Etter all turistvirksomheten (joda, vi bruker stygge sportssandaler) skulle vi bare bevege oss rolig mot hostellet, og der hadde vi kanskje mer flaks enn fortjent. "Hm! Lyd?" tenkte vi, gikk etter den og fant en lydprøve til Copenhagen Jazz festival. Programmet er ufattelig stort, så vi bare lukket øynene og pekte. Stor suksess. Massiv negerdame - check! Billig øl - check! Kjempesvett og superentusiastisk trommis med felles kjente og mer konserttips - check!
Til alt overmål traff vi ca en halv vennekrets som hadde vært på Roskilde ved frokosten dagen etter, uanstendig skitne, med barberte mager og ganske mye brunere enn oss. Hostellet hadde dessverre ikke ledige senger til oss en natt til, men Berlin er sikkert ålreit det og. Nå skal vi bare gå og kjøpe litt selvbruningskrem så vi matcher Ida når hun flyr inn fra Tyrkia.
mandag 5. juli 2010
søndag 4. juli 2010
Cpoenhagen, vad smugt
Det er daarlig stil aa trette folk med skildringer av reiseruter, moeter med kollektivtrafikk eller hva man spiste til middag. Jeg moette Nora i Goeteborg. Goeteborg kjente ingen sorg for oss, og vi rakk Koeben-toget med solide 2 min margin.
La oss heller ta litt statistikk.
* Vi bor i Noerrebro. Antall sinte, steinkastende poenkere sett = 0 (skuffende)
* Antall allerede omtalte amerikanere paa dannelsesreise moett = 1
* Antall fordommer om amreikanere paa dannelsesreise gjort til skamme = 2,3 (han kom rett fra et maanedlangt arbeidsopphold på Fen bondegaard på Finnskogen. Slaa den.)
* Antall amerikanske venner faatt = 1
* Antall liter ubehagelig klam svette svettet = ca 0,7
* Antall turisthotspots besoekt = 2,5
La oss heller ta litt statistikk.
* Vi bor i Noerrebro. Antall sinte, steinkastende poenkere sett = 0 (skuffende)
* Antall allerede omtalte amerikanere paa dannelsesreise moett = 1
* Antall fordommer om amreikanere paa dannelsesreise gjort til skamme = 2,3 (han kom rett fra et maanedlangt arbeidsopphold på Fen bondegaard på Finnskogen. Slaa den.)
* Antall amerikanske venner faatt = 1
* Antall liter ubehagelig klam svette svettet = ca 0,7
* Antall turisthotspots besoekt = 2,5
fredag 2. juli 2010
Med dette skal jeg prøve å forandre bloggen fra død husblogg til en akseptabelt morsom reiseblogg. Det ække greit, legg merke til det litt halvhjertede forsøket ovenfor. Alle, inkludert vi, trodde bloggen hadde pensjonert seg. Så viser det seg at den bare har vært på ferie. Ferien til bloggen slutter når vår begynner: vi skal på interrail!
(”Så jævlig orginalt”, tenkte du sikkert nå. ”Blogge. Også fra interrail, da”.)
Men; vi tar altså opp tråden, trenden, tralten, og fortsetter med det formidlingsarbeidet vi brenner voldsomt for hver gang vi føler oss kule og morsomme. Vi er der det skjer, når det skjer, under, over, i, mellom - alle preposisjoner egentlig.
I skrivende stund er deler av delegasjonen vår og ruller seg i gjørma på Roskilde, andre ruller seg i spa-gjørme i Hellas. Noen ruller ikke i det hele tatt, men pakker. For eksempel undertegnede. Det ser ut som Hiroshima, men er ellers riktig lovende.
Ut over snusfornuftig fottøy, diverse artikler i mikrofiber, toalettsaker i bittebittesmå flasker og miniguider tar jeg med:
- Uproporsjonalt mange plagg med blomstermønster.
- En mp3-spiller hvor filene ikke har samarbeidet nevneverdig i overføringen. Overvekten i repertoaret hviler dermed på ”Best of”-plater med artister som var kule på begynnelsen av 80-tallet.
- Et veldig flunkende nytt pass jeg har klart å grine meg til. Nuff said.
- En klokketro på at sola vil skinne, havet glitre og klokkene i Notre Dame ringe hele tiden, samt en sunn, småsjåvinistisk idé om at til og med amerikanere på Europe-trip er hyggelige folk, bare litt mindre dannede enn oss.
Jeg tror jeg trygt kan si på vegne av gruppen, som kommer til å variere en del i deltakere, at vi har gledet oss litt. Tross alt har vi aldri vært på dannelsesreise før, vi heller. Ove gikk i April så langt som til å opprette en egen facebook-gruppe og noen særs sjarmerende PDF-er vi har nerda på når livet har blitt grått og gått oss imot. Vi har til og med klart å bli enige om de grove trekkene i reiseruta:
Køben, Berlin, Amsterdam, Brussel, Paris, Nice, Budapest.
Resten blir opp til la dolce vita, la vida loca osv. Følg med – det blir spenning rundt hver sving!
Ikke minst – vil vi klare å holde ut med hverande? Kommer vi til å toge av sted i en endeløs sky av hyling og drama eller bare en passive agressive-stillhet?
Jeg kan se for meg følgende kilder til konflikt:
- M synes det er upassende med blogginnlegg med bilder av oss solbrente, fulle, som gjør teite ting. Langt mindre tekster som beskriver det nevnte. Resten synes det er toppers. M kommer til å tape denne kampen.
- Generell utmattelse, gnagsår, heteslag, og energinivå. Da kan det klikke for den beste. Unntatt Ove. Enn så lenge tror vi at Ove er snill og tålmodig som dagen er lang, og smørblid som, vel, smør. Jeg lover å skrive om det når han motbeviser dette.
Ellers er det bare å henge med. Eller bare kikke innom en gang i uka. Nå har jeg en liten liter Antibac å pakke. Over og ut så lenge.
(”Så jævlig orginalt”, tenkte du sikkert nå. ”Blogge. Også fra interrail, da”.)
Men; vi tar altså opp tråden, trenden, tralten, og fortsetter med det formidlingsarbeidet vi brenner voldsomt for hver gang vi føler oss kule og morsomme. Vi er der det skjer, når det skjer, under, over, i, mellom - alle preposisjoner egentlig.
I skrivende stund er deler av delegasjonen vår og ruller seg i gjørma på Roskilde, andre ruller seg i spa-gjørme i Hellas. Noen ruller ikke i det hele tatt, men pakker. For eksempel undertegnede. Det ser ut som Hiroshima, men er ellers riktig lovende.
Ut over snusfornuftig fottøy, diverse artikler i mikrofiber, toalettsaker i bittebittesmå flasker og miniguider tar jeg med:
- Uproporsjonalt mange plagg med blomstermønster.
- En mp3-spiller hvor filene ikke har samarbeidet nevneverdig i overføringen. Overvekten i repertoaret hviler dermed på ”Best of”-plater med artister som var kule på begynnelsen av 80-tallet.
- Et veldig flunkende nytt pass jeg har klart å grine meg til. Nuff said.
- En klokketro på at sola vil skinne, havet glitre og klokkene i Notre Dame ringe hele tiden, samt en sunn, småsjåvinistisk idé om at til og med amerikanere på Europe-trip er hyggelige folk, bare litt mindre dannede enn oss.
Jeg tror jeg trygt kan si på vegne av gruppen, som kommer til å variere en del i deltakere, at vi har gledet oss litt. Tross alt har vi aldri vært på dannelsesreise før, vi heller. Ove gikk i April så langt som til å opprette en egen facebook-gruppe og noen særs sjarmerende PDF-er vi har nerda på når livet har blitt grått og gått oss imot. Vi har til og med klart å bli enige om de grove trekkene i reiseruta:
Køben, Berlin, Amsterdam, Brussel, Paris, Nice, Budapest.
Resten blir opp til la dolce vita, la vida loca osv. Følg med – det blir spenning rundt hver sving!
Ikke minst – vil vi klare å holde ut med hverande? Kommer vi til å toge av sted i en endeløs sky av hyling og drama eller bare en passive agressive-stillhet?
Jeg kan se for meg følgende kilder til konflikt:
- M synes det er upassende med blogginnlegg med bilder av oss solbrente, fulle, som gjør teite ting. Langt mindre tekster som beskriver det nevnte. Resten synes det er toppers. M kommer til å tape denne kampen.
- Generell utmattelse, gnagsår, heteslag, og energinivå. Da kan det klikke for den beste. Unntatt Ove. Enn så lenge tror vi at Ove er snill og tålmodig som dagen er lang, og smørblid som, vel, smør. Jeg lover å skrive om det når han motbeviser dette.
Ellers er det bare å henge med. Eller bare kikke innom en gang i uka. Nå har jeg en liten liter Antibac å pakke. Over og ut så lenge.
tirsdag 16. mars 2010
Hørt på bussen
Buss 44 kl 07.40 inn mot sentrum, sjåføren over anlegget:
"Jajaja dere, da ser vi et sikkert vårtegn her, vi har en motorsykkel i filen til venstre."
:D
søndag 14. mars 2010
Snøsøndag
Og så kommer Bjørn på besøk^^
torsdag 11. mars 2010
So long United Airlines.
De fleste musikere må fly før eller siden, og man skulle jo tro en hardcase var en god forsikring for at instrumentet kom frem i like mange deler som det hadde før du dro.
Alle er ikke like heldige, verken med instrumentet eller kundeservice. Før sutret man til venner og kjente, nå kan man ta igjen på Youtube. Haha!
onsdag 10. mars 2010
Bloggebloggeblogge
Ok. Lenge siden sist, jeg gir den et nytt forsøk, bloggverden here we go again!
Siden det er en stund siden sist kan vi oppdatere litt.
Nora, Ida og Ove er fortsatt hybelboere. Alle er single (her kommer det mer info). Geir har flyttet inn, vi ser ham ikke så mye. Han spiller poker og går siste semester på ind.øk-masteren sin.
Vi drikker fortsatt uanstendige mengder kaffe, støver ned og spiser is når verden går oss imot. Vi reflekterer stadig over hvem som er den beste potensielle ektemannen av Johnny Depp og George Lamb. Vi snakker i det hele tatt fortsatt mye tull. Yeah!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
