Opplevd siden sist

I prøverom på klesbutikk:

Nok en håpløs flanellsskjorte. Jeg er på jakt etter den eneste ene fine, må vite. Ser på klokka og må løpe. Er rammet av akkutt dårlig humør og rekordlavt blodsukker på en gang (aner en sammenheng her).

Liten gutt (ca 3-4 år)Stikker hodet inn inder forhenget på prøverommet.

Jeg (smiler): "Øh. Hei?"

Lille gutt smiler strålende mot meg og trekker hodet tilbake som om han var en liten skilpadde.

Stikker så hodet inn en gang til. Gurgler og ler i beste lilleputtstil.

Mor(i annet prøverom): "Marius? Marius, hvor er du?"

Mor (oppdager tydeligvis poden): "Marius! Hva er det du gjør?! Slutt med det der med en eneste gang!"
(Sleper lillegutt med seg ut i butikken)
"Det der får du ALDRI gjøre igjen, hører du!? Nå får du ikke gå på ski i dag!"

Gutten begynner å hyle.

Mor: "Da får du ALDRI gå på ski om du gjør sånn, forstår du det? ALDRI!"

Gutten (i full oppløsning nå): "Jo, mammaaa, jeg viiiil gå på skiiii-iii!"


Vet ikke hvordan det var med dere, men for meg personlig måtte vel avlysning av skitur være en av de sanksjonene som faktisk ville fungert mot sin hensikt.
Også da jeg var tre år gammel.

Nei, verden forandrer seg visst. Til og med ungene er blitt rare.