Folkelig? I think so.

Mange gjort et poeng ut av å fortelle meg at de ikke synes jeg er særlig folkelig. Ikke av og til, men mange ganger. Som om det var en skikkelig bra standing joke - hå nei, hun, hun er ikke mye folkelig, hun!
Som om det å som ivre etter å beskrive akkurat hvor lite folkelig andre er ikke er en sikker indikator på at man har ca hundre svin på skogen sjøl - bah! Gå hjem og vogg!
Hvis man må:
- Komme fra Østfold.
- Synes at Heidi Hauge den artisten i Norge som har mest sjel
- Spise bernaise-saus og ketsjup på all mat
- Gå med grilldress alle helgedager
- Synes at charter-Svein er kongen på haugen…
…for å ha noe som helst å stille opp med i folkelighetskonkurransen er det bætterdø flere enn meg som ligger litt tynt an.

Alt for ofte setter vi likhetstegn mellom det som er såkalt "harry" og begrepet folkelig. ”Folkelig” må jo per definisjon være noe et flertall har til felles. Jeg har tatt en grundig sjekk med SSB, faktaopplysningenes høyborg, og det viser seg at jeg og flertallet har både det ene og det andre til felles. Nevner i fleng:
- Jeg ser på Nrk-nyhetene, men ellers mye på TV2
- Foreldrene mine er ikke rike, jeg er ikke rik.
- Jeg har vært på hyttetur i år, gått litt på ski, men ikke mye.
- Karaktersnittet etter fullført videregående er på ingen måte astronomisk.
- Jeg snakker dialekt.
- Hovedarbeidsplassen min er på kontor i en privat bedrift.
- Jeg definerer meg til den politiske venstresida, i likhet med flertallet av det norske folk.
- Bruce Springsteen har, etter min mening, mye fint å komme med. Også det fra 80-tallet.
- I snitt drikker jeg i snitt tre kopper kaffe hver dag, noe mindre øl, men støtta røykeloven helhjerta da den kom. I likhet med det store flertallet.

Kilde: SSB
Come on, prove me wrong! Jeg har masse til felles med folk flest, ergo jeg er folkelig!