lørdag 14. februar 2009

Do nothing 'til you hear from me (and you never will)

Jeg liker ikke valentinsdagen.
Her kunne jeg kommet med en hel rekke gode og velbrukte argumenter om en grisk handelsstand og lykkelige idioter, men det skal jeg ikke.

Jeg liker ikke valentinsdagen fordi jeg er singel.
Dette trives jeg i grunnen godt med ellers, men det er ikke fullt så stilig når ingen kan være med på byen fordi de skal feire kjærestene sine. Misforstå meg rett; jeg er ikke vilt avhengig av alkohol, ei heller grådig misunnelig på alle med kjæreste.
Men det hadde vært fint å slippe å få romantikk, hjerter og forventninger kastet etter deg, det gir meg mest lyst til å stappe det ovennevnte ned i halsen på oppfinneren. Er det virkelig nødvendig med en egen dag? Er det ikke nok med halvt-, hel- og foglarna-vet-hvor-mange-år-dager?

Send meg gjerne kort og blomster, men jeg ville satt vel så stor pris på det om det kom en vanlig tirsdag eller noe.

1 kommentar:

Torun sa...

Jeg liker heller ikke Valentinsdagen, selv om jeg har kjæreste. Og som du sikkert vet, gjør ikke han heller det. På Valentinsdagen hadde ikke jeg heller særlig mange å være med, fordi folk var med kjærestene sine, irriterende nok. Og om de ikke hadde kjærester, skulle de i det minste ha en Valentinsmiddag sånn uansett. Derfor var jeg faktisk på kino med Jan Arne. Det var flott, fordi det var 90kr for to. Burde fått med flere folk.