1.
"Zuuup", sa det. Så var visakortet borte. Borte inni minibankmaskinen på 7-11, Youngstorget. Jeg ble litt lang i maska og spurte damen i kassa; "Unnskyld, men den ekle tingesten der åt nettopp opp kortet mitt!" Hun så medfølende på meg og ba meg gå i banken.
Her her finnes to alternativer:
- Bli stressa, redd, evt klikke i vinkel og vri meg i bekymring hele veien til banken.
- Akseptere min midlertidig kortløse tilværelse og bare gå til banken.
Jeg velger det siste og ser situasjonen som et utrykk for en av de egenskapene jeg faktisk setter pris på hos meg selv: Siden jeg er vant til å forholde meg til at ting ikke går akkurat som planlagt er det nesten umulig å bringe meg ut av fatning, gjøre meg opprørt eller sint. Er stort sett løsningsorientert og svært rolig.
Også når jeg har regninger som skulle vært betalt i går. Hvis du spør andre vil de sikkert si at de blir stressa av min manglende evnen til stress.
I banken kjenner de meg igjen nå. Jeg har vært der sikkert 20 ganger de siste to månedene - alltid er det noe feil jeg må ha dem til å fikse. I dette tilfellet kan de forklare at kontoen er overtrukket fordi transaksjonene fra India har vært forsinket. Minusen i seg selv kan forklares med at jobben ikke betalte lønn sist måned.
Jeg akspterer det faktum at jeg er kortløs og pengeløs i en uke fremover, og angrer ikke det spor på at jeg brukte de siste kontantene på "Harry Potter and the Half blood prince". Det var absolutt verdt det. Terningkast 5!
2.
Jeg kom hjem fra orienten med et berg av reisegaver og et enda større berg skitne klær. Veloppdragen og huslig som jeg er vasker jeg svart og hvitt for seg, men stoler på at de andre kan vaskes sammen.
Ikke denne gangen. Alt er lilla.
Lyselilla.
Fargen kler meg svært dårlig, og jeg merker at dette gjør meg langt mer opprørt en overtrukket konto, manglende lønnsutbetaling, gjeld eller slukt visakort til sammen.
3.
Det er opp og avgjort! Det blir Blindern på meg. Nå må jeg bare finne en brilleinnftning som matcher min nye, lyselilla garderobe. Gleder meg som et lite barn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Er det ikke du selv som betaler deg lønn? Jeg tror jeg aldri i verden hadde kommet til å glemme noe sånt. Hvis du ikke vil ha de lyselilla sokkene, kan jeg ta dem=) Når kommer du til Trondheim igjen?
Det er jeg selv som skriver ut lønnssjekken der det står hvor mye jeg skal ha og når jeg skal ha det. Den tekniske utbetalinga skjer på regnskapsavdelinga. I dette tilfellet er jeg blitt et offer for fellesferien - buhu.
Jeg kommer oppover til den 7-8 august, er du der da?
Legg inn en kommentar