Det som tipper deg over kanten

I og jeg har utviklet et mer og mer systematisk adferdsmønster oss imellom. Vi sees ikke på dagtid, for vi står opp til forskjellig tid, jobber, strever i vei og sitter i det som tilsammen må bli vanvittig mange møter. Så når vi kommer ramlende inn døra en gang i kveldinga gjentar det samme mønsteret med like stor sikkerhet som at Obama kommer til å vinne og at vi kommer til å ta jula skikkelig på forskudd også i år (nå som det er så kaldt er det bare et spørsmål om tid før vi plutselig er innesnødde)
Mønsteret er som følger:
1) Beklager oss over hvor slitne vi er
2) Gjenforteller dagens høydepunkter, type "Den jævla bussjåføren!" og "Herregud, han er forlovet! Er det ikke forferdelig?"
3) Sklir inn i pysjbuksa
4) Tenner stearinlys
5) Spiser en alt for sein middag
6) Koker te
7) Går på jakt etter kanelboller o.l. i fryseren
8) Synker ned i kurvstolene på rommet mitt. Blir liggende til kanelbollene er tint opp.
9) Debatterer den økonomiske krisas eventuelle invirkning på kommuneøkonomien de neste åra
10) Skriver ei liste

Det var selvsagt dette med lista jeg ville fram til. Gårsdagens variant er nemlig litt mer interessant enn de som omhandler hvem vi skal gifte oss med og hvorfor.
Den tar opp det tråkige problemstillingen "Hva er det som tipper deg over kanten?"
De fleste har opplevd det: at man går fra en rimelig nøytral og fornøyd sinnstilstand til å bli nærmest suicidal av svartsindig irritasjon eller oppgitthet. Sett fra overflaten, uten noen særlig skjellig grunn. Det handler om både små og store ting. Her er lista over typiske utløsere:

- Når de spiller helt feil låt på radioen. Alt blir bare feil.
- Når ting som var viktige punkter i dagsplanen din og gjorde den logisk og grei blir avlyst på kort varsel. Møkk.
- Når det skjer tre kjipe ting i rask serie etter hverandre (eks: Lørdag: sykkelreperatøren hadde lunchpause når jeg trengte ham aller mest, konsertbillettene var utsolgt, lommeboka lå igjen hjemme da jeg skulle kjøpe trøste-øko-juice på Ultra. Det er da du ikke trenger å gå deg på en klein kjøpesenterkonsert med Thomas Brøndbo. Men joda.) Farvel harmoni.
- Når det man ikke klarer leve opp til det selvlagde tidskjemaet for morgenen. Føkk.
- Når noen krever å få oppmerksomheten din og prater høl i hodet ditt når du gjerne kunne flådd en liten dinosaur om det betydde at du slapp å kommunisere med noen.

Et lite utvalg, bare. Så kom ikke trekkende med Thomas Brøndbo om dere ser at noen er close to the edge.