onsdag 28. januar 2009

Disse tingene gjør meg...

...skremt: Den fake, men veldig naturtro hesten jeg møter hver gang jeg runder hjørnet på Sehestedts plass. Den står bom like bom stille utenfor den samme butikken hver dag, og jeg reagerer på samme måte. Hver dag: "Iiih! Hjelp! Hest i Olso sentrum!"
...skeptisk: Damer fra kvinnebevegelsen som er usedvanlig gjerrige på smilet. Det nifseste er de som ikke en gang smiler når de ler.
...harmonisk: Å få synge Mozarts requiem. Lenge leve den rosa parykken.
...lattermild: At gullfisken, sammenliknet med meg, blir den rene Einstein når det kommer til hukommelse. Bra jeg ikke har briller å glemme igjen.
...mektig irritert: å prestere å slette alt innholdet i mobilalmanakken min(Som var den eneste almanakken, vel og merke. Nå har jeg ingen.)ved et tastetrykk i ørska. Damn! Timelister, avtaler, ferier.Vekk. Alt sammen!

I tillegg kommer selvfølgelig...
Daglig humorinnslag: Ari Behn. Mannen er jo i ferd med å bli rablende gal. Skjønt metaforen "Erlend Loe er som et furubord" er både kreativ og snasen. Skål!

søndag 18. januar 2009

Førsteinntrykket

- De har snø i Oslo òg, om enn ikke mye. Folk tar fullstendig av når det begynner å snø.
- Oslo er som andre byer - hvis du bare går lenge nok kommer du fram dit du skal. Alle avstander er bare bittelitt lengre.
- De har øl i Olso òg. Det funker stort sett på samme måte som i barteby.
- Trikken har forkjørsrett, samma hva; gult, grønt eller rødt lys, fotgjengerovergang eller ei.
- Folk snakker distinkt høyere. Enten fordi de er mer selvsentrerte eller fordi de er mer hørselsskadet, evt begge deler.
- Aftenposten går Adresseavisa en himmelhøy gang.
- Hvis jeg med tid og stunder tilpasser døgnrytmen min etter lunchpausen på Aschehoug kan jeg slippe å tenke på frokost og middag og dermed spare tonnevis med penger. Tonnevis.

onsdag 14. januar 2009

Starten på loffen

Jeg er offisiellt utflytta.

Fløyen fugl. Borte. Blitt voksen.

Jaja-ja bjarne osv, slutt å mase. Men det er faktisk litt rørende, selv for en noen så steinhard og usentimental som undertegnede når telefonen ringer kl. 08:01
H: "Hvor er du?!"
M: "Øhm, i bilen? Snart på stasjonen."
H: "Gjett hvor jeg er?"
M: "På Dromedar (kaffebar)?"
H: "Dust! På stasjonen, vel!"

Ok, jeg har søte venner, tenker jeg.

Så kommer Nora, så morgenskjev i fjeset at hun nesten er kineser - pirk på skuldra - hun har laga survival kit til meg: 1 stk glossy magasin, sjokolade, fersk appelsinjuice, pastiller og nøtter. Bare sånn i tilfelle, liksom.

Åkei, jeg har veldig søte venner, tenker jeg.

Vi går til toget. Lemper alt for mye bagasje om bord og fryser i morgenkulda. Noras telefon ringer ("Hvor er dere?!") og I kommer løpende langs perrongen i beste romantisk drama-stil (som i: "No! Don't leave me, baby!").
Hun har med et innrammet svart/hvitt-bilde av oss som forsvinner ned i veska mi. Bare sånn i tilfelle rottefelle.

Herregud, så søte venner jeg har.

Ellers: Tilstandsrapport

- Har lest ferdig "Frp-koden". Bedre seint enn aldri.
- Har snytt en taxisjåfør for penger, uten å helt å skjønne det selv. Veldig dårlig samvittighet i etterkant.
- Har nesten-sovna ørtogførti ganger på Deichmanske bibliotek, selv om jeg var oppriktig interessert i å bli bedre kjent derigården.
- Bestemt meg for å kjøpe meg ukulele i morgen den dag (du vet, sånne miniputtgitarer med fire strenger).
- Vært bleik, gusten og ustilig (stå opp tidlig, anyone?)ung dame i hovedstaden.

Forhåpentligvis er i morra en stiligere dag.

torsdag 8. januar 2009

Mirjam på loffen

M flytter om under en uke.
Shait. Hvem skal jeg da se kostymedrama med? Hvem skal kollapse på senga mi? Hvem skal hilse meg med "ublublublu!" i det jeg kommer inn døra?!
Dette gjør noe med meg. Jeg blir litt nervøs, litt spent, og veldig lik mamma.

"Men! Du kan ikke pakke i en pappeske! Du må ha ryggsekk! TENK så tungvint det blir å dra rundt på."

"Neinei!" sier M.

"Joho!" sier jeg. "Papp tåler ikke fukt (enn om det regner, hm?) og dessuten er det ikke særlig ergonomisk korrekt å bære på den måten."

Jeg blir gammel. Snart kommer jeg vel drassende med fotformsko og brodder også.

søndag 4. januar 2009

En opplysning og to innrømmelser

Innrømmelse 1
Jeg er veldig forelsket - som vanlig. Forelskelsesobjektet finnes ikke - som vanlig.
Ok da, jeg skal si det: Det er Mr. Darcy. Og alle de andre Jane Austenske mennene, for den saks skyld. Det finnes noen enkle og åpenbare grunner:
- De har kinnskjegg
- De har pingvinfrakk 24/7
- De har familieformuer og pene manerer, hest og flygel i tesalongen på godset
- De er vanskelige, grinebiterske og innesluttede
- Men det er bare på overflaten! Egentlig er de varme og tørrvittige med bøttevis av rettferdighetssans.
- De ender alltid opp med å do the right thing, si det som det er; dvs. ærklære sin aldeles udødelige kjærleik til den litt vanskelige og tørrvittige jenta med liten familieformue.

Født i feil århundre? I think so.

Innrømmelse 2
Jeg har vært på treningsstudio. Det var helt ålreit.
Jeg har løpt, løftet, syklet, bøyd og tøyd. Fortsatt helt ålreit - kroppen henger enda sammen der den skal.
Så det sykeste: Jeg akter å fortsette. Skal veldig snart melde meg inn i SATS og gå dit så ofte at det føles som det lønner seg å betale det hvite ut av øyet for å få svette og slite musklene såre innendørs istedenfor utendørs (selv om det selvfølgelig aldri kommer til å bli tilfelle).
De som kjenner meg vet at
A) Nå står ikke verden til påske. Nå blir det revolusjon. Nå faller verden som vi kjenner den fra hverandre osv. Jeg er med andre ord ikke kjent for mitt entusiastiske forhold til idrett og fysisk anstengelse.
B) Det kan bli festlig å følge med på min vei fra så-støl-at-hun-nesten-ikke-kan-puste til tredemøllefantom og situp-helt. Au, au.

1 stk. opplysning
Jeg skal flytte. Bort fra trønderhovedstaden, bort fra kollektivet, bort fra sakspapirene mine.
Det er litt trist og litt kult. Kult fordi jeg skal begynne med noe helt nytt jeg aldri har gjort før, men gleder meg voldsomt til. Trist pga vennene, familien og tingene jeg ikke vil kunne følge opp.
Men hallo! Det går tog, det går fly og til og med noe dritt de kaller Lavprisekspressen. Kom og besøk meg, sier jeg bare!