Med dette skal jeg prøve å forandre bloggen fra død husblogg til en akseptabelt morsom reiseblogg. Det ække greit, legg merke til det litt halvhjertede forsøket ovenfor. Alle, inkludert vi, trodde bloggen hadde pensjonert seg. Så viser det seg at den bare har vært på ferie. Ferien til bloggen slutter når vår begynner: vi skal på interrail!

(”Så jævlig orginalt”, tenkte du sikkert nå. ”Blogge. Også fra interrail, da”.)

Men; vi tar altså opp tråden, trenden, tralten, og fortsetter med det formidlingsarbeidet vi brenner voldsomt for hver gang vi føler oss kule og morsomme. Vi er der det skjer, når det skjer, under, over, i, mellom - alle preposisjoner egentlig.

I skrivende stund er deler av delegasjonen vår og ruller seg i gjørma på Roskilde, andre ruller seg i spa-gjørme i Hellas. Noen ruller ikke i det hele tatt, men pakker. For eksempel undertegnede. Det ser ut som Hiroshima, men er ellers riktig lovende.
Ut over snusfornuftig fottøy, diverse artikler i mikrofiber, toalettsaker i bittebittesmå flasker og miniguider tar jeg med:
- Uproporsjonalt mange plagg med blomstermønster.
- En mp3-spiller hvor filene ikke har samarbeidet nevneverdig i overføringen. Overvekten i repertoaret hviler dermed på ”Best of”-plater med artister som var kule på begynnelsen av 80-tallet.
- Et veldig flunkende nytt pass jeg har klart å grine meg til. Nuff said.
- En klokketro på at sola vil skinne, havet glitre og klokkene i Notre Dame ringe hele tiden, samt en sunn, småsjåvinistisk idé om at til og med amerikanere på Europe-trip er hyggelige folk, bare litt mindre dannede enn oss.

Jeg tror jeg trygt kan si på vegne av gruppen, som kommer til å variere en del i deltakere, at vi har gledet oss litt. Tross alt har vi aldri vært på dannelsesreise før, vi heller. Ove gikk i April så langt som til å opprette en egen facebook-gruppe og noen særs sjarmerende PDF-er vi har nerda på når livet har blitt grått og gått oss imot. Vi har til og med klart å bli enige om de grove trekkene i reiseruta:
Køben, Berlin, Amsterdam, Brussel, Paris, Nice, Budapest.
Resten blir opp til la dolce vita, la vida loca osv. Følg med – det blir spenning rundt hver sving!
Ikke minst – vil vi klare å holde ut med hverande? Kommer vi til å toge av sted i en endeløs sky av hyling og drama eller bare en passive agressive-stillhet?

Jeg kan se for meg følgende kilder til konflikt:
- M synes det er upassende med blogginnlegg med bilder av oss solbrente, fulle, som gjør teite ting. Langt mindre tekster som beskriver det nevnte. Resten synes det er toppers. M kommer til å tape denne kampen.
- Generell utmattelse, gnagsår, heteslag, og energinivå. Da kan det klikke for den beste. Unntatt Ove. Enn så lenge tror vi at Ove er snill og tålmodig som dagen er lang, og smørblid som, vel, smør. Jeg lover å skrive om det når han motbeviser dette.

Ellers er det bare å henge med. Eller bare kikke innom en gang i uka. Nå har jeg en liten liter Antibac å pakke. Over og ut så lenge.