Chaos is a friend of mine

La oss bare ha det klart: jeg er ingen racer på å planlegge tida mi.
Mandag kveld kommer påfallende ofte overraskende på uten at jeg har gjort hørelæreleksa til tirsdag. Jeg er heller ikke fremmed for å oppdage hva jeg skulle hatt med først når jeg kommer frem. "Å, skulle vi ha med kompendium og stemmegaffel i dag og?"
Dette har vært en kilde til irritasjon for både meg og andre i flere år, kanskje litt over gjennomsnittet. Jeg tar nemlig helst på meg alt som ser morsomt ut, alternativt gir meg skyldfølelse hvis jeg ikke gjør det. Og ligger alltid litt på etterskudd.

Nå skulle jeg vel helst prøve å forbedre meg (det har jeg jobbet med i mange år), men noe godt har det da kommet ut av min strukturløse natur. Jeg har f.eks blitt veldig flink til å be om unnskyldning, jeg later aldri som jeg er syk. Og kanskje hadde det vært best å unngå de små katastrofene i utgangspunktet, men jeg har i det minste blitt god til å takle dem.

Glemt sekken på bussen full av instrumenter og andre verdisaker sier du?
Ikke noe problem! Det er bare å ringe Team, få ringt opp bussemannen på radioen og få ham til å passe på den, så levere den på hovedkontoret, og til sist få farfar til å hente den der og gi den til meg i tide til spilletimen. Null stress.