgnet, og det er billigere enn vann.
  • Det finnes ingen matbutikker. Hvertfall presterte jeg å være der i tre dager uten å se snurten av en.
  • Det er helt utrolig kaldt, og det uten at de har minusgrader engang.
  • Minibanken finnes ikke på hjørnet, den finnes i egne minibankrom, som huser omtrent 15 andre minibanker i tillegg. Og noen innskuddsmaskiner.
  • De alternative bor ikke på Svartlamon, men i okkuperte hus og campingvogner på åpne plasser. Uten vann og strøm selvfølgelig, annet enn fra solpanel og regn.
  • De har en helt utrolig grafittikultur, som forandrer seg hele tiden.

Ganske fattig by. Veldig hipp. Veldig fascinerende.

mandag 9. februar 2009

Overhørt / opplevd

Overhørt:

"Åh, er det mora di på det bildet? Jeg trodde det var Jan Eggum, jeg!"

Selvopplevd:

M: "Fyfaen, Oslo ass! Takler ikke tredve cm snø uten at hele infrastrukturen kollapser! Dette ville aldri skjedd i Trondheim, der har vi nemlig b-r-ø-y-t-e-b-i-l-e-r dersom det mot all formodning skulle falle noen snøkorn!"
Naiv østlending: "Ja, helt enig! Det er sjukt at dem ikke greier å fikse det. Hvor mye snø pleier det være i Trondheim'a?"
M: "To meter"
N.Ø (synlig imponert): "Wow!M-hm,skjønner. Da må dere jo ha sånt i orden"

søndag 1. februar 2009

Ny spalte: Soundtrack

Min teori: Det finnes alltid et soundtrack. Alt kan og bør underbygges med musikk.
Dette utvalget er først og fremst for Søndager da hodet ditt liksom har spredd seg utover og du tenker på mange veldig forskjellige ting på en gang.

Fjorden Baby!: "Karoline"
Elsk eller hat. Jeg elsker, merkelig nok.
Ola Kvernberg Trio: "Night driver"
Noen er flinkere til å spille fiolin utafor boksen enn andre.
Datarock: "Computercamp Love"
Prøv å bli kulere, liksom.
Siri Gjære: "Puzzle"
Alle trenger forbilder. Tror jeg skal skrive et brev med min peneste løkkeskrift hvor jeg ber henne om å adoptere meg.
Motif: "Bee"
Groove, groove!

onsdag 28. januar 2009

Disse tingene gjør meg...

...skremt: Den fake, men veldig naturtro hesten jeg møter hver gang jeg runder hjørnet på Sehestedts plass. Den står bom like bom stille utenfor den samme butikken hver dag, og jeg reagerer på samme måte. Hver dag: "Iiih! Hjelp! Hest i Olso sentrum!"
...skeptisk: Damer fra kvinnebevegelsen som er usedvanlig gjerrige på smilet. Det nifseste er de som ikke en gang smiler når de ler.
...harmonisk: Å få synge Mozarts requiem. Lenge leve den rosa parykken.
...lattermild: At gullfisken, sammenliknet med meg, blir den rene Einstein når det kommer til hukommelse. Bra jeg ikke har briller å glemme igjen.
...mektig irritert: å prestere å slette alt innholdet i mobilalmanakken min(Som var den eneste almanakken, vel og merke. Nå har jeg ingen.)ved et tastetrykk i ørska. Damn! Timelister, avtaler, ferier.Vekk. Alt sammen!

I tillegg kommer selvfølgelig...
Daglig humorinnslag: Ari Behn. Mannen er jo i ferd med å bli rablende gal. Skjønt metaforen "Erlend Loe er som et furubord" er både kreativ og snasen. Skål!

søndag 18. januar 2009

Førsteinntrykket

- De har snø i Oslo òg, om enn ikke mye. Folk tar fullstendig av når det begynner å snø.
- Oslo er som andre byer - hvis du bare går lenge nok kommer du fram dit du skal. Alle avstander er bare bittelitt lengre.
- De har øl i Olso òg. Det funker stort sett på samme måte som i barteby.
- Trikken har forkjørsrett, samma hva; gult, grønt eller rødt lys, fotgjengerovergang eller ei.
- Folk snakker distinkt høyere. Enten fordi de er mer selvsentrerte eller fordi de er mer hørselsskadet, evt begge deler.
- Aftenposten går Adresseavisa en himmelhøy gang.
- Hvis jeg med tid og stunder tilpasser døgnrytmen min etter lunchpausen på Aschehoug kan jeg slippe å tenke på frokost og middag og dermed spare tonnevis med penger. Tonnevis.

onsdag 14. januar 2009

Starten på loffen

Jeg er offisiellt utflytta.

Fløyen fugl. Borte. Blitt voksen.

Jaja-ja bjarne osv, slutt å mase. Men det er faktisk litt rørende, selv for en noen så steinhard og usentimental som undertegnede når telefonen ringer kl. 08:01
H: "Hvor er du?!"
M: "Øhm, i bilen? Snart på stasjonen."
H: "Gjett hvor jeg er?"
M: "På Dromedar (kaffebar)?"
H: "Dust! På stasjonen, vel!"

Ok, jeg har søte venner, tenker jeg.

Så kommer Nora, så morgenskjev i fjeset at hun nesten er kineser - pirk på skuldra - hun har laga survival kit til meg: 1 stk glossy magasin, sjokolade, fersk appelsinjuice, pastiller og nøtter. Bare sånn i tilfelle, liksom.

Åkei, jeg har veldig søte venner, tenker jeg.

Vi går til toget. Lemper alt for mye bagasje om bord og fryser i morgenkulda. Noras telefon ringer ("Hvor er dere?!") og I kommer løpende langs perrongen i beste romantisk drama-stil (som i: "No! Don't leave me, baby!").
Hun har med et innrammet svart/hvitt-bilde av oss som forsvinner ned i veska mi. Bare sånn i tilfelle rottefelle.

Herregud, så søte venner jeg har.

Ellers: Tilstandsrapport

- Har lest ferdig "Frp-koden". Bedre seint enn aldri.
- Har snytt en taxisjåfør for penger, uten å helt å skjønne det selv. Veldig dårlig samvittighet i etterkant.
- Har nesten-sovna ørtogførti ganger på Deichmanske bibliotek, selv om jeg var oppriktig interessert i å bli bedre kjent derigården.
- Bestemt meg for å kjøpe meg ukulele i morgen den dag (du vet, sånne miniputtgitarer med fire strenger).
- Vært bleik, gusten og ustilig (stå opp tidlig, anyone?)ung dame i hovedstaden.

Forhåpentligvis er i morra en stiligere dag.

torsdag 8. januar 2009

Mirjam på loffen

M flytter om under en uke.
Shait. Hvem skal jeg da se kostymedrama med? Hvem skal kollapse på senga mi? Hvem skal hilse meg med "ublublublu!" i det jeg kommer inn døra?!
Dette gjør noe med meg. Jeg blir litt nervøs, litt spent, og veldig lik mamma.

"Men! Du kan ikke pakke i en pappeske! Du må ha ryggsekk! TENK så tungvint det blir å dra rundt på."

"Neinei!" sier M.

"Joho!" sier jeg. "Papp tåler ikke fukt (enn om det regner, hm?) og dessuten er det ikke særlig ergonomisk korrekt å bære på den måten."

Jeg blir gammel. Snart kommer jeg vel drassende med fotformsko og brodder også.

søndag 4. januar 2009

En opplysning og to innrømmelser

Innrømmelse 1
Jeg er veldig forelsket - som vanlig. Forelskelsesobjektet finnes ikke - som vanlig.
Ok da, jeg skal si det: Det er Mr. Darcy. Og alle de andre Jane Austenske mennene, for den saks skyld. Det finnes noen enkle og åpenbare grunner:
- De har kinnskjegg
- De har pingvinfrakk 24/7
- De har familieformuer og pene manerer, hest og flygel i tesalongen på godset
- De er vanskelige, grinebiterske og innesluttede
- Men det er bare på overflaten! Egentlig er de varme og tørrvittige med bøttevis av rettferdighetssans.
- De ender alltid opp med å do the right thing, si det som det er; dvs. ærklære sin aldeles udødelige kjærleik til den litt vanskelige og tørrvittige jenta med liten familieformue.

Født i feil århundre? I think so.

Innrømmelse 2
Jeg har vært på treningsstudio. Det var helt ålreit.
Jeg har løpt, løftet, syklet, bøyd og tøyd. Fortsatt helt ålreit - kroppen henger enda sammen der den skal.
Så det sykeste: Jeg akter å fortsette. Skal veldig snart melde meg inn i SATS og gå dit så ofte at det føles som det lønner seg å betale det hvite ut av øyet for å få svette og slite musklene såre innendørs istedenfor utendørs (selv om det selvfølgelig aldri kommer til å bli tilfelle).
De som kjenner meg vet at
A) Nå står ikke verden til påske. Nå blir det revolusjon. Nå faller verden som vi kjenner den fra hverandre osv. Jeg er med andre ord ikke kjent for mitt entusiastiske forhold til idrett og fysisk anstengelse.
B) Det kan bli festlig å følge med på min vei fra så-støl-at-hun-nesten-ikke-kan-puste til tredemøllefantom og situp-helt. Au, au.

1 stk. opplysning
Jeg skal flytte. Bort fra trønderhovedstaden, bort fra kollektivet, bort fra sakspapirene mine.
Det er litt trist og litt kult. Kult fordi jeg skal begynne med noe helt nytt jeg aldri har gjort før, men gleder meg voldsomt til. Trist pga vennene, familien og tingene jeg ikke vil kunne følge opp.
Men hallo! Det går tog, det går fly og til og med noe dritt de kaller Lavprisekspressen. Kom og besøk meg, sier jeg bare!