mandag 12. juli 2010

Surfer paa kolesterolboelgen

Det gikk ikke saa bra med nederlenderne. Et helt land pakket ned de oransje loevekostymene og fake hockeysveisene og lusket slukoeret hjem. Vi syntes litt synd paa dem, men undret oss likevel mest over hvor mye tid begge lag, baade det spanske og det nederlandske hadde tilbragt rullende paa bakken, med grimaser som imiterte den stoerste smerte i ansiktet. Vi anbefalte spesielt spanjolene aa stikke hjem til mammaen sin igjen for spise empanadas eller hva de naa gjoer der nede - vaar medfoelelse fikk de i alle fall ikke.
Vi lurer likevel paa om vi skal ta deres eksempele til etterfoelgelse.

Vi inntok nemlig dagens frokost paa pannekakerestaurant. Eller: badet i fett, salt, sirup, ost, bacon, krem og hermetisk frukt. Til frokost. Au au au. Det er bare aa innta horisontalen, finne fram en bok som er god nok til at man orker bli liggende.
Tsjau.

søndag 11. juli 2010

A bicylette

Amsterdam er for tiden ganske varmt. Og svett. Og fullt av spanjoler som sier "Ooh, sorry sorry! I didn't know you were waiting for the bathroom!" Det hoerer med til historien at vi er 5 stykk paa ett bad, at klokka var 9 om morgenen og at han hadde vaert der siden 8. Lukta ikke reint naar han kom ut engang.

Oppturer:
-Vi har leid sykler. Ikke er de oransje heller, som alt annet i denne fotballgale byen. Det inkluderer haaret til en del av de vi bor med, og plasttreskoene til en av dem (laget for aa tres utenpaa dine egne).
-Vi skal se kampen paa pub her, drikke oel og rope masse.
-Rene klaer! Hurra!
-Pannekakefrokost planlagt i morgen
-Van Goghmuseet neste. Naa skal vi kjoepe solsikketrykk alle sammen.

Og til informasjon: De som vil ha postkort kan sende oss adressen i kommentarfeltet (du trenger ikke vaere registrert). Yeah!

lørdag 10. juli 2010

Om det aa ville stramme grepet rundt halsen paa en liten spanjol eller to

Konklusjon: Berlin var virkelig fint. En hel dag tilbragt med parking, pilsing og labbing paa Prenzlauer Berg. Oh joy!

Saa: Amsterdam. Hasj, prostistusjon, nusselig arkitektur og Van Gogh. Noe for alle, med andre ord.

Det mest nevneverdige med togreisen vestover var en totalsvikt i airkonditionanlegget. Total. Par dette med et reisefoelge i kupeen ellers bestaaende av en bunke halvuniformerte tyske barn paa sommerskole og et snes spanske herremenn. Sistnevnte demonstrerte absolutt mangel paa manerer og dannelse og var generelt svaert lite imponerende. Et hoydepunkt var ufrivillig flerstemt allsang av italienske 90-tallshits. Ingen av de sydlandske herrene lot seg hemme sv sviktende tilgang paa oksygen, dramatisk oekende luftfuktighet eller jeg-skal-sleppe-en-atombombe-paa-dere-blikk fra undertegnede.
Naa er vi vel inlosjert, renere og penere og absolutt i bedre humoer. Snart skal vi gaa til det skritt aa vaske klaer. De stinker nemlig.
Sneiks!

onsdag 7. juli 2010

her er:
- sjörövere
- fotball
- pene mennekser
- godt humör

Berlin!

mandag 5. juli 2010

Tæn. Vi jobber med saken.

Etter all turistvirksomheten (joda, vi bruker stygge sportssandaler) skulle vi bare bevege oss rolig mot hostellet, og der hadde vi kanskje mer flaks enn fortjent. "Hm! Lyd?" tenkte vi, gikk etter den og fant en lydprøve til Copenhagen Jazz festival. Programmet er ufattelig stort, så vi bare lukket øynene og pekte. Stor suksess. Massiv negerdame - check! Billig øl - check! Kjempesvett og superentusiastisk trommis med felles kjente og mer konserttips - check!

Til alt overmål traff vi ca en halv vennekrets som hadde vært på Roskilde ved frokosten dagen etter, uanstendig skitne, med barberte mager og ganske mye brunere enn oss. Hostellet hadde dessverre ikke ledige senger til oss en natt til, men Berlin er sikkert ålreit det og. Nå skal vi bare gå og kjøpe litt selvbruningskrem så vi matcher Ida når hun flyr inn fra Tyrkia.

søndag 4. juli 2010

Cpoenhagen, vad smugt

Det er daarlig stil aa trette folk med skildringer av reiseruter, moeter med kollektivtrafikk eller hva man spiste til middag. Jeg moette Nora i Goeteborg. Goeteborg kjente ingen sorg for oss, og vi rakk Koeben-toget med solide 2 min margin.
La oss heller ta litt statistikk.
* Vi bor i Noerrebro. Antall sinte, steinkastende poenkere sett = 0 (skuffende)
* Antall allerede omtalte amerikanere paa dannelsesreise moett = 1
* Antall fordommer om amreikanere paa dannelsesreise gjort til skamme = 2,3 (han kom rett fra et maanedlangt arbeidsopphold på Fen bondegaard på Finnskogen. Slaa den.)
* Antall amerikanske venner faatt = 1
* Antall liter ubehagelig klam svette svettet = ca 0,7
* Antall turisthotspots besoekt = 2,5

fredag 2. juli 2010

Med dette skal jeg prøve å forandre bloggen fra død husblogg til en akseptabelt morsom reiseblogg. Det ække greit, legg merke til det litt halvhjertede forsøket ovenfor. Alle, inkludert vi, trodde bloggen hadde pensjonert seg. Så viser det seg at den bare har vært på ferie. Ferien til bloggen slutter når vår begynner: vi skal på interrail!

(”Så jævlig orginalt”, tenkte du sikkert nå. ”Blogge. Også fra interrail, da”.)

Men; vi tar altså opp tråden, trenden, tralten, og fortsetter med det formidlingsarbeidet vi brenner voldsomt for hver gang vi føler oss kule og morsomme. Vi er der det skjer, når det skjer, under, over, i, mellom - alle preposisjoner egentlig.

I skrivende stund er deler av delegasjonen vår og ruller seg i gjørma på Roskilde, andre ruller seg i spa-gjørme i Hellas. Noen ruller ikke i det hele tatt, men pakker. For eksempel undertegnede. Det ser ut som Hiroshima, men er ellers riktig lovende.
Ut over snusfornuftig fottøy, diverse artikler i mikrofiber, toalettsaker i bittebittesmå flasker og miniguider tar jeg med:
- Uproporsjonalt mange plagg med blomstermønster.
- En mp3-spiller hvor filene ikke har samarbeidet nevneverdig i overføringen. Overvekten i repertoaret hviler dermed på ”Best of”-plater med artister som var kule på begynnelsen av 80-tallet.
- Et veldig flunkende nytt pass jeg har klart å grine meg til. Nuff said.
- En klokketro på at sola vil skinne, havet glitre og klokkene i Notre Dame ringe hele tiden, samt en sunn, småsjåvinistisk idé om at til og med amerikanere på Europe-trip er hyggelige folk, bare litt mindre dannede enn oss.

Jeg tror jeg trygt kan si på vegne av gruppen, som kommer til å variere en del i deltakere, at vi har gledet oss litt. Tross alt har vi aldri vært på dannelsesreise før, vi heller. Ove gikk i April så langt som til å opprette en egen facebook-gruppe og noen særs sjarmerende PDF-er vi har nerda på når livet har blitt grått og gått oss imot. Vi har til og med klart å bli enige om de grove trekkene i reiseruta:
Køben, Berlin, Amsterdam, Brussel, Paris, Nice, Budapest.
Resten blir opp til la dolce vita, la vida loca osv. Følg med – det blir spenning rundt hver sving!
Ikke minst – vil vi klare å holde ut med hverande? Kommer vi til å toge av sted i en endeløs sky av hyling og drama eller bare en passive agressive-stillhet?

Jeg kan se for meg følgende kilder til konflikt:
- M synes det er upassende med blogginnlegg med bilder av oss solbrente, fulle, som gjør teite ting. Langt mindre tekster som beskriver det nevnte. Resten synes det er toppers. M kommer til å tape denne kampen.
- Generell utmattelse, gnagsår, heteslag, og energinivå. Da kan det klikke for den beste. Unntatt Ove. Enn så lenge tror vi at Ove er snill og tålmodig som dagen er lang, og smørblid som, vel, smør. Jeg lover å skrive om det når han motbeviser dette.

Ellers er det bare å henge med. Eller bare kikke innom en gang i uka. Nå har jeg en liten liter Antibac å pakke. Over og ut så lenge.