fredag 27. februar 2009

Chaos is a friend of mine

La oss bare ha det klart: jeg er ingen racer på å planlegge tida mi.
Mandag kveld kommer påfallende ofte overraskende på uten at jeg har gjort hørelæreleksa til tirsdag. Jeg er heller ikke fremmed for å oppdage hva jeg skulle hatt med først når jeg kommer frem. "Å, skulle vi ha med kompendium og stemmegaffel i dag og?"
Dette har vært en kilde til irritasjon for både meg og andre i flere år, kanskje litt over gjennomsnittet. Jeg tar nemlig helst på meg alt som ser morsomt ut, alternativt gir meg skyldfølelse hvis jeg ikke gjør det. Og ligger alltid litt på etterskudd.

Nå skulle jeg vel helst prøve å forbedre meg (det har jeg jobbet med i mange år), men noe godt har det da kommet ut av min strukturløse natur. Jeg har f.eks blitt veldig flink til å be om unnskyldning, jeg later aldri som jeg er syk. Og kanskje hadde det vært best å unngå de små katastrofene i utgangspunktet, men jeg har i det minste blitt god til å takle dem.

Glemt sekken på bussen full av instrumenter og andre verdisaker sier du?
Ikke noe problem! Det er bare å ringe Team, få ringt opp bussemannen på radioen og få ham til å passe på den, så levere den på hovedkontoret, og til sist få farfar til å hente den der og gi den til meg i tide til spilletimen. Null stress.

tirsdag 24. februar 2009

Kong Vinter

I Trondheim er det vinter. Det betyr slaps. Det betyr is. Det betyr busser som aldri kommer, og søppel som aldri blir hentet.
Heldigvis finnes det noen lyspunkt i elendigheten, her er noen.

  • Muligheten til å ha snøballkrig
  • Sitte inne på kafé og se ut, sent på kveld
  • Det er enda lenge til eksamen
  • Jeg har klart å få min nye husfred-plante til å overleve helt siden lørdag
  • Muligheten til å gå på ski og ake og kjøre snowboard (selv om jeg ikke har råd til det siste)
  • Jeg skal snart til Oslo og besøke M, hvilket betyr å gå på byen, kjøpe sko og skrive masse låter
  • Muligheten til å se at det er dårlig vær, for så å sitte i sofaen med kostymedrama og sjokolade hele dagen
  • Intet behov for å barbere legger og slikt, da ingen skal se dem likevel gjennom mine tykke strømpebukser

Og ikke minst: gleden over at snart, snart er det asfalt, sol og sykkel igjen.

lørdag 21. februar 2009

Uredigert på Sørlandsekspressen kl. 19.33, Lørdags kveld

Jeg er i ferd med å krysse en grense. Vi snakker her ikke bare om grensa mellom Telemark og Oslo fylke (grenser den disse til hverandre?), men en blogg-grense jeg hittil har lagt vekt på å holde meg på rett side av.
Jeg velger å kalle den "mæmæblogg-grensa". "Mæ" er trøndersk for "meg" eller "jeg", litt ettersom. Mæmæblogging er altså blogginlegg som omhandler kun en selv.
Ok, det er kanskje ikke grenseoverskridene, man har da et ego. Men blogging som kun tar utgangspunkt i mine følelser, min situasjon, mine problemer og min trang til å utrykke disse uten at det er noe konkret utenforliggende som påvirker det og gjør det verdt å fortelle om, det har jeg prøvd å holde meg unna.
Inntill nå. Nå passerer jeg grensen, fordi jeg er grenseløst irritert. Jeg kommer til å ta ut alt sammen her og nå; forhåpentligvis hjelper det. Du kan bare slutte å lese hvis du ikke tror du kommer til synes sutringa mi er underholdende.
Jeg er på bussen. Den heter Sørlansekspressen og er for varm, litt klam og veldig forsinka. Det bøtter ned med snø over hele jævla sørøst-landet; selvfølgelig finnes her ikke noe fungerende brøytesystem - hver vinter her er som verdenshistoriens første og blir behandlet som en ny istid som har kommet brått og ubeleilig på. Vindusviskerne lager er lyd som den når man trykker på en sprayboks. Høyt, høyt og litt urytmisk. Lyden trigger nervesystemet mitt til et veldig ubehagelig vippepunkt.
Men hvorfor så arrig og sur, frøken? Helt unødvendig.
Feil!
Riktig svar: Jeg glemte mobilen min i bilen før jeg skulle på bussen. Der ligger den store feite hunden begravet. Dette skjer ganske ofte (at jeg glemmer mobilen, altså), men skjelden så ugjenkallelig kinkig som nå. Dette er nullpunktet: mayday, MAYDAY!
Jeg har altså ingen direkte kontakt med omverdenen -
Egentlig skulle jeg ha snakket lenge i telefonen med en av mine næreste og kjæreste om livet, døden, havet og viktighetsgraden og kriteriene for å være ekte, innfødt trønder (hallo; jeg bor i Oslo. Han mener noe må ha gått galt)Altså; null hyggeligg på bussen.
Så skulle jeg ha avtalt alt som angår Lørdags kveld-ting; vorspiel og utested hvor, hvem og hva. Det kan jeg også se langt etter; null hyggelig etter at bussturen er over, altså. Det kunne vært hæla i taket og tenna i tapeten; nå kommer jeg istedenfor til å sitte og spise potetstappe, se Melodi Grand Prix og siden øve på alt-stemmene til Mozarts requiem.
Jeg skulle ha ringt sjefen min for å avklare et par ting; om så mer søndagsjobbing i morra. Føkk, føkk, føkk.
Jeg skulle ha ringt dirigenten min for å finne ut hvor jeg skal møte opp ukristelig tidlig i morgen for å gjøre ære på Edvard Grieg og gud og hvermann; om så mer stress i morra. Møkk, møkk, møkk.
Vi er just nu i Drammen, det mest håpløse og uglesette stedet langs riksveien. Jeg kommer på ingen måte til å bidra til å gi det et bedre navn - møkkasted! Busssjåføren puster like mye som han snakker inn i mikrofonen når han annonserer stoppested; "Hhhvi errh nhå i Drammenhh. Eghh stopperrh kun på signalhh". Uæh, slutt, jeg får mark!
Han har latt Radio1 stå på på lav lydstyrke over hele bussen, sånn at man oppfatter hvilke sanger det er, men ikke tekst, bass eller hele detaljer. En ting er den ha grisedumme musikken Radio1 spiller, den kan jeg leve med, men å ufrivillig ha dem på øret som en slags tinitus, det får meg til å skjære tenner.
Nevnte jeg at jeg er veldig eksponert for bilsyke? At jeg skjelden klarer å lese eller skrive mer enn to sider før det er slutt og jeg enten må spy eller finne på noe annet? Det at jeg har klart å skrive så langt og utfyllende om stort sett ingen ting selv om jeg er daukvalm tyder på at jeg mobiliserer en helt enorm viljestyrke når det kommer til å spre egen edder og galle, selv når den ikke finnes meningsbærende. I seg selv urovekkende - den viljestyreken burde helt klart vært disponert annerledes.

Det eneste lyspunktet her er damen ved siden av meg - hun gav meg troen på menneskene, selv på Sørlandsekpressen. Hun tilbød meg uselvisk passordet til bussens trådløse nett etter at vi hadde konstatert at mobilen min var gone missing (hun ringte etter den) og at nettverk kun kunne kjøpes via mobil. Hun gav meg altså muligheten til å skrive dette utrolig sutrete innlegget. Jeg elsker henne, dere hater henne sikkert by now.

Det får holde - jeg må spy, over og ut.

Perkele!

søndag 15. februar 2009

Soundtrack of my life

Jeg har nye Cd'er. Mange.
Og jeg liker det! Jeg får ofte et slags avhengighetsforhold til et album, som jeg hører sønder og sammen i et par uker før jeg finner noe nytt.

I det siste har det vært Valkyrien Allstars, som holder på å avløses av Ida Maria. Jeg er fullt klar over at jeg ligger lovlig sent ute med anbefalinger her, ettersom alle hippe og oppdaterte hørte dette for leeenge siden. Men jeg er ved nærmere ettertanke litt sent ute med ganske mye, enten det eller så tidlig at ingen andre synes det er kult i det hele tatt (in your face, dere som syntes jeg var teit på håret med bob).

For dere som er som meg, og som regel har hørt ting om, ikke av de nye norske kan dere se linkene under^^ Candie Payne er forresten engelsk, og cd'ene hennes kommer ikke til Norge via annet enn spesialimport eller nettbutikk. Verdt bryet dog!

Tsjekk it æooot næow! (the funk soul brother, hoho)

Valkyrien Allstars - http://www.youtube.com/watch?v=skFJgJk4l7w
Ida Maria - http://www.youtube.com/watch?v=cySmUjQB05I
Lama - http://www.youtube.com/watch?v=pW0yj6pEwSI
Candie Payne - http://www.youtube.com/watch?v=Ml8rrQ6-w58

lørdag 14. februar 2009

Do nothing 'til you hear from me (and you never will)

Jeg liker ikke valentinsdagen.
Her kunne jeg kommet med en hel rekke gode og velbrukte argumenter om en grisk handelsstand og lykkelige idioter, men det skal jeg ikke.

Jeg liker ikke valentinsdagen fordi jeg er singel.
Dette trives jeg i grunnen godt med ellers, men det er ikke fullt så stilig når ingen kan være med på byen fordi de skal feire kjærestene sine. Misforstå meg rett; jeg er ikke vilt avhengig av alkohol, ei heller grådig misunnelig på alle med kjæreste.
Men det hadde vært fint å slippe å få romantikk, hjerter og forventninger kastet etter deg, det gir meg mest lyst til å stappe det ovennevnte ned i halsen på oppfinneren. Er det virkelig nødvendig med en egen dag? Er det ikke nok med halvt-, hel- og foglarna-vet-hvor-mange-år-dager?

Send meg gjerne kort og blomster, men jeg ville satt vel så stor pris på det om det kom en vanlig tirsdag eller noe.

tirsdag 10. februar 2009

Ich bin ein Berliner

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra ei helg i Berlin, sammen med en nord-ire jeg kjenner. Det er i grunnen ganske stor forskjell på Berlin og Trondheim, og det ligger ikke bare i at Berlin er større.
  • Alt er gråere i Berlin. Jeg så opptil flere gule hus, og tilogmed de så grå ut.
  • Du får kjøpt øl overalt, til alle tider på døgnet, og det er billigere enn vann.
  • Det finnes ingen matbutikker. Hvertfall presterte jeg å være der i tre dager uten å se snurten av en.
  • Det er helt utrolig kaldt, og det uten at de har minusgrader engang.
  • Minibanken finnes ikke på hjørnet, den finnes i egne minibankrom, som huser omtrent 15 andre minibanker i tillegg. Og noen innskuddsmaskiner.
  • De alternative bor ikke på Svartlamon, men i okkuperte hus og campingvogner på åpne plasser. Uten vann og strøm selvfølgelig, annet enn fra solpanel og regn.
  • De har en helt utrolig grafittikultur, som forandrer seg hele tiden.

Ganske fattig by. Veldig hipp. Veldig fascinerende.

mandag 9. februar 2009

Overhørt / opplevd

Overhørt:

"Åh, er det mora di på det bildet? Jeg trodde det var Jan Eggum, jeg!"

Selvopplevd:

M: "Fyfaen, Oslo ass! Takler ikke tredve cm snø uten at hele infrastrukturen kollapser! Dette ville aldri skjedd i Trondheim, der har vi nemlig b-r-ø-y-t-e-b-i-l-e-r dersom det mot all formodning skulle falle noen snøkorn!"
Naiv østlending: "Ja, helt enig! Det er sjukt at dem ikke greier å fikse det. Hvor mye snø pleier det være i Trondheim'a?"
M: "To meter"
N.Ø (synlig imponert): "Wow!M-hm,skjønner. Da må dere jo ha sånt i orden"

søndag 1. februar 2009

Ny spalte: Soundtrack

Min teori: Det finnes alltid et soundtrack. Alt kan og bør underbygges med musikk.
Dette utvalget er først og fremst for Søndager da hodet ditt liksom har spredd seg utover og du tenker på mange veldig forskjellige ting på en gang.

Fjorden Baby!: "Karoline"
Elsk eller hat. Jeg elsker, merkelig nok.
Ola Kvernberg Trio: "Night driver"
Noen er flinkere til å spille fiolin utafor boksen enn andre.
Datarock: "Computercamp Love"
Prøv å bli kulere, liksom.
Siri Gjære: "Puzzle"
Alle trenger forbilder. Tror jeg skal skrive et brev med min peneste løkkeskrift hvor jeg ber henne om å adoptere meg.
Motif: "Bee"
Groove, groove!