Så var året over da, igjen

Den siste uka har vært en skikkelig helvetesuke, men i morgen kl 12.30 er det over. Da leverer jeg min siste eksamen og mappe før sommeren, og det er litt rart. Mitt første år på universitetet er over, og her er en liten oppsummering:

Studiepoeng opptjent: 60

Voksenpoeng: ca 1000

Band startet: 1

Sanger skrevet: ca 15

Ganger kastet ut fra forelesning: 1

CD-hyller fylt: 1, sånn høy fra IKEA

Blogger startet: 1

Kjærester anskaffet: 0

Flørter: ingen kommentar (knis)

Frivillige verv: 1 (komponist i UKErevyen, hurra!)
Støvsugere kjøpt: 1
Gamle venner som har flyttet vekk: 1
Nye venner vunnet: flere enn jeg klarer å telle
Nye venner som har flyttet: 1 (jeg kommer til å savne deg, Finn)

Frustrasjoner: mange

Gode minner: enda flere

Damn!

Jeg innrømmer det - jeg savner respons. Det finnes tre muligheter:

1) Ingen leser denne bloggen. Fair enough.
2) Dere som leser den er noen slappfisker.
3) Vi skriver faktisk så uinteressant at dere ikke finner noe å kommentere.

Om ikke annet, hvis denne bloggen har lesere, gi livstegn fra dere i kommentarfeltet:

- Synes dere grønnfargen er forjævlig? Burde vi bytte?
- Synes dere all listeskrivinga er anmassende og i lengden kjedelig? Burde vi bli tøffere i trynet? Isåfall hvordan?
- Da dere var små barn, trodde dere også at man kunne fly om man ønsket det sterkt nok og hoppet fra høye nok ting?
- Synes dere jeg jevnt over virker i overkant irritabel?

Tja. Irritert? Litt, kanskje. Jeg har...

...ny leilighet, men ikke tid til å flytte.
...ingen penger.
...så mye arbeid at jeg ikke rekker å gjøre ting skikkelig.
...ingen utsikter til mindre arbeidsmengde. Tvert imot.
...Alexander Rybak på hjernen. Fortsatt.
...møkkavær ute.

Det var dagens liste. Damn, noen er irritert.

Kunsten å ta et hint

Jeg er fullt klar over at jeg kaster stein mens jeg mest sannsynlig sitter i glasshus her, men jeg tar sjansen. Jeg er frustrert. For hva er det med disse menneskene, tilsynelatende helt normale og oppegående, men som lider av en TOTAL mangel på sosiale antenner? Er det traumer i barndommen, omsorgssvikt, kanskje mangler i kostholdet? Eller har noen bare aldri tatt seg bryet med å fortelle dem om sosiale normer?

Du som føler deg truffet (og du som ikke gjør det, men burde), her er en liten leksjon.

1. Et nikk og et smil fra en du visste hvem var en gang er ikke en invitasjon til stalking. Jada, jeg har det fint. Nei, jeg har ikke noe stort behov for å bli godt og bedre kjent, og det skal du skjønne når jeg ikke svarer på henvendelse nummer tre heller.
2. Når du kommer på som passasjer nummer to på bussen trenger du ikke nødvendigvis å sette deg ved siden av meg, særlig siden jeg har med både gitar, sekk og veske.
3. Det er ikke sånn at jo mer plass du tar opp i sittende stilling, jo mer mann er du. Det er ikke nødvendig å ha armer og bein i alle retninger, særlig ikke når det er trangt om plassen.
4. Det er heller ikke nødvendig å ha kroppskontakt med din samtalepartner. Jeg er ikke nærsynt, og hører helt fint.
5. Jeg er ikke interessert i å høre om dovanene dine. Ikke i det hele tatt faktisk, uansett hvordan avføringen pleier å se ut og hva den liknet i morges.

Håper dette kan være til nytte for noen, og til glede for resten av oss.

Stalkertendenser

Jeg, Nora, er et rimelig oppegående menneske om jeg skal si det selv. Jeg kan lese, konversere rimelig dannet (hysj Henrik) og oppfører meg stor sett pent. Det glipper likevel litt innimellom, senest på bussholdeplassen i dag. Som det tenkende mennesket jeg er satt jeg fordypet i mine egne refleksjoner mens jeg ventet, og så på alt og ingenting (les: ventet apatisk og så dumt ut i lufta). Plutselig oppfattet jeg en brå bevegelse, og ble rykket tilbake til virkeligheten. Der ventet et litt surt dameansikt, som øyeblikkelig og demonstrativt så en annen vei.
Jeg, Nora, hadde uten å vite det sittet de siste ti minuttene og sett på rumpa hennes uten å blunke.

This means vår!

Vi kaster oss nå på en bølge med forhåpentligvis hyppige oppdateringer - annenhver dag, minst. Alltid like spissformulerte, alltid like festlige.
Tilståelse: Jeg fikk egentlig bare dårlig samvittighet da jeg så at Nora hadde skrevet og at jeg ikke hadde det.

Kort liste fra ukas offisiellt siste arbeidsdag (helg er bare et borgerlig påfunn):

Tegn i tida
1) Kjolevær. Jeg er en kjolejente, Oslo har kjolevær. Derfor passer vi sammen.
2) Økende nerdefaktor. Fristen for studiesøk går ut i dag. Har man søkt? Åjada - glem alt jeg tidligere har skrevet om hvor intenst jeg hater studenter - snart skaffer jeg meg briller med to meter bred innfatning og vindusglass og seiler inn på Blindern.
3) Park! Parkgrilling, parkpilsing, parklesing, parksjekking, parkebille, parkvakt, parkliv!
4) Aleksander Rybak. Years ago, when I was younger, fant jeg ham smått sjarmerende. Pene mørke øye, vidunderbarntraumer, fele og barnlig entusiasme har en umiddelbar effekt på meg. Umiddelbar, om enn meget kortvarig. Nå er kvota mi full! Jeg vet ikke hva som bli mest uutholdelig når det kommer til hva vi kan vente oss av mediedekninga; at han vinner GP eller at han ikke gjør det?
5)< Glade mennesker. Nordmenn får det bedre om våren. Nettopp stakk en dame fra skjønnlitteraturavdeligen ett stykk gledesstrålende hode samt et brett inn på kontoret mitt og sa :"Kokosbolle? Vi har fått tonnevis fra Den Lille Kokosbollefabrikken på Sagene!" Oh, joy!
6) Jeg danser. Fyttigrisen, men jeg innrømmer det. Hver gang P3 spiller Shake it gjentar dette seg. Senest i morres, mens jeg egentlig hadde en alvorlig diskusjon med meg selv om hva jeg skulle ha på meg. Jeg danset i vei, og endte opp med den blå sommerkjolen. Ringen er slutta, can you believe it?

Kom mai du skjønne milde

I år som i fjor og så videre har det endelig blitt mai, og eksamener og fridager ser på mystisk vis ut til å bli flere og flere for hvert år (særlig eksamenene). Det gjør også de festlige anledningene, være seg konfirmasjon og nasjonaldag eller de litt mer uformelle (type Grand Prix-fest 16. mai).

Her gjelder det å kle seg for anledningen, og ekstra viktig er det på 17. mai. Alle skal vise seg fra sin beste side, og her vil jeg slå et slag for herrebunaden! Ikke et vondt ord om menn i dress altså, men det er noe ekstra med bunad. For dere som ikke er helt overbevist kan jeg komme med noen poeng her:

1. Den passer alltid, fordi den er skreddersydd (med mindre man har lagt på seg da Haakon, haha)


2. Kvaliteten er alltid bra, si nei til polyester!


3. Vitner om et stabilt sinn og fremsynthet, samt investeringsvilje


4. Ingen ser bakfull ut i bunad


5. Hvor ofte får du som mann dynge på med smykker?


6. Kjernekarpoeng i bøtter og spann


7. Hever i mange tilfeller standarden i kraft av å ikke være verken skitten eller slitt


8. Kan pantes/selges om livet går deg imot


9. Har som regel en meget flatterende fasong, rett og slett laget for å gjøre hoftene smale og skuldrene brede


10. Å sette pris på tradisjon er en skikkelig smeltefaktor.


11. Mye greiere måte å skaffe damepoeng på enn alternativene barn og hund. Bunaden kan henges vekk i skapet når man er lei.

Say yeah baby!

Nora er tilbake i bloggernes verden!

Nå er det desperat lenge siden (ok, hvertfall siden rett før påske) jeg har bidratt noe til andres adspredelse i deres travle hverdag, og jeg synes eksamenslesinga er en god unnskyldning for å ta opp unyttige vaner som blogging. For å komme tilbake i sporet tenkte jeg å starte med en liten liste, så kommer det sjekkeeksperimenter og betroelser igjen etter hvert (hold dere fast, jeg er tatt opp som komponist i UKErevyen. Der er det mange pene og spennende mennesker).

Kjipe ting i dag:
1. Eksamen. Kommer alltid litt for tidlig.
2. Bygningsarbeidere som jobber RETT utenfor vinduet på hybelen. Og ser inn.
3. Tømme kjøleskapet for mat man har glemt man hadde. Eeesj.
4. Tom lommebok og kakebegjær. Jo, for når vi snakker nemesiskaken på Ni Muser er det begjær.
5. Russ med fløyter. Jeg har bruk for hørselen min tenk.

Bra ting!
1. Kjekke musikere.
2. Ny bok på nattbordet, Tales of Beedle the Bard (jeg elsker Harry Potter-bøkene)
3. Vaniljekesam. Supergodt til bær, som dipp til frukt, eller i kake.
4. Facebook. Ingenting så egnet til å spionere på eventuelle offer for min sjarm.
5. Oppdage at man hadde penger til kake likevel!